Historisk arkiv

Kunnskapsdepartementet vil analysere bruken og effekten av kjønnspoeng

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet mener ordningen med kjønnspoeng ved opptak til høyere utdanning ikke er i strid med likestillingsregelverket. Etter at Aune-utvalget stilte spørsmål ved bestemmelsen og praktiseringen av kjønnspoeng har departementet gjort en grundig juridisk vurdering av dette. – Vi ser likevel behov for å en gjennomgang av hvilken effekt kjønnspoeng har for å fremme likestilling, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Kjønnspoeng skal bidra til å fremme likestilling, sikre like sjanser og rettigheter og hindre diskriminering. På studier der det er 80 prosent mer av det ene kjønnet, kan det underrepresenterte kjønn få inntil to tilleggspoeng når hun eller han søker studieplass.

Kjønnspoeng er i tråd med likestillingsregelverket og Stortingets vedtak

I 2018 satte regjeringen ned et utvalg med mandat om å gjennomgå regelverket for universiteter og høyskoler. Utvalget leverte sin utredning i februar i år hvor de stiller spørsmål ved om bestemmelsen og praktiseringen av kjønnspoeng er i tråd med norsk regelverk og EUs likestillingsdirektiv.

Stortinget på sin side har gitt regjeringen klare føringer på at kjønnspoeng skal kunne brukes på utdanninger der det er 80 prosent eller mer av det motsatte kjønn.

-  Vi har konkludert med at kjønnspoeng i seg selv ikke strider mot hverken den norske likestillings- og diskrimineringsloven eller EUs likestillingsdirektiv. Regjeringen er derfor positiv til å videreføre kjønnspoeng som et mulig virkemiddel for å oppnå bedre kjønnsbalanse, sier Asheim.

Kunnskapsdepartementet vil gjennomføre en analyse av kjønnspoeng

Samtidig som Kunnskapsdepartementet slår fast at kjønnspoeng ikke er i strid med likestillingsregelverket vil det gis et oppdrag til Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning, om å gjennomføre en utredning av praksisen for bruk av kjønnspoeng og hvilken effekt de har.

- Det er fornuftig at alle tiltak og virkemidler evalueres med jevne mellomrom. Målet må være at vi har virkemidler som bidrar til å øke kjønnsbalansen i alle utdanninger, sier Asheim.

Utredningen vil bli en del av kunnskapsgrunnlaget til det offentlige utvalget regjeringen har varslet at skal settes ned som skal se på hele opptakssystemet til høyere utdanning, deriblant hvordan kjønnsbalansen kan bli bedre.

- Kjønnsdelte utdanningsvalg oppstår ikke når du blir 19 og skal velge videre utdanning. Det er mer komplisert enn som så. Det skyldes blant annet et kjønnsdelt arbeidsmarked, hva du eksponeres for tidligere i skoleløpet, holdninger hjemmefra, venner og status for å nevne noe. Derfor må vi jobbe på flere områder for å bedre kjønnsbalansen.

Kjønnspoeng i dag

  • Universiteter og høyskoler kan søke departementet om å få gi inntil to tilleggspoeng til  det underrepresenterte kjønn når hun eller han søker studieplass på et gitt studium.
  • I dag er det 126 studier ved 13 universiteter og høyskoler som benytter seg av kjønnspoeng.
  • De fleste studier gir poeng til kvinner (116) og rundt 100 av disse er treårige ingeniørutdanninger som tilbys ved 8 institusjoner.
  • Vi gjør en liten justering i bruk av kjønnspoeng på psykologi i Oslo, Bergen og Trondheim. Vi endrer det slik at tilleggspoeng til menn på psykologi også kan brukes i ordinær kvote (i opptaket i høst var det bare tilleggspoeng for de som er i primærvitnemålskvoten)