Tre nye justisråder ved EU-delegasjonen

Astrid Solhaug, Torill Myhren og Thomas Alexander Hansen er nye justisråder ved EU-delegasjonen. Schengen-samarbeidet, personvernpakken, migrasjonsspørsmål og det felles europeiske grenseovervåkingssystemet Eurosur er blant sakene de vil følge i tiden fremover.

De tre justisrådene utgjør til sammen en svært kunnskapsrik gruppe og har alle ulik bakgrunn og ulik erfaring som de tar med seg i den nye jobben.

Astrid Solhaug har tilbragt seks år i Justisdepartementet, hovedsakelig i Politiavdelingen. Hun har en mastergrad i sosiologi og har stort sett jobbet med temaer som vold i nære relasjoner, etatsstyring av politiet, radikalisering og voldelig ekstremisme. Og Solhaug er allerede godt kjent med Brussel. I fjor vinter jobbet hun nemlig fem måneder som hospitant i kabinettet til kommissær for innenrikssaker, Cecilia Malmström.

–Jeg jobbet da først og fremst med radikalisering og indre sikkerhet i EU, forteller hun.

Solhaug skal på EU-delegasjonen jobbe med å følge opp Schengen-samarbeidet, et område samtlige av justisrådene skal dekke, i tillegg til at hun vil ha hovedansvar for andre politirelaterte forhold, personvern og indre sikkerhet.

Kjenner EU
Torill Myhren er utdannet jurist og kommer fra en stilling i Internasjonalt sekretariat i Justisdepartementet.  Hun har tidligere jobbet både som nemndleder i Utlendingsnemnda, som advokat, som jurist i Utlendingsdirektoratet og som dommerfullmektig. I tillegg har hun to lengre utenlandsopphold bak seg, i Mosambik og i Nicaragua. Hun har god kjennskap til EU, selv om det er første gang hun bor i EU-hovedstaden.

–Gjennom jobben i Justisdepartementet har jeg deltatt på jevnlige møter i arbeidsgrupper i EU, så jeg er godt kjent med både EU-systemet og EU-delegasjonens arbeid, forteller hun.

Myhren skal på EU-delegasjonen ha hovedansvar for migrasjon- og flyktningerelaterte forhold og juridiske saker, i tillegg til Schengen-sakene.

Thomas Alexander Hansen kommer fra en stilling i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), hvor han har jobbet med internasjonale spørsmål knyttet til både EU, NATO og FN. I 2011 var han del av EUs sivile beredskapsteam i Tunisia og Libya, hvor han deltok i arbeidet med å hjelpe tredjelandsborgere som hadde flyktet fra Libya til Tunisia tilbake til sine respektive hjemland.

–Her på EU-delegasjonen skal jeg også dekke samfunnssikkerhet og beredskap, et område som er nytt i porteføljen til EU-delegasjonen. Området er tverrsektorielt i sin tilnærming og øker stadig i aktualitet i takt med samfunnets økende kompleksitet. Det består av mange underområder, fra styrking av sikkerheten i kritiske samfunnsfunksjoner og beskyttelse av kritisk infrastruktur til deltakelse i EUs samordningsmekanisme for sivil beredskap og krisehåndtering, sier han.

Tett samarbeid
Justisrådene er allerede godt i gang med arbeidet og har flere spennende saker å følge. De har hovedansvar på ulike områder, men skal også jobbe mye sammen.

–Nå i starten går alle tre på de samme møtene, vi holder foredrag sammen og bygger opp en felles kompetanse. Det er planen at vi i større grad skal jobbe som et team og få en felles grunnforståelse, selv om vi har hver våre kjerneområder. Alt henger sammen, og vi skal ivareta helheten. Det er svært mange grenseflater i de sakene vi jobber med, og vi har kanskje mer til felles enn det vi hadde trodd før vi startet, forteller de.

Den ferske saken om flyktningene som omkom ved Lampedusa da de prøvde å komme seg inn i Europa sjøveien, trekkes frem som et eksempel.

–Man tenker med en gang på Schengen og Frontex, men dette angår også redning og beredskap, som Thomas jobber med, håndtering av migrasjonspresset, som er Torills felt, og bekjempelse av organisert grenseoverskridende kriminalitet, som er et tema Astrid følger. Saken griper inn i alle våre kjerneområder, forteller de.

Personvernforordningen
For Solhaugs del blir lovpakken om personvern en viktig sak å følge fremover.

–Dette er en stor sak som kommer til å være viktig fremover. To lovforslag er blitt presentert og ligger nå til behandling i Rådet og Parlamentet. Det man ønsker er felles europeiske regler for personvern og håndtering av personopplysninger. De gamle generelle reglene er fra 1995, i internetts spede barndom, og trenger oppdatering, sier hun.

–Datalagringsdirektivet er også en aktuell sak. To land har klaget direktivet inn for EUs domstol og mener den bryter med EUs grunnleggende regler om rett til frihet og privatliv. Utfallet av rettssaken kan bli at datalagringsdirektivet blir ansett å være for inngripende i folks privatliv og dermed ikke lenger gyldig, forteller hun.

Det er for tiden også diskusjoner om to nye fond på justis – og innenriksfeltet, som skal inngå i EUs nye langtidsbudsjett.

–Et av disse fondene, som omhandler grenser og visum, skal Norge bidra til, og det pågår nå forhandlinger om beløp og hva pengene skal gå til, forklarer Solhaug.

Smarte grenser
Myhren tror diskusjonen rundt lovforslaget om smarte grenser vil være sentral fremover. Med forventning om en sterk økning av reisende over Schengens yttergrenser i tiden framover, ønsker EU at ny avansert teknologi skal tas i bruk for å få på plass raske og effektive grensepasseringer, samtidig som sikkerheten ved grensene skal styrkes.

–Forslaget ble lagt frem i vår og er nå under diskusjon i Rådet og Parlamentet, forteller Myhren.

Migrasjon er også et tema som vil stå høyt på dagsordenen i EU fremover.

–Dette er jo veldig aktuelt nå på grunn av det som skjedde i Lampedusa. Det som skjer i Middelhavslandene påvirker hele Europa, for vi ser at flyktningene forflytter seg nordover. Diskusjonen om grensebyrået Frontex og hva det kan gjøre, er også viktig her, og det blir nok en diskusjon fremover om hvordan Norge kan bidra mer til Frontex. Samtidig jobbes det på en rekke andre områder, som gjenbosetting, sikre returavtaler og det å få i stand samarbeid med land i sør og øst, forteller hun.

Eurosur
Hansen vil i tillegg til å følge opp saker som angår samfunnssikkerhet og beredskap, ha et spesielt øye på hva som skjer med grenseovervåkingssamarbeidet Eurosur fremover.

–Nylig ble det vedtatt i Parlamentet at 18 av EUs medlemsland, i tillegg til Norge som Schengen-land, skal ta i bruk Eurosur fra 2. desember. Deretter vil flere land følge opp i senere runder. Det knyttes forhåpninger til oppstarten som et kjærkomment supplement til den maritime grenseovervåkningen i Middelhavsområdet og til hvordan systemet kan understøtte ulike operasjoner i regi av Frontex, sier Hansen.

Han vil også følge med på utviklingen av forebyggende tiltak og beredskap mot CBRN-hendelser (chemical, biological, radiological and nuclear), et arbeid som har prioritet både hjemme og i EU.

–Etter 22.juli ble det bestemt å intensivere arbeidet med å hindre inngang av farlige stoffer. Det jobbes for tiden med en ny nasjonal strategi for dette formålet, og vi skal ha dialog med europeiske land om denne prosessen, forteller han.

Ønsker mest mulig informasjon
I tillegg til å ha mange viktige saker i porteføljen som må følges opp, håper justisrådene også å kunne følge med på saker som diskuteres i EU på andre felt enn de som er direkte Schengen-relevante.

–Det er mye som skjer på justis- og innenriksfeltet i EU som ikke er direkte Schengen-relevant, og hvor vi derfor ikke deltar på møter - for eksempel deler av det som omhandler kriminalitet, flyktninger, asyl og migrasjon. Vi er likevel veldig interesserte i å få vite hva som skjer i EU på disse feltene, ettersom det som skjer i Europa også vil få konsekvenser for Norge. Vi har høye ambisjoner om å kunne skaffe til veie mest mulig informasjon om sakene som diskuteres i EU og har derfor nå mye fokus på å bygge nettverk, sier de.

Mer informasjon:
Les mer om Norges samarbeid med EU på justisfeltet her.