Historisk arkiv

Innvandringsnytt nr. 8 - 1.3.2006

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

¤ Norge har svart FNs rasediskrimineringskomité i Sjølie-saken ¤ Ledigheten blant innvandrere går ned ¤ Dublin-samarbeid også mellom Norge og Danmark ¤ 4 640 200 personer bor i Norge ¤ Sverige: Utredning om diskrimineringslovgivningen

Nyhetsbrev om norsk flyktning- og integreringspolitikk



Innvandringsnytt nr. 8 - 1.3.2006 - Årgang 3 - Om norsk flyktning- og integreringspolitikk

Ønsker du å abonnere? Skriv inn e-postadresse:

Tidligere nyhetsbrev finnes på www.innvandringsnytt.no

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::


Norge har svart FNs rasediskrimineringskomité i Sjølie-saken

FNs rasediskrimineringskomité uttalte i fjor at Norge brøt forpliktelsene etter FNs rasediskrimineringskonvensjon. Høyesterett frifant Terje Sjølie etter "rasismeparagrafen" i en straffesak i 2002, etter at han i en tale kom med sterkt nedsettende og krenkende uttalelser om jøder og innvandrere. Norge har i svaret til komiteen gjort rede for hva som er gjort for at lignende utsagn for fremtiden kan bli straffet.

Komiteen anbefalte i sin uttalelse at Norge ”treffer tiltak for å sikre at uttalelser som de Sjølie fremsatte i sin tale, ikke beskyttes av ytringsfriheten i norsk rett”. Komiteen ønsket en redegjørelse fra Norge for tiltak som er gjort på bakgrunn av komiteens uttalelse.

– Vi har informert alle relevante myndigheter i Norge om uttalelsen. Etter en grundig gjennomgang av endringene i norsk regelverk, kan vi slå fast at vernet mot rasistiske ytringer er styrket de siste årene, sier statssekretær Terje Moland Pedersen i en kommentar.

I Norges svar til FN redegjøres det for:

  • Rundskrivet som Justisdepartementet sendte ut 9. desember 2005. Rundskrivet redegjorde for FN-komiteens uttalelse og endringer som har styrket vernet mot rasistiske ytringer i Norge.
  • Endring av Grunnloven § 100 om ytringsfrihet som utvider muligheten til å gripe inn mot rasistiske ytringer.
  • Endringer i straffeloven § 135 a som gir hjemmel for å straffe flere rasistiske ytringer.
  • At rasediskrimineringskonvensjonen nå er inkorporert i norsk rett.
  • Ikrafttredelsen av diskrimineringsloven som gir ytterligere beskyttelse mot rasisme.
  • Opprettelsen av det nye Likestillings- og diskrimineringsombudet, noe som vil styrke arbeidet mot rasisme.

I brevet til FNs rasediskrimineringskomité uttales det at Norge, sett i lys av endringene i loven og Grunnloven som er foretatt siden Sjølie talte på torget i Askim, er overbevist om at tilsvarende ytringer i dag vil bli straffet. Derfor er det ikke nødvendig å foreta ytterligere lovgivningstiltak.

– Norge har nå et godt vern mot rasistiske ytringer i samsvar med det vi er forpliktet til etter FNs rasediskrimineringskonvensjon, sier Moland Pedersen.

  • Rasediskrimineringskomiteens uttalelse kan leses her. (PDF)
  • Rundskrivet av 9. desember 2005 kan leses her.
  • Norges svarbrev til FN kan leses her. (PDF)

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::


Ledigheten blant innvandrere går ned

- Ledighetstallene for innvandrere går i riktig retning, men ledigheten i denne gruppen er fortsatt for høy, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.

Den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere gikk ned med 1 prosentpoeng, fra 9,4 prosent i 4. kvartal 2004 til 8,4 prosent i 4. kvartal 2005. I befolkningen ellers gikk ledigheten ned fra 3,1 til 2,6 prosent. 14 200 innvandrere var registrert ledige, det vil si at èn av fem ledige er innvandrer.

- Regjeringen vil igangsette en rekke tiltak som har som mål å tilby innvandrerne en god kvalifisering for norsk arbeidsliv og øke rekruttering og bekjempe diskriminering i arbeidslivet, sier arbeids- og inkluderingsministeren.

- Et av tiltakene er å pålegge direktørene i de heleide statlige virksomhetene å kalle inn minimum èn kvalifisert person med innvandrerbakgrunn til intervju. Jeg har bedt dem vurdere om de også vil forplikte seg til en inkluderende utforming av stillingsannonser, oppfordre personer med innvandrerbakgrunn til å søke, og sikre at kvalifikasjonskrav blir utformet, slik at det søkes etter kompetanse, ikke norsk utdanning, sier Hanssen.

- I tillegg ber vi virksomhetene vurdere om de vil forplikte seg til å sette konkrete mål for andel ansatte med innvandrerbakgrunn i virksomheten, samt på ulike ledernivå, innen gitte tidsfrister. Virksomheten skal utarbeide en plan for arbeidet, og rapportere på måloppnåelse i forhold til denne, sier statsråden.

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::


Dublin-samarbeid også mellom Norge og Danmark

Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen deltok nylig på et møte med de europeiske justis- og innenriksministrene i Brussel. I forbindelse med dette ble det avklart at Dublin-samarbeidet også vil gjelde mellom Norge og Danmark.

Justis- og innenriksrådet for den Europeiske Union godkjente en protokoll til Norges avtale med Island og det Europeiske Fellesskap om deltagelse i det såkalte Dublin-samarbeidet. Dublin-reglene sier hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som blir fremsatt i en av statene. Hovedregelen er at det landet en asylsøker først kommer til skal ha ansvaret for å behandle søknaden. Regelverket sier ikke hvordan sakene skal behandles, kun hvilken stat som er ansvarlig. Protokollen som ble godkjent, innebærer at Norge nå også vil kunne anvende Dublin-regelverket i forhold til Danmark.

- Det er åpne grenser mellom landene i Europa. Da er det lett å drive ”asylshopping” - å søke asyl i flere land etter hverandre. Dublin-samarbeidet gir prinsipper for ansvarsdeling og overføring av asylsøkere mellom landene. Siden Norge kom med i Dublin-samarbeidet, har vi sett at opp mot 30 prosent av asylsøkerne i Norge kan ha søkt asyl først i et annet Dublin-land, sier statsråd Bjarne Håkon Hanssen.

Hanssen er opptatt av at asylinstituttet ikke undergraves, og at det har troverdighet blant folk.

- Skal vi oppnå det må vi sikre oss mot misbruk av asylreglene, og vi må sørge for at asylsøkere får prøvd saken sin i ett land og ikke risikerer å bli sendt hjem uten at noe land har undersøkt beskyttelsesbehovet. Dublin-reglene bidrar både til å motvirke misbruk og dobbeltbehandling. Det gir også en garanti for at ett land i Europa alltid skal prøve beskyttelsesbehovet. Dette er en viktig rettssikkerhetsgaranti. Det er positivt at dette samarbeidet nå også gjelder i forholdet mellom Norge og Danmark, sier Bjarne Håkon Hanssen.

Protokollen vil antagelig tre i kraft 1. april 2006.

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

4 640 200 personer bor i Norge

Ved siste årsskifte var det bosatt 4 640 200 personer i Norge, og folketallet økte med 33 900 personer, eller 0,7 prosent i 2005. Dette er om lag 5 000 flere enn året før, da folketallet økte med 28 900 personer.

Sammenlignet med 2004 var det i fjor 3 700 flere innflyttinger og 1 600 færre utflyttinger, slik at flytteoverskuddet økte med 5 300 til 18 400. Polske statsborgere bidro mest til flytteoverskuddet, med 2 900 flere inn- enn utflyttinger. Deretter følger irakere, tyskere og russere, som alle hadde over 1 000 flere inn- enn utflyttinger.

Så høyt innflyttingstall fra utlandet som i 2005, vel 40 100, er tidligere registrert bare i 2002 og 1999, da det var henholdsvis 40 100 og 41 800 innflyttinger til Norge.

Les mer på www.ssb.no

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Sverige: Utredning om diskrimineringslovgivningen

Den svenske Diskrimineringskomiteen overleverte nylig sin offentlige utredning "En sammanhållen diskrimineringslagstiftning" (SOU 2006:22) til statsråd Jens Orback.

Utredningen inneholder komiteens forslag til en skjerpet og helhetlig lovgivning mot diskriminering og til en ny, sammenslått ombudsmannsmyndighet.

En sammanhållen diskrimineringslagstiftning

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Hva skjer ?

Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid ved Høgskolen i Oslo vil 2. og 3. mars 2006 arrangere en konferanse med temaet utfordringer i flerkulturell formidling.
Mer informasjon og påmelding se:
http://www.hio.no/content/view/full/41445

7. mars 2006 kl. 09.30 – 15.00
Auditoriet i R5, Akersgt. 59, Oslo
Åpen høring om åpenhet i klagesaksbehandlingen av utlendingssaker i Utlendingsnemnda (UNE).

19. mars 2006
Sted: Håndverkeren konferansesenter, Rosenkrantzgate 7 i Oslo. MIRA Ressurssenter for innvandrer og flyktningkvinner inviterer til Åpen Messe i forbindelse med avslutningen av det 3-årige prosjekt " Selvutvikling og hverdagsmestring". Arrangementet varer fra klokken 10 til 17 og det er gratis adgang for alle.
Les mer her:

Næringslivskonferansen " Større mangfold - mer verdiskaping og innovasjon" på Union Scene, Drammen internasjonale kultursenter, tirsdag 21. mars 2006 kl. 9-16. Arrangører er Rådet for Drammensregionen, Mangfold i Arbeidslivet, Gyldendal Akademisk, NHO og Drammen kommune.
Program og påmeldingsskjema

Konferanse: ”Immigration Futures” om framtidige migrasjonsstrømmer, migrasjonsmønstre og utvandringens betydning for avsenderland.
Tid og sted: 18.-19. mai 2006, Prato, Italia.
Les mer: http://www.monash.edu.au/cmo/immigrationfutures/index.html

Den 11. Internasjonale Metropolis- konferansen i Lisboa 2.-6. oktober 2006 med tema: Paths and crossroads: Moving People, Changing places.
Les mer om konferansen: http://www.ceg.ul.pt/metropolis2006/
Les mer om Metropolis: www.international.metropolis.net

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Aktuelle lenker

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Om Innvandringsnytt

Utgitt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).

Ansvarlig redaktør: Gina Lund
Redaktør: Tommy Ose, e-post:
tommy.ose@aid.dep.no

Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Postboks 8019 Dep, 0030 Oslo
Telefaks 22 24 95 48


Avslutte abonnementet? Skriv inn e-postadresse: