Statssekretær Krishna Chudasama, Barne- og likestillingsdepartementet

Åpningsinnlegg på styrelederskolen

Moss, 21. mars 2006

Takk for invitasjonen og dette meget gode initiativet fra Institutt for Bedriftsutvikling og Østfolds Bedriftsrådgivning.

Ja, det gleder meg at det fokuseres på kvinner som styreledere og styremedlemmer på deres vårseminar.

Som kvinne og Arbeiderpartipolitiker er jeg opptatt av likebehandling og rettferdighet. Fremdeles er det slik i et av verdens mest likestilte land, at menn er nesten enerådende på toppene i næringslivet, både når det gjelder topplederstillinger og styreverv. Det er derfor veldig positivt at Styrelederskolen setter fokus på kvinners rolle i styrearbeidet, og særlig styreleders rolle.

Jeg skal snakke om fordeling av makt i private bedrifters styrerom – nemlig lovendringen vi nettopp har satt i kraft om kjønnsbalansen i ASA-styrene. Jeg er veldig stolt av at Norge er det første og hittil eneste landet i verden som har gjort en slik lovendring i forhold til privat sektor, og håper at det kan inspirere andre!

Uten at vi får flere kvinner i ledelse og i styrerommene og flere menn i omsorgs- og pedagogyrkene når vi ikke målet om et likestilt samfunn. Det betyr at vi skal ha både et manns-, kvinne- og mangfoldsperspektiv når vi drøfter makt – makt i relasjoner og makt på alle samfunnsområder i det offentlige rom.

Som dere vet, trådte loven om kjønnsrepresentasjon i styrene i de privateide allmennaksjeselskapene i kraft 1. januar 2006. Det har vært en lang prosess!

La meg si litt om historikken om nye loven - hva som har skjedd?

…. Allerede på begynnelsen av 1990-årene begynte diskusjonen om kjønnsbalansen blant næringslivstoppene.

1. I 1999 ble forslaget om kjønnsrepresentasjon i styrer i offentlig og privat sektor utarbeidet av Bondevikregjeringen

2. I 2001 sendte den forrige Stoltenbergregjeringen ut et bearbeidet høringsforslag

3. I 2002 gikk tidligere Regjering ut offentlig og annonserte at lovforslaget ville komme

4. I 2003 vedtok et bredt flertall i Stortinget loven, bare FrP stemte i mot.

5. For å komme næringslivet i møte, foreslo Bondevikregjeringen at loven ikke skulle tre i kraft hvis næringslivet greide å oppfylle kravet om kjønnsrepresentasjon frivillig innen 1. juli 2005.

6. Loven var en såkalt sovende lov – ASAene fikk to år på seg til frivillig å rekruttere kvinner til styrerommene innen sommeren 2005. Tallene fra 1. juli viste at bare 15,5 prosent av de faste styremedlemmene i norske allmennaksjeselskaper var kvinner. Hvis vi telte med vararepresentanter også, var kvinneandelen 17 prosent. Det var bare 13 prosent som oppfylte lovens krav til kjønnsrepresentasjon!

7. Noen skjønte det og gjorde godt arbeid, andre strittet i mot og satset på at politikerne ville gjøre full retrett. Noe av det første vi gjorde da vi overtok regjeringsmakten, var derfor å få satt regelverket i kraft, og det skjedde altså 1. januar i år.

Statsråden vår kan love dere: Det blir ingen retrett!

Nå har den totale kvinneandelen økt fra skarve 7 prosent til 17 prosent på 2 år. Tror dere at det hadde skjedd uten loven som pressmiddel?

Nei, så godtroende kan ingen være i dagens samfunn. Uten loven som pressmiddel tviler jeg på at menn frivillig ville overlatt maktposisjonene til sine medsøstre?

De fleste næringslivstopper og politikere er klare på at de synes det er positivt med flere kvinner i toppledelse og styrer. Uenigheten gjelder hvordan vi skal få oppfylt dette målet. Motstanden mot å lovfeste krav om kjønnsrepresentasjon, har vært stor.

Gjennom alle disse årene har det vært en heftig debatt om regelen, og motstanden i næringslivet har vært stor. :

1. Kvotering er utrettferdig!

Jeg vil heller spørre, er det rettferdig at kvinners kompetanse blir ignorert og oversett? At menn blir foretrukket framfor like godt eller bedre kvalifiserte kvinner?

Selv om jeg ikke tror at det nødvendigvis er slik at menn bevisst holder kvinner utenfor, er jo det som i praksis skjer i dag, at menn kvoterer andre menn inn i styrerommene. Er det rettferdig?

Når verden går for sakte i riktig retning, må vi politikere ta grep for å få demokratiet og samfunnet til å fungere bedre. Noen mener at det vil gå seg til, bare vi tar tiden til hjelp. Det tror ikke jeg. Kvinneandelen i styrene har ligget lavt i mange, mange år, uten tegn til forbedring – før trusselen om lovkrav kom.

2. Kvotering går på bekostning av kvalitet!

Dette er en ganske provoserende påstand når vi vet at kvinner er i flertall på universitetene; at det er meget kvalifiserte kvinner i norsk næringsliv og statsapparat i dag og sikkert i denne forsamlingen også! . Det har vært mange kompetente kvinner å ta av i årevis uten at det har ført til flere kvinner i styrene. Nå er vi ferdige med å vente – nå er det handling som gjelder!

Dette er en utfordring til næringslivet om å tørre å tenke nytt og videre i forhold til kompetanse.

Noen har også hevdet at kvinner ikke vil. Det stemmer ikke. Ulike undersøkelser viser at mange kvinner ønsker styreposisjoner. Men hittil har situasjonen vært at mekanismer i næringslivet hindrer kvinner i å nå til topps – de stanger i glasstaket. Et demokratisk og likestilt samfunn kan ikke være bekjent av å la tradisjon og kultur stoppe dyktige mennesker som vil opp og fram. Vi har nå tatt grep for å få slutt på dette.

For noen er kvotering mer eller mindre uspiselig. For Regjeringen er det imidlertid viktigst å se realiteten i øynene. Vi synes selvfølgelig også at det beste hadde vært om næringslivet selv rekrutterte kvinner inn i styrene. Men når kvinneandelen er uforandret i tiår etter tiår, må noe gjøres.

Og jeg vil understreke at for meg så er rettferdighetsaspektet den viktigste grunnen til lovkrav om kjønnsrepresentasjon i styrer. Selv om enkelte undersøkelser viser at kvinner i toppledelse også styrker bedriftene økonomisk, er ikke det avgjørende. Jeg tror ikke at kvinner er flinkere enn menn. Men med rettferdighet og likestilling som grunnverdier, er det klart at alle dyktige mennesker må ha den samme muligheten til å få slike posisjoner, uavhengig av kjønn, etnisitet, legning, religion og fysiske handikap. Dette er også fremhevet i Soria Moria-erklæringen. Mangfold er et gode i seg selv, uavhengig av eventuell økonomisk gevinst. Når det er sagt, vil jeg også si at jeg tror økt mangfold vil bidra til større fleksibilitet, mer innovasjon og bedre omstillingsevne, noe som er viktige egenskaper i vår tids økonomiske landskap.

Når det gjelder de privateide allmennaksjeselskapene, er bestemmelsen om kjønnsrepresentasjon tatt inn i (paragraf 6-11 a) i allmennaksjeloven, og ikke i likestillingsloven som mange tror. Denne loven stiller krav til sammensetning av styret. Kravet om kjønnsrepresentasjon passer naturlig inn blant disse kravene.

Allmennaksjelovens alminnelige sanksjonssystem er at tingretten skal oppløse et selskap som ikke har et styre som fyller lovens krav.

1. lovens krav til antall styremedlemmer og

2. kravet om at halvparten av styret skal være bosatt innen EØS-området.

3. kravet om å ha daglig leder og revisor.

4. kravet om 40 % kvinner i styrerommene.

Systemet innebærer at et selskap som ikke har meldt til Foretaksregisteret et styre som fyller lovens krav, etter diverse varsler, skal tvangsoppløses av tingretten

Er det noe som har vært grundig debattert i året som gikk, så er det dette med sanksjoner. Det virker som om mange tror at det med tvangsoppløsning er noe politikerne har funnet på for virkelig å sette makt bak likestillingskravet. Det er helt feil. Tvangsoppløsning har faktisk vært en del av sanksjonssystemet i norsk aksjelovgivning siden 1977, altså i nesten 30 år. Noe ramaskrik har det imidlertid ikke vært – før nå. Så vidt vi vet er det faktisk ingen oppegående, aktive selskaper med evne og vilje til å drive videre, som har blitt tvangsoppløst hittil.

Nå er det ikke opp til meg å mene noe om hva som er den mest hensiktsmessige sanksjonsformen i norsk selskapsrett, men jeg er opptatt av at det skal være den samme sanksjonen for brudd på kravet om kjønnsrepresentasjon i styrer som for andre brudd på lovens krav til styrer. Det ville være veldig uheldig om kravet til kjønnsrepresentasjon skulle behandles annerledes enn andre krav. Lovens krav til styrene er der fordi vi vil sikre at styrene fungerer best mulig. Vi mener at mangfold er viktig for at styrene skal fungere optimalt, og da er det ingen grunn til å ha andre sanksjoner for dette kravet.

Ved å ha et styre som speiler mangfoldet i samfunnet får selskapet et konkurransefortrinn i et komplekst og sammensatt marked. Hvorfor ikke se på dette som en mulighet? Det er på tide å avlive alle mytene.

Alle de ASA som har klart dette til i dag har innsett at de ikke vil risikere å tape omdømme, salg og markedsposisjoner. De har innsett at det er dårlig ressursutnyttelse å bare utnytte halvparten av landets ressurser. Slike selskaper er gode forbilder.

Dessuten er det mer en nok dyktige kvinner å ta av, så ingen selskaper trenger å stille seg i en situasjon der de blir tvangsoppløst fordi de ikke oppfyller kravet om kjønnsrepresentasjon i styret.

Når det gjelder andelen kvinnelige styreledere, ser det dystert ut. 1. januar var bare 2 prosent av styrelederne kvinner. Styrelederens rolle er viktig. Hans eller hennes lederstil har mye å si for samarbeidsklimaet og beslutningsprosessene i styret. Det er en stor fordel at styrelederen evner å skape et godt arbeidsmiljø der alle kommer til orde og der alles kompetanse blir utnyttet fullt ut. Jeg vil oppfordre alle styreledere til å være seg sitt ansvar bevisst når et mannsdominert styre endelig får sitt første kvinnelige styremedlem!

Hvis noen synes det er vanskelig å finne kvinner til sine styrer eller lederstillinger, kan jeg nevne noen databaser som bør kunne lette arbeidet deres. Først har vi Kvinnebasen.no, som drives av Aetat. Over 3 500 kvinner er registrert der. Så har vi to databaser som ligger på adressen nyttstyremedlem.no. Dette er et samarbeid mellom Innovasjon Norge og NHO. I Innovasjon Norges base finner man over 1000 navn, både kvinner og menn. Felles for dem er at de har gjennomgått et opplæringsprogram. I NHOs Female Future-database finner man bare kvinner som har gjennomført Female Futures talentprogram. For å kunne søke i denne databasen må du ta kontakt med NHO for å få brukernavn og passord. Jeg må også nevne Juristforbundets ferske database. Den ble opprettet i slutten av januar og allerede har 650 kvinnelige jurister som ønsker styre- eller lederoppgaver registrert seg.

Da gjenstår det bare for meg å ønske dere lykke til med dette 3-dagers seminaret. Jeg håper og tror at opplegget vil føre til enda dyktigere styreledere – til nytte og glede for norsk næringsliv!

Takk for oppmerksomhet!