Tendensiøst fra Klassekampen

Klassekampen tar ikke med viktige faktaopplysninger som ikke passer inn i skremmebildet de forsøker å trekke opp. Norge har et velfungerende samarbeid med Russland på en rekke områder, men vi konsulterer ikke med andre land om nasjonale beslutninger knyttet til olje- og gassvirksomheten. Det gjør heller ikke Russland eller andre stater for deres respektive kontinentalsokler. 

Det hevdes i Klassekampen at Norges åpning for oljeaktivitet «helt nord» i Barentshavet har utløst protester fra russiske myndigheter. Avisen unnlater imidlertid å nevne at Barentshavet Sør ble åpnet for petroleumsaktivitet av Stortinget allerede i 1980. Gjennom mer enn tre tiår har det vært gjennomført ordinære konsesjonsrunder om lag annethvert år.   

Petroleumsvirksomheten har i takt med den teknologiske og
kunnskapsmessige utviklingen gradvis beveget seg lenger nord. 23. konsesjonsrunde, som rommer de aktuelle blokkene, er en naturlig fortsettelse av den petroleumspolitikk som har vært ført av skiftende norske regjeringer og representerer ikke noe nytt.   

Som kyststat har Norge rett til kontinentalsokkel og enerett til å utforske og utnytte ressursene på sokkelen. Norge har en enhetlig og sammenhengende sokkel fra fastlandskysten opp til, og forbi, Svalbard.  Dette ble bekreftet av anbefalingen fra Kontinentalsokkelkommisjonen i 2009. Kommisjonen er etablert i henhold til FNs havrettskonvensjon. Fordi kyststatene har enerett til å utforske og utnytte ressursene på sin del av sokkelen konsulteres ikke andre stater om slik utnyttelse. Dette gjelder like mye i Barentshavet som i Nordsjøen. 

Norges alminnelige lovgivning for kontinentalsokkelen gjelder for alle deler av norsk sokkel. Denne lovgivningen og dens system for tildeling av lisenser bygger på åpenhet, objektivitet og ikke-diskriminering. I tråd med dette har utenlandske og norske selskaper konkurrert på like fot om rettigheter på norsk sokkel gjennom en rekke konsesjonsrunder, og mange lisenser er tildelt utenlandske aktører, inkludert russiske. 

Det er ingen nyhet at Norge og Russland har ulikt syn på enkelte av Svalbardtraktatens bestemmelser. Det er korrekt som Klassekampen skriver at Russland i 2013 minnet om sitt syn i forbindelse med 22. konsesjonsrunde, utlyst av den rødgrønne regjeringen. Den russiske henvendelsen ble besvart av Norge på alminnelig måte gjennom diplomatiske kanaler. Å bruke denne utvekslingen som grunnlag for en påstand om «kald krig i nord» gir et helt misvisende bilde av situasjonen som ikke kan beskrives som annet enn en tendensiøs feilslutning.