Historisk arkiv

Åpningstale ved seminaret "SAMMENomBRUDDET"

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Barne- og likestillingsdepartementet

av statssekretær Krishna Chudasama

Statssekretær Krishna Chudasama, Barne- og likestillingsdepartementet

Åpningstale ved seminaret "SAMMENomBRUDDET"

Bergen14. september 2006

Sjekkes mot fremførelse!

Hei alle sammen og god morgen!

Tusen takk for invitasjonen til å åpne dette viktige fagseminaret med temaet SAMMENomBRUDDET.

Antall samlivsbrudd og skilsmisser er høyt. Det er mange som gjennomgår et samlivsbrudd. Ikke minst veldig mange barn blir berørt av foreldrenes samlivsbrudd. Felles barn innebærer at paret aldri blir helt ferdig med hverandre. Som foreldre må de fortsette å samarbeide også etter et samlivsbrudd. Dessverre ender det i en del tilfeller med opprivende, vanskelige og langvarige konflikter.

Et samlivsbrudd vil gjennomgående være vondt og vanskelig for barna. Vi vet likevel fra forskning at når foreldrene klarer å samarbeide, så klarer barna seg bra. Noe av det verste barna opplever, er å bli utsatt for opprivende konflikter mellom de to menneskene de er nærmest knyttet til. At foreldrene klarer å samarbeide, vil derfor være av uvurderlig betydning for barna. For mor og far er det også viktig at de fortsatt kan støtte hverandre i foreldrerollen. Derfor er det viktig å sette fokus på foreldresamarbeidet, slik det gjøres her i dag. Det er viktig å ha med et kjønnsanalytisk perspektiv når man lytter til foreldrene, ofte har menn og kvinner ulike ståsteder mht. roller og ansvar. Regjeringen er opptatt av, og støtter, frivillig privat initiativ som supplement til det offentlige hjelpetilbudet for delte familier i konflikt. Og seminarer som dette er veldig viktige bidrag.

Bred gjennomgang av barneloven

Statsråden har gitt uttrykk for bekymring for det høye konfliktnivået i saker der barn er involvert, og reiser spørsmål om vi som samfunn håndterer dette godt nok? Regjeringen vil i denne fireårsperioden foreta en bred gjennomgang av barneloven. Målsettingen vil være å sikre at barn får mulighet til å opprettholde og utvikle et godt forhold til begge sine foreldre selv om de lever hver for seg. Regelverket må i størst mulig grad legge til rette for å redusere konfliktnivået og bedre samarbeidet mellom foreldrene. Fedre og mødre må gjensidig akseptere hverandres omsorgsevne, og felles barns behov for kontakt med begge foreldre. Samværsnorm og delt bosted etter samlivsbrudd er tema vi må være villige til å diskutere i den sammenheng. Jeg vil understreke at det er bred enighet om at det er hensynet til barnets beste som er viktigst, og dette må legges til grunn. Så får vi diskutere hva som er barnets beste, ut i fra dette utgangspunktet.

Evaluering av nye saksbehandlingsregler

Vi vil også evaluere de nye saksbehandlingsreglene i barnefordelingssaker som ble innført i 2004. De nye reglene innebærer blant annet at dommeren kan la seg bistå av barnefaglige kompetente personer på en mer målrettet måte, for å bidra til avtaleløsninger mellom foreldrene. Enighet mellom foreldrene vil, i motsetning til en langvarig tvist for domstolene, kunne virke konfliktdempende og gi bedre grobunn for det framtidige samarbeidet mellom foreldrene. Evaluering skal vise om hensynet til barnets beste blir ivaretatt på en god måte.

Bidragsmeldingen

Samlivsbrudd handler også om økonomi. Og økonomi kan være en kilde til konflikt. I forbindelse med vedtakelsen av de nye bidragsreglene som trådte i kraft høsten 2003, ba Stortinget om å få foretatt en løpende evaluering av de nye reglene. Regjeringen vil legge fram en egen stortingsmelding som drøfter erfaringene med det nye regelverket for Stortinget, innen utgangen av 2006.

Bidragsreformen er en stor reform, og ett av målene var større likestilling mellom foreldrene. Mor og far er både omsorgspersoner og forsørgere, og regelverket tar utgangspunkt i at de skal være likestilte i disse rollene. Reglene om fradrag for samvær i bidraget er et uttrykk for at det er svært viktig at barna har god kontakt med begge foreldrene etter et samlivsbrudd.

Ved gjennomgangen av regelverket vil vi drøfte hvordan nytt regelverk virker inn på konfliktene rundt samlivsbruddet, og om det å synliggjøre økonomien knyttet til samvær fører til flere konflikter i familiene. De endringene og tilpasningene vi drøfter i meldingen har hele tiden et lavere konfliktnivå som ett mål.

Familievernet og samarbeid med tilgrensende tjenester

Familievernet gjør en betydelig innsats, både før, under og etter et samlivsbrudd. Jeg kan blant annet nevne samlivskurs, mekling, tilbud til familier med spesielle behov, og rådgivning i forbindelse med foreldresamarbeid. Når det gjelder mekling vil jeg nevne at Regjeringen har et mål om tilbud om mekling innenfor to timers reiseavstand og ventetid som ikke overstiger tre uker. Fra 2007 blir også meklingsordningen mer fleksibel og bedre tilpasset de enkelte sakene, slik at det brukes mindre tid på foreldre som ikke har utbytte av meklingen, og mer tid på foreldre med store konflikter. Videre har vi utlyst et flerårig prosjekt for å utvikle meklingsmetodikk for de særlige konfliktfylte sakene.

I denne sammenheng vil jeg også gjerne framheve samarbeidet mellom familievernet og barnevern og tilgrensede tjenester. Om det er viktig at foreldrene samarbeider, er det også viktig med samarbeid innenfor det offentlige hjelpeapparat, og mellom det offentlige og private. Det prøves ut samarbeid der familievernkontorer og fagteam er samlokalisert. Det gis økonomisk støtte til et samarbeidsprosjekt mellom familievern og barnevern i region Vest. Det er også tatt skritt for utprøving av samarbeidsmodeller mellom krisesentrene og familievern/barnevern, slik at den barnefaglige kompetansen på krisesentrene styrkes. Familievernet bør arbeide mest mulig forebyggende.

Vold, overgrep med mer

Konflikter kan være av en så alvorlig art at det kan være det beste for barnet at kontakten med den ene av foreldrene begrenses, og hvor et godt samarbeid mellom foreldrene ikke er mulig. Det kan dreie seg om vold, overgrep, rusproblemer, alvorlige personlighetsavvik eller andre alvorlige forhold. I april i år trådte i kraft endringer i barneloven for å gi barn bedre beskyttelse i slike saker.

I slike saker kan det være nødvendig med tradisjonell sakkyndig utredning, hovedforhandling og dom. Departementet arrangerte i november 2005 kurs for dommere, advokater og sakkyndige om skadevirkninger av vold og overgrep, herunder de store skadevirkningene det kan medføre for barn å være vitne til vold, og håndtering av barnefordelingssaker hvor det er mistanke om slike forhold. Det er behov for fortsatt kompetanseheving ved domstolene om overgrep og vold mot barn. Vi har derfor igangsatt arbeidet for å få utarbeidet skriftlig veiledningsmateriale for dommere, sakkyndige og advokater om dette vanskelige tema.

Konflikter mellom foreldrene kan også bli så langvarige og store i seg selv, at det i lengden ikke er forsvarlig å la barn leve i det spenningsfeltet som oppstår. Det kan være behov for å involvere barnevernet, og det kan være behov for psykisk helsehjelp og annen hjelp. Da er det igjen viktig med samarbeidet mellom flere instanser, som også er representert her i salen i dag.

Avslutning

Målet vårt må gjennomgående være å jobbe for et best mulig samarbeid mellom foreldrene, til beste for barnet. Dette gjelder under samlivet, og etter et eventuelt brudd.

Regjeringen arbeider for likestilling på alle områder i samfunnet. En bedre fordeling mellom kjønnene av omsorgsoppgavene i hjemmet, kan føre til større forståelse av hverandre som omsorgspersoner, og også til mindre konflikter. Det kan øke sjansen for et godt og varig samliv. Et viktig virkemiddel er fedrekvoten i fødselspengeordningen, som ble utvidet til seks uker 1. juli i år. Regjeringen vil øke denne til 10 uker. Der samlivsbrudd ikke er til å unngå, kan god fordeling av omsorgsansvaret under samlivet legge grunnlag for et fortsatt godt samarbeid om foreldrerollen.

Jeg vil i den sammenheng også nevne at det skal fremmes en egen stortingsmelding om menn og likestilling i den kommende fireårsperioden, der foreldreskap, fedreskap og mannsrollen vil bli drøftet bredt.

Det er behov for mer kunnskap og kompetanseheving om hva som kan gjøres for å dempe konflikter mellom foreldre i delte familier, og hvordan samarbeidet kan styrkes til beste for barnet, og for alle parter. Det vil også Regjeringen fortsatt satse på.

Jeg vil avslutte med å gratulere arrangøren ”Støttegrupper etter samlivsbrudd med tiårsdagen! Takk for meg, og lykke til med seminaret!