Behovsprøvet norskopplæring

Svar på spørsmål vedrørende behovsprøvet norskopplæring i introduksjonsordningen

Vi viser til spørsmål på e-post av 2. mai 2005 med en problemstilling vedrørende forholdet mellom rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og rett og plikt til deltakelse i introduksjonsordningen.

Spørsmålet gjelder en tenkt situasjon med en deltaker med rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap som innenfor rammen av introduksjonsprogrammet har gjennomført plikten til opplæring i henhold til introduksjonsloven § 17. I arbeid med den individuelle planen vurderer programrådgiver og lærer at deltakeren har behov for norskopplæring ut over 300 timer, men deltaker ønsker ikke det. Deltaker vil ikke søke om ytterligere opplæring. Spørsmålet her gjelder forholdet mellom bestemmelsene i introduksjonsloven §§ 4, 6 og 18 og forskrift av 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere § 5.

Et effektivt og hensiktsmessig kvalifiseringsløp forutsetter et samarbeid mellom kommunen og den enkelte deltaker, ved utforming av den enkeltes målsetting med programmet og utforming av den individuelle planen. Dette er en av de viktigste forutsetningene for motivasjon hos deltaker. I tillegg forutsetter et hensiktsmessig kvalifiseringsløp at det gjennomføres en kartlegging av deltakers bakgrunn og medbrakte kompetanse, og en vurdering av den enkeltes kompetansebehov. I dette inngår en vurdering av hvilket behov for opplæring i norsk deltaker har for å kunne nå den målsettingen han eller hun har satt seg. For mange deltakere vil en spesifisering av et mål for opplæringen i norsk inngå som en del av målsettingen i introduksjonsprogrammet.

For at medvirkningen ved utforming av den individuelle planen, og dermed også introduksjonsprogrammets målsetning for den enkelte, skal være reell, må kommunen sørge for at deltakeren får relevant informasjon og veiledning. Lovens krav om samarbeid med den enkelte innebærer imidlertid ikke at den enkelte deltaker kan stoppe prosessen med utarbeidelsen av eller revisjonen av planen. I tilfeller hvor det er uenighet mellom deltakeren og kommunen, er det kommunen som treffer beslutning om planens innhold. Dette gjelder både ved utformingen av den individuelle planen og ved justering av denne underveis. Kommunens beslutning må i slike tilfeller bygge på en god begrunnelse og dokumentasjon. Avgjørelsen skjer i form av et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Kommunens beslutning kan påklages, jf. introduksjonsloven § 21 annet ledd bokstav b.

Når det gjelder opplæring ut over 300 timer som en del av introduksjonsprogrammet må det vurderes av deltaker og kommunen i fellesskap om dette er et nødvendig tiltak for å nå målsettingen satt i den individuelle planen, jf. introduksjonsloven § 6. Introduksjonsloven § 18 annet ledd forutsetter at den enkelte søker om ytterligere opplæring ut over 300 timer. Dersom kommunen mener ytterligere opplæring er et nødvendig tiltak for å nå målsettingen i introduksjonsprogrammet og deltakeren er uenig og ikke vil søke om ytterligere opplæring, så kan kommunen ensidig bestemme at et visst antall timer skal inngå i programmet. Dersom det er uenighet om deltakerens språklige kompetansenivå, og dermed også i hvilken grad det er behov for ytterligere opplæring, kan kommunen kreve at deltakeren gjennomfører tester for å fastslå eventuelt behov for ytterligere opplæring.

Som beskrevet generelt ovenfor er det kommunen som treffer beslutning om planens innhold ved uenighet mellom kommunen og deltaker, avgjørelsen skjer i form av et enkeltvedtak med begrunnelse og eventuell dokumentasjon. Kommunens beslutning kan påklages.

Med hilsen

Ahmad Ghanizadeh e.f.
underdirektør

Hege Hov Eggen
rådgiver