Det norske flagget symboliserer globalisme

De siste par ukene har det vært mye debatt om flagg og jakkenåler. Jakkebråket startet fordi en rekke politikere på ytterkanten i norsk politikk, fra Frp til Rødt, reagerte på bruken av en rund nål som symboliserer FNs 17 bærekraftsmål. Redaktør Vebjørn Selbekk i Dagen har også vært kritisk. Nålen brukes av mange, inkludert flere av regjeringens medlemmer. Bærekraftsmålene er noe de fleste nordmenn kan stille seg bak, de utgjør en global enighet om å utrydde fattigdom. Hatet mot nålen har oppstått fordi den skal symbolisere overnasjonalitet og «globalisme», som en motsats til selvbestemmelse og nasjonalisme. For å bøte på denne vederstyggeligheten vil nålnekterne heller bruke det norske flagget på jakkeslaget.

Det er greit nok. Alle står fritt til å pryde sin egen jakke. Men å bruke det norske flagget som en protest mot globalisme er historieløst. Det norske flagget er nemlig et de sterkeste symbolene vi har på verdien av internasjonalt samarbeid.

Den utløsende årsaken til at Norge ble en uavhengig nasjon i 1905 var Stortingets ønske om vår egen utenrikstjeneste. Da kong Oscar II nektet å sanksjonere loven som gav Norge eget konsulatvesen, oppstod en mulighet til å gjøre Norge uavhengig. Den grep statsminister Christian Michelsen fra Bergen. Det norske flagget kunne altså heises rent og rankt fordi vi hadde et så brennende ønske om å delta på egen kjøl i det internasjonale samarbeidet. Vi ønsket globalismen velkommen og det hadde selvfølgelig en kobling til skipsfart. En egen utenrikstjeneste var best skikket til å sikre interessene knyttet til vår betydelige utenriksflåte. At det norske flagget vaier i stavnen på skip til anker i Buenos Aires, Cape Town, Dakar, Singapore og Manila er like naturlig som at det vaier på en flaggstang på Eidsvoll.

1920- og 30-tallet var preget av at globalismen tapte terreng. Manglende samarbeid mellom nasjonalstater forverret den økonomiske krisen og svekket demokratienes evne til å stoppe aggresjon fra totalitære stater. Dette kulminerte i 2. verdenskrig. Flagget ble et symbol på motstand mot nasjonalsosialismen og dens grufulle fremferd både i Norge og Europa. I maidagene for 75 år siden kunne vi igjen ta frem flagget etter fem år med okkupasjon. Det var da fredelig internasjonalt samarbeid brøt sammen at vi ble tvunget til å skjule vårt kjære norske flagg.

Grunnlaget for FN ble også lagt under krigen. Som illustrasjonen viser, var det De forente nasjoner som sammen sikret seieren. 24. oktober 1945 ble FN stiftet og Norge var en av grunnleggerne. Først og fremst fordi det var en videreutvikling av det internasjonale samarbeidet som ble startet under krigen. Men også fordi det var direkte i Norges interesse med et sterkt og forpliktende internasjonalt samarbeid.

Økt internasjonalt samarbeid har gitt Norge eventyrlige gevinster. I perioden siden 1945 har vi som samfunn hatt en sterk inntektsvekst, delvis på grunn av avtalte internasjonale kjøreregler. Fremveksten av et regelbasert system for frihandel har vært gullkantet for vår åpne økonomi. Det var også en internasjonal avtale om rettighetene til ressurser på kontinentalsokkelen som gjorde at Norge virkelig kunne sette i gang med leting og senere utvinning av olje og gass. Der vi plasserer formuen, i Statens pensjonsfond utland, er vi helt avhengige av fri kapitalflyt, samarbeid om makroøkonomisk stabilitet og tett økonomisk integrasjon for å kunne sikre maksimal avkastning på vår felles formue.

Globalismen har tjent oss godt. Derfor kan vi heise det norske flagget for internasjonalt samarbeid.