Diskuterte krisen i Syria

Statssekretær Hans Brattskar i Utenriksdepartementet forteller at Norge skal fortsette sin humanitære innsats i Syria og nabolandene. Han deltok i desember på et møte om den humanitære situasjonen i Syria og nabolandene i Brussel.

Det overordnede temaet for møtet, som fant sted 18. desember, var koordinering av mulige tiltak for å håndtere krisen i Syria.

Vertskap for møtet var Europakommisjonen ved generaldirektoratet for humanitær bistand og sivil beredskap, under ledelse av kommisær Kristalina Georgieva. FN-systemet var representert på toppnivå, med ledere fra Verdens matvareprogram (UNWFP), FNs barnefond (UNICEF) og FNs sentrale humanitære samordningsenhet (UNOCHA) til stede. President for Den internasjonale Røde Kors-komiteen, Peter Maurer, var også til stede på møtet. Av tredjeland deltok blant andre USA, Canada, Australia, Japan, Sverige og Norge. 

Humanitær krise
Brattskar beskriver krisen i Syria som en av de største humanitære krisene siden andre verdenskrig.

– Her har man et land som var et mellominntektsland for tre år siden, men som nå er på full fart til å bli et fattig utviklingsland i en stor humanitær krise og med politiske utfordringer som er betydelige, sier han.

Han forteller at Norge hele veien har støttet FNs spesialutsending til Syria, Lakhdar Brahimi, og det arbeidet som har vært gjort for å få til en internasjonal konferanse i Genève. Formålet med konferansen, som holdes 22. januar, vil være å bidra til å få slutt på borgerkrigen i Syria ved å bringe sammen det syriske regimet og den syriske opposisjonen for å diskutere en overgangsregjering.

Politiske og økonomiske utfordringer
Brattskar forteller at det under møtet i Brussel var en åpen diskusjon om de politiske og økonomiske utfordringene i Syria. Et av temaene var prosessen frem mot den internasjonale humanitære giverkonferansen i Kuwait 15. januar (Kuwait II).

– FN har kommet med sin største appell noen gang, på rundt 6,4 milliarder dollar. Om man greier å oppnå dette, vil det være et stort løft for det internasjonale samfunn, sier han.

Norge er den sjette største giveren på humanitær innsats i Syria.

– Norge gjør og vil fortsette å gjøre vår del. Vi har bidratt med 105 millioner dollar i humanitær bistand i 2013, og det var et stort løft for Norge. Utfordringen nå er å få med enda flere land, og særlig da landene i Gulfen, til å bidra med store summer gjennom FN-systemet, sier han.

Et langsiktig utviklingsperspektiv
Det langsiktige utviklingsperspektivet i Syria og nabolandene var et annet viktig tema under møtet.

– Det var mye diskusjon rundt hvordan man kan tenke seg situasjonen i Syria i tiden som kommer. I tillegg diskuterte vi situasjonen i nabolandene, hvor flyktningestrømmene selvsagt er en veldig stor belastning, forteller han.

Spesielt utfordrende er situasjonen i Libanon.

– Libanon er et land med omtrent fire millioner innbyggere, som nå har mottatt en og en halv million flyktninger fra Syria. Vi kan bare tenke oss de sosiale, økonomiske og politiske problemene det medfører, sier han.

Verdensbanken opprettet nylig et flergiverfond for Libanon, som skal bistå landet med deres utfordringer.

– Norge har, som det første landet, gått inn med 30 millioner kroner i det nyopprettede fondet, forteller Brattskar.