Historisk arkiv

Reduserer faren for MRSA-smitte fra folk til gris

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Landbruks- og matdepartementet har fastsatt ny forskrift som skjerper tiltakene mot antibiotikaresistente bakterier. Bonden får et større ansvar for å hindre smitte av antibiotikaresistente bakterier i grisefjøset. Alle personer som har vært steder der de kan ha blitt smittebærere av den resistente bakterien MRSA, og som skal inn i en svinebesetning, enten må gjennomgå test for å vise at de er fri denne bakterien eller bruke overtrekksklær, kirurgisk munnbind, engangshansker og hodeplagg.

– Desse antibiotikaresistente bakteriane kan smitte både frå menneske til gris og frå gris til menneske. Med dei nye reglane gjer vi eit kraftfullt tiltak for å redusere risikoen for at gris blir smitta av bønder og røktarar. Antibiotikaresistente bakteriar er ein trussel for folkehelsa, og vi må unngå at norske grisehald blir ei kjelde for resistente bakteriar i samfunnet, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale. 

Griser i binge.
Griser i binge. Foto: Torbjørn Tandberg

Mennesker smitter ofte dyr

Erfaringen fra flere år med overvåkning av smittetilstanden viser at det i Norge vanligvis er mennesker som er kilden til at smitten kommer inn i landbruket. Derfra går smitten videre til andre svinebesetninger. Derfor blir det nå stilt strengere krav til beskyttelsesutstyr i grisefjøset. 

Krav om bruk av beskyttelsesutstyr eller MRSA-test

Skal man inn i et grisefjøs, og har vært i en risikosituasjon, må man bruke beskyttelsesutstyr. Dersom man ønsker å jobbe uten utstyret, må man først teste seg for MRSA i Norge. Testen må være negativ. Hver gang man er i en ny risikosituasjon, må man teste seg på nytt for å slippe å bruke beskyttelsesutstyret. En slik test tas hos fastlegen og er gratis for alle som har vært i risikosituasjoner.

Purke med diende grisunger.
Purke med diende grisunger. Foto: Torbjørn Tandberg

Du har vært i en risikosituasjon hvis du har:

  • hatt kontakt med dyr som du visste, eller burde ha visst, var positive for antibiotikaresistente bakterier
  • besøkt eller arbeidet i husdyrbesetning i utlandet.
  • vært innlagt i helseinstitusjon, fått tannbehandling eller gjennomgått omfattende helseundersøkelse i utlandet
  • arbeidet som helsearbeider i utlandet  
  • oppholdt deg i barnehjem eller flyktningeleir i utlandet

Redusert antibiotikabruk og ingen nye tilfeller av husdyrassosiert MRSA hos gris i 2017

I perioden 2013 – 2016 ble bruken av antibiotika til kjæledyr i Norge (målt i kg.) redusert med 24 prosent. Også antibiotikabruken til matproduserende landdyr går videre ned, fra et svært lavt nivå i internasjonal sammenheng. Reduksjonen fra 2013 til 2016 var 4 prosent.

Det pågår omfattende overvåking av antibiotikaresistens i norske svinebesetninger. I 2017 ble det ikke gjort funn i norske svinebesetninger av den MRSA-stammen som har stor utbredelse i svineholdet i mange land (LA-MRSA/MRSA CC398). LA-MRSA fra gris er en viktig kilde til MRSA hos mennesker i land med stor utbredelse av denne bakterien i svineholdet.

– Det er gledeleg å sjå at den store innsatsen som blir gjort for å hindre at norske svinebesetningar blir ei kjelde til resistensproblem hjå menneske, så langt har vi lukkast, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale.