Vi skal bekjempe fattigdom blant barn!

Kronikk på trykk i Dagsavisen, lørdag 20.02.2006
Av barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem

Norge er et av verdens rikeste land. Likevel lanserte vi nylig et kunnskaps- og erfaringshefte om fattigdom blant barn, unge og familier. Hvorfor var det behov for det?

Fordi det i vårt rike land dessverre også finnes barn, unge og familier som på grunn av dårlig økonomi ikke kan leve et fullverdig sosialt liv og delta på lik linje med alle andre. Barnefattigdommen i velferds-Norge oppleves av mange som skamfull, frustrerende og urettferdig.

Det nye kunnskaps- og erfaringsheftet belyser forskning og erfaring om barnefattigdom. Fakta om antallet fattige barn og familier er altså viktig, men minst like viktig er kunnskapen om hva barnefattigdom bringer med seg. Barnefattigdom handler om knapphet og det å være utestengt fra sosiale arenaer og sammenhenger andre tar som en selvfølge. Å reise på ferie, delta i fritidsaktiviteter, feire fødselsdager, eller spise middag hver dag er noe de aller fleste av oss tar for gitt.

Barn og unge kan i svært liten grad påvirke og endre egne levekår. Derfor kan ikke barna vente til foreldrene kommer i jobb eller oppnår en lønn familien kan leve av. Et av forskerbidragene i heftet sier det slik : ”Barn kan ikke selv lastes for den situasjonen de er i, og de kan heller ikke gjøre noe for å endre sin sosiale situasjon”.

Vi må ta vare på sosialt ekskluderte barn og unge, og på sårbare grupper som står i fare for å utvikle fattigdomsproblemer. Derfor er det også nødvendig å sette inn ressurser på å forebygge. Barne- og likestillingsdepartementet har økt innsatsen til denne gruppen med åtte millioner kroner i 2006, og til sammen er det satt av over 31 millioner. Midlene skal benyttes til tiltak rettet mot barn, unge og familier i de 23 største byene i Norge, og spesielt i områder med store levekårsutfordringer. Det ble gitt støtte til over 100 tiltak i 2005, og vi håper på enda flere i 2006.

Barn, unge og familier utsettes for et enormt kjøpepress. Dette gjelder utstyr, klær, leker og opplevelser. Det må være frisoner for kommersiell påvirkning i barnas liv. Barnehagen og grunnskolen kan være eksempler på dette. Jeg etterlyser en debatt blant foreldre og andre voksne. Tør vi som foreldre å si nei i barnehagen, i skolen eller i idrettslaget når det legges opp til kostbare aktiviteter eller arrangementer hvor dyrt utstyr er nødvendig?

Gode fellesskapsløsninger er bra for alle, men spesielt viktig for de som står i fare for å falle utenfor. Regjeringens politiske plattform er at alle barn og unge skal ha de samme rettigheter og muligheter til utvikling - uavhengig av foreldrenes økonomi, etnisitet, utdannelse og geografisk tilhørighet. All forskning viser at land med sjenerøse velferdsordninger har langt lavere fattigdomsrater enn land med lave overføringer. Derfor mener vi at fattigdomsutfordringene best løses gjennom universelle velferdsordninger og en bred utjamningspolitikk. Lavere foreldrebetaling i barnehagene og styrket innsats i grunnskolen er to skritt i riktig retning, men våre velferdsordninger må og skal styrkes og videreutvikles ytterligere.

Regjeringen vil legge fram en egen handlingsplan mot fattigdom. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har hovedansvaret, men Barne- og likestillingsdepartementet vil selvfølgelig bidra sterkt til at barne- og ungdomsperspektivet ivaretas og følges opp.

Vi brukte forrige århundre til å bekjempe den tradisjonelle fattigdommen i Norge. La oss nå rette fokus mot marginalisering og sosial eksklusjon blant barn og unge. Jeg brenner for at alle barn og unge skal sikres gode og trygge oppvekst- og levekår. Vi må kjempe hardt for å komme barnefattigdommen til livs. Det er en kamp vi vil ta!