Kommunal- og regionaldepartementets rundskriv H-18/05 Retningslinjer for hvem som skal gis midlertidig botilbud i mottak etter endelig avslag på søknad om asyl oppheves fra 1. februar 2006. Fra samme dato trer dette rundskrivet i kraft.

Rundskrivet her er ikke ment å gjøre materielle endringer i forhold til rundskriv H-18/05, men det gir en fyldigere innledning til tematikken.

1 Innledning

Det følger av utlendingsloven § 41a første ledd første punktum at utlending som søker asyl, skal gis tilbud om innkvartering. Med ”utlending som søker asyl” forstås:

• person som har en søknad om asyl til behandling i UDI
• person som har fått avslag på asylsøknaden hos UDI, men som har klaget over avgjørelsen til UNE og samtidig fått utsatt iverksettelse av førsteinstansens (UDIs) vedtak

Myndighetene har altså en plikt til å tilby innkvartering til denne gruppen. Denne plikten oppfylles ved at alle som søker asyl i Norge i dag får tilbud om innkvartering i statlig asylmottak.

Videre følger det av utlendingsloven § 41a første ledd annet punktum at utlending som har fått avslag på søknad om asyl, kan gis tilbud om innkvartering i påvente av utreise. Bestemmelsen pålegger med andre ord ikke myndighetene en plikt til å tilby denne gruppen innkvartering. Med ”avslag på søknad om asyl” forstås:

• avslag fra UNE
• avslag fra UDI som ikke er påklaget innen klagefristens utløp
• avslag fra UDI som er påklaget innen klagefristens utløp, men som ikke er gitt utsatt iverksettelse

Formålet med dette rundskrivet er å gi nærmere retningslinjer for hvilke persongrupper som skal få midlertidig botilbud i statlig asylmottak, til tross for avslag på søknad om asyl. Det er ikke ønskelig å gjøre vesentlige endringer i forhold til hvordan den såkalte bortfallsordningen praktiseres i dag, jf. nedenfor i punkt 2. Departementet ser imidlertid at det kan virke klargjørende å utdype adgangen til å gjøre unntak fra hovedregelen om botilbudets varighet noe. Dette vil også bidra til å sikre ensartet praksis. Rundskrivet her er ment å fylle denne oppgaven.

Personer som har fått avslag på asylsøknaden og som ikke omfattes av rundskrivet her, skal tilbys innkvartering i statlig ventemottak. Inntil et slikt ventemottak er på plass, skal alle i denne gruppen få et midlertidig botilbud i statlig asylmottak, jf. Kommunal- og regionaldepartementets brev til alle landets kommuner 17. november 2005 – Informasjon om ventemottak for utlendinger uten lovlig opphold i Norge.

2 Bakgrunn – beskrivelse av dagens ordning

Avslag på søknad om asyl innebærer at søkeren etter en individuell vurdering ikke er funnet å fylle vilkårene i utlendingsloven for å få asyl, og at det heller ikke er innvilget beskyttelse eller opphold på annet grunnlag. Personer med endelig avslag på søknad om asyl plikter å forlate landet. Dette gjelder både personer som har fått avslag i klageinstansen og personer som har fått avslag i førsteinstansen, uten at det er gitt utsatt iverksettelse på førsteinstansvedtaket inntil klageinstansens avgjørelse foreligger. I forbindelse med avslaget setter utlendingsmyndighetene en utreisefrist, normalt to til tre uker fram i tid. Personer som ikke reiser eller gjør avtale om utreise innen fristens utløp, oppholder seg ulovlig i Norge. Dersom utreisefristen oversittes, kan politiet uttransportere vedkommende med tvang.

Så lenge asylsøknaden er til behandling, får søkeren tilbud om opphold i et statlig asylmottak, jf. ovenfor. Dersom søknaden avslås, opphører botilbudet i asylmottak fra samme dato som utreisefristen satt av utlendingsmyndighetene. Denne såkalte ”bortfallsordningen” ble innført 1. januar 2004. Utgangspunktet er at kun personer som har en søknad om asyl under behandling, samt personer som har fått innvilget opphold og venter på bosetting i en kommune, skal gis botilbud i asylmottak. I praksis har det imidlertid vært gjort unntak for visse grupper som har fått avslag, selv om plikten til å forlate landet består også for disse.

For det første gjøres det unntak for barnefamilier og enslige mindreårige. Disse gruppene får bo midlertidig i statlig asylmottak etter avslag på asylsøknaden, selv etter at utreisefristen er oversittet. Videre unntas personer med avslag som søker om og blir akseptert for frivillig hjemreise med International Organization for Migration (IOM). Også personer som har fått innvilget utsatt iverksettelse av det endelige avslagsvedtaket unntas. Etter en individuell vurdering kan det også gjøres unntak på grunn av helsetilstanden. Asylsøkere hvis søknad om asyl kan kreves overført til behandling i et annet land i henhold til Dublin-samarbeidet, omfattes i det hele tatt ikke av ordningen med bortfall av botilbud i mottak.

3 Personer som fortsatt skal få midlertidig botilbud i asylmottak

Barnefamilier, enslige mindreårige, personer som samarbeider om retur, personer som har fått utsatt iverksettelse av endelig vedtak samt personer som kan dokumentere nedsatt helsetilstand, skal få tilbud om å bo midlertidig i asylmottak etter endelig avslag på asylsøknaden og fram til utreise. Plikten til å forlate landet består imidlertid fortsatt. Nedenfor følger en nærmere omtale av de ulike gruppene.

Dersom det inntrer forhold som gjør at personer med endelig avslag på asylsøknaden, som ikke lenger bor i asylmottak (eller som aldri har gjort det), faller inn under én eller flere av disse gruppene, kan han eller hun søke om midlertidig plass i mottak. Personer som bor utenfor mottak må selv ta kontakt med UDI dersom de ønsker å søke om slik plass i mottak.

3.1 Barnefamilier

Barnefamilier, det vil si personer med omsorgsansvar for barn under 18 år, samt barnet/barna, skal gis fortsatt botilbud i asylmottak etter endelig avslag på asylsøknaden.

3.2 Enslige mindreårige

”Enslige mindreårige” er fellesbetegnelsen på alle barn og unge under 18 år som kommer til landet og søker asyl uten å være i følge med foreldre eller andre voksne med foreldreansvar.

Enslige mindreårige skal gis fortsatt botilbud i asylmottak etter endelig avslag på asylsøknaden. Personer som var enslige mindreårige da de kom til Norge, men som har fylt 18 år i løpet av oppholdet, mister botilbudet i asylmottak fra den dagen de fyller 18 år.

3.3 Personer som samarbeider med IOM om retur

For å sikre en verdig hjemreise, får personer med avslag på asylsøknaden tilbud om å delta i et frivillig returprogram i regi av IOM. Personer som velger å samarbeide med IOM om akseptert retur til hjemlandet på en aktiv og troverdig måte, skal gis fortsatt botilbud i asylmottak fram til utreise.

Med ”aktivt og troverdig samarbeid” forstås at personene har samarbeidet på en slik måte at de blir akseptert og bidrar med nødvendige opplysninger for fremskaffelse av reisedokumenter. Søkere som mangler reisedokumenter vil automatisk bli bedt om å søke om dette etter instruksjoner gitt av IOM. Dersom IOM, Politiets utlendingsenhet eller UDI anser samarbeidet som utilstrekkelig, blir vedkommende ekskludert fra programmet. UDI har til enhver tid oversikt over hvilke personer som søker om og blir godkjent for IOM-programmet. Ytterligere dokumentasjon er derfor ikke nødvendig.

3.4 Personer som samarbeider med politiet om retur

Personer som har fått endelig avslag på asylsøknaden og som ikke er blitt akseptert for IOM-programmet, men som samarbeider med politiet om uttransportering, skal gis fortsatt botilbud i asylmottak. Politiets Utlendingsenhet, eventuelt lokalt politi, vil til enhver tid vite hvilke personer dette gjelder.

3.5 Personer med endelig avslag som har fått utsatt iverksettelse av vedtaket

Personer som har fått endelig avslag på søknaden om asyl kan begjære omgjøring av dette vedtaket. Samtidig kan det anmodes om utsatt iverksettelse av avslagsvedtaket. Dersom slik utsatt iverksettelse gis, skal vedkommende også få tilbud om fortsatt plass i asylmottak. Saken regnes da ikke som avsluttet, og hovedregelen om botilbud i asylmottak gjelder.

3 .6 Individuell vurdering grunnet helsetilstand og graviditet

Ordningen med bortfall av botilbud skal praktiseres fleksibelt i forhold til personer med helseproblemer. Personer som er syke skal få tilbud om opphold i asylmottak, dersom vedkommende har en akutt eller kronisk sykdom eller helsetilstanden for øvrig tilsier at vedkommende ikke bør miste botilbudet.

Det er vanskelig å gi en nærmere spesifikasjon av hvilke konkrete helseplager som skal gi rett til fortsatt opphold i asylmottak. Det må bl.a. vurderes om bortfall av botilbudet i seg selv vil kunne føre til en vesentlig svekkelse av personens helsetilstand. Det er kompetent helsepersonell som i hvert enkelt tilfelle bedømmer den enkeltes helsemessige situasjon. Vurderingen av en pasients helsetilstand er basert på individuelle medisinske vurderinger foretatt enten av allmennlege (for eksempel tilknyttet asylmottaket) eller av spesialisthelsetjenesten etter henvisning fra lege.

Eksempler på tilfeller som omfattes:

• graviditet
• psykiske lidelser
• somatisk sykdom

Personer som er syke skal få et botilbud i asylmottak inntil situasjonen eventuelt har bedret seg.

4 Dokumentasjonskrav – legeerklæring

Personer som har fått endelig avslag på asylsøknaden og som ønsker fortsatt botilbud i asylmottak grunnet egen helsetilstand, skal fremlegge gyldig dokumentasjon på helsetilstanden. Erklæring fra lege eller annet kvalifisert helsepersonell, for eksempel sykepleier tilknyttet mottaket eller liknende er gyldig dokumentasjon.

Erklæringen skal dokumentere helseplagene personen påberoper seg, og for øvrig følge det som er vanlig i andre saker av en slik karakter.

5 Utgiftsdekning – konsultasjon med helsepersonell

Personer som bor i asylmottak skal ikke selv bekoste utgifter til erklæring fra helsepersonell som nevnt under punkt 4. Personer med endelig avslag på asylsøknaden som bor utenfor asylmottak og som nå ønsker et midlertidig botilbud i mottak på grunn av egen helsetilstand, skal selv bekoste utgifter til slik erklæring.

Utgifter til konsultasjon med helsepersonell for å kunne oppfylle dokumentasjonskravet for personer som bor i mottak, skal dekkes over kapittel 690 post 21, Spesielle driftsutgifter, statlige mottak.

Med hilsen
Birgitte Ege e.f.
avdelingsdirektør

Nina Mørk
rådgiver