Det gode arbeidsliv

Uformelt ministermøte i Berlin 18.-20. januar med tema det gode arbeidsliv
Bakgrunn for valg av tema og tyske prioriteringer
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen deltar.

 
Hovedpunkt:
Temaet for det uformelle ministermøtet under det tyske formannskapet er Good Work, eller Det gode arbeidsliv om man vil. Det må sies å være et svært bredt og altomfattende tema. Graver man litt dypere inn i materien er det likevel arbeidsrett og da særlig økningen i atypiske arbeidsforhold og de demografiske utfordringer som står i fokus. Her står flere kvinner og eldre i arbeidslivet og balansegangen mellom jobb og familieliv sentralt. Flexicuritydebatten - et passe fleksibelt arbeidsliv kombinert med sosial/økonomisk trygghet - går som en rød tråd gjennom møtet, men er likevel mindre fremtredende enn under det finske og det østerrikske formannskapet.    

Spørsmål til diskusjon:
Ministrene bes om å diskutere fire hovedspørsmål innenfor temaet Det gode arbeidsliv. For det første om hvordan det enkelte land og EU som aktør kan bidra positivt til problemstillinger knyttet til lønnsfastsettelse, arbeidstakernes rettigheter, HMS og familievennlige ansettelsesforhold- /kontrakter.

For det andre om landene trenger flere bindende målsettinger innenfor arbeidsområdet (må ses i sammenheng med målene i Lisboa og sysselsettingsstrategien) – altså om det trengs flere eller færre mål (og lovgivning?) på EU-nivå.

For det tredje fokuseres det på atypiske arbeidsforhold (ikke-faste kontrakter) og hvordan dette påvirker arbeidstakernes motivasjon, læringsevne og forholdet til ledelsen på arbeidsplassen. Det siste spørsmålet er knyttet til hvilke rettigheter og goder midlertidig ansatte bør ha.   

Kommentar:
Det gode arbeidsliv – et nytt begrep på gammelt innhold? Er det man i 2006 kalte flexicurity (Østerrike) eller kvalitet i arbeidet (Finland) nå omdøpt til det gode arbeidsliv? Uansett de semantiske øvelsene er temaene som tas opp både en klassisk harmoniseringsdebatt og en debatt om den ”beste” sosiale modellen:
-         hvilken modell(er) er best for å sikre/øke sysselsetting kombinert med et sosialt sikkerhetsnett?
-         bør det være mindre eller mer lovgivning og/eller målsettinger på europeisk nivå eller skal mer overlates til det enkelte land ?
-         bør faste ansettelser være normen, eller er korttidskontrakter et gode som fremmer økonomisk vekst og sysselsetting?

Dette formannskapet vil nok lide av at man ikke har funnet en løsning på arbeidstidsdirektivet, og at Kommisjonen har varslet sak mot 23 land mht. brudd på de nåværende og stadig ureviderte bestemmelsene om arbeidstid. Dette blokkerer, eller i hvert fall overskygger, all annen eventuell ny lovgivning på området. Tyskland har sagt de ikke vil komme med nye forslag for å finne en løsning på direktivet (siden det har vært prøvd uten hell av de fem forrige formannskapene). Det gjenstår å se om dette uformelle møtet kan løse opp en tilsynelatende uoppløselig knute – det må være en dårlig skjult ambisjon med møtet.

Videre må de demografiske utfordringer EU står overfor omsettes til praktisk politikk. Familievennlig politikk, aktiv seniorpolitikk, tiltak for å få flere kvinner ut i arbeidslivet osv. er i hovedsak nasjonale ansvarsområder. Spørsmålet er likevel hvordan man kan lage målsettinger på europeisk nivå ved å revidere eller konkretisere målene i den europeiske sysselsettingsstrategien slik at tiltak mot eldrebølgen blir mer enn bare ord.    
 
Veien videre:
Hoveddokumentene – og problemstillinger knyttet til dette møtet – er Kommisjonens grønnbok på arbeidsrett fra november 2006 og Kommisjonens meddelelse om demografiske utfordringer fra oktober 2006.

Grønnbok på arbeidsrett har en høringsfrist 31. mars. Selv om det er uvisst om Kommisjonen vil foreslå ny eller revidert lovgivning på grunnlag av landendes og partenes reaksjoner, er det allerede på det rene at appetitten på å diskutere ny felleskapslovgivning innenfor arbeidsretten er svært liten -bortsett fra i Sør-Europa.

Et dokument om prinsipper for flexicurity er varslet i juni 2007. Dokumentet vil bare inneholde ikke-bindende retningslinjer og gode eksempler på det som anses å være god kombinasjon av fleksibilitet og sikkerhet. Allerede nå snakkes det om at dokumentet ikke vil foreslå én modell – men snarere tre-fire regionale modeller.

Problemstillingene knyttet til EUs demografiske utfordringer vil i første omgang bli konkretisert ved utvikling av nye sysselsettingsretningslinjer for 2007. Inkludering av unge og marginale grupper i arbeidslivet er en prioritet for Tyskland. Retningslinjene forventes vedtatt på ministermøtet i 22. februar 2007. Videre vil det være et tema for EUs toppmøte (Lisboa-toppmøtet viet til økonomisk vekst og sysselsetting) i mars. Men sysselsettingspolitikk er i hovedsak et nasjonalt anliggende – selv om målsettingene er aldri så alleuropeiske.   

Tyske prioriteringer – og utfordringer:
Det er stilt spørsmålstegn ved hvor ambisiøst tyskernes program er innenfor arbeids- og sosialfeltet. Det er kanskje litt urettferdig siden det er Kommisjonen som initierer ny lovgivning. Siden Kommissær Spidla overtok i november 2004, har DG Employment & Social Affairs kun kommet med ett eneste lovgivningsforslag (flyttbare tilleggspensjoner som ikke dekkes gjennom Folketrygden). Arbeidstidsdirektivet står i stampe og Kommisjonen er i villrede om hvordan den skal gå videre med saken.

Samtidig venter Brussel på Kommisjonens oppsummering av høringen om arbeidsrett (og evt. nye forslag) og på en utredning om flexicurity. Alt dette ventes først helt på tampen av det tyske formannskapet – og gir dermed tyskerne lite nytt å jobbe med.   

En av Tysklands hovedprioriteringer i formannskapsperioden er Better regulation, det vil si sanering av unødvendige eller sovende lover, samt regler som vil redusere byråkrati og administrative byrder. Dette skal bidra til bedre rammebetingelser for næringslivet som igjen vil ha positive ringvirkninger for jobbskaping, økonomisk vekst og sysselsetting. 

”Det gode arbeidslivet” skal absolutt ha en sterk sosial dimensjon, men tyngden i det tyske formannskapet vil ligge på hvordan jobber skapes og hva som hindrer jobbskaping – mer enn fokuset på rettigheter til de som allerede er i jobb. Selv om ledigheten i Tyskland er nedadgående er den fortsatt stor (8%), som i Frankrike, og jobbskaping og lavere ledighet er selvfølgelig politisk sett jobb nr. 1.  Slik setter Tyskland Lisboastrategien – EUs næringsstrategi for økonomisk vekst og sysselsetting - i høysetet i større grad enn de to foregående formannskapene.

 

280/arbeid411.jpg" border="0" />
Uformelt ministermøte i Berlin 18.-20. januar med tema det gode arbeidsliv
Bakgrunn for valg av tema og tyske prioriteringer
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen deltar.

 
Hovedpunkt:
Temaet for det uformelle ministermøtet under det tyske formannskapet er Good Work, eller Det gode arbeidsliv om man vil. Det må sies å være et svært bredt og altomfattende tema. Graver man litt dypere inn i materien er det likevel arbeidsrett og da særlig økningen i atypiske arbeidsforhold og de demografiske utfordringer som står i fokus. Her står flere kvinner og eldre i arbeidslivet og balansegangen mellom jobb og familieliv sentralt. Flexicuritydebatten - et passe fleksibelt arbeidsliv kombinert med sosial/økonomisk trygghet - går som en rød tråd gjennom møtet, men er likevel mindre fremtredende enn under det finske og det østerrikske formannskapet.    

Spørsmål til diskusjon:
Ministrene bes om å diskutere fire hovedspørsmål innenfor temaet Det gode arbeidsliv. For det første om hvordan det enkelte land og EU som aktør kan bidra positivt til problemstillinger knyttet til lønnsfastsettelse, arbeidstakernes rettigheter, HMS og familievennlige ansettelsesforhold- /kontrakter.

For det andre om landene trenger flere bindende målsettinger innenfor arbeidsområdet (må ses i sammenheng med målene i Lisboa og sysselsettingsstrategien) – altså om det trengs flere eller færre mål (og lovgivning?) på EU-nivå.

For det tredje fokuseres det på atypiske arbeidsforhold (ikke-faste kontrakter) og hvordan dette påvirker arbeidstakernes motivasjon, læringsevne og forholdet til ledelsen på arbeidsplassen. Det siste spørsmålet er knyttet til hvilke rettigheter og goder midlertidig ansatte bør ha.   

Kommentar:
Det gode arbeidsliv – et nytt begrep på gammelt innhold? Er det man i 2006 kalte flexicurity (Østerrike) eller kvalitet i arbeidet (Finland) nå omdøpt til det gode arbeidsliv? Uansett de semantiske øvelsene er temaene som tas opp både en klassisk harmoniseringsdebatt og en debatt om den ”beste” sosiale modellen:
-         hvilken modell(er) er best for å sikre/øke sysselsetting kombinert med et sosialt sikkerhetsnett?
-         bør det være mindre eller mer lovgivning og/eller målsettinger på europeisk nivå eller skal mer overlates til det enkelte land ?
-         bør faste ansettelser være normen, eller er korttidskontrakter et gode som fremmer økonomisk vekst og sysselsetting?

Dette formannskapet vil nok lide av at man ikke har funnet en løsning på arbeidstidsdirektivet, og at Kommisjonen har varslet sak mot 23 land mht. brudd på de nåværende og stadig ureviderte bestemmelsene om arbeidstid. Dette blokkerer, eller i hvert fall overskygger, all annen eventuell ny lovgivning på området. Tyskland har sagt de ikke vil komme med nye forslag for å finne en løsning på direktivet (siden det har vært prøvd uten hell av de fem forrige formannskapene). Det gjenstår å se om dette uformelle møtet kan løse opp en tilsynelatende uoppløselig knute – det må være en dårlig skjult ambisjon med møtet.

Videre må de demografiske utfordringer EU står overfor omsettes til praktisk politikk. Familievennlig politikk, aktiv seniorpolitikk, tiltak for å få flere kvinner ut i arbeidslivet osv. er i hovedsak nasjonale ansvarsområder. Spørsmålet er likevel hvordan man kan lage målsettinger på europeisk nivå ved å revidere eller konkretisere målene i den europeiske sysselsettingsstrategien slik at tiltak mot eldrebølgen blir mer enn bare ord.    
 
Veien videre:
Hoveddokumentene – og problemstillinger knyttet til dette møtet – er Kommisjonens grønnbok på arbeidsrett fra november 2006 og Kommisjonens meddelelse om demografiske utfordringer fra oktober 2006.

Grønnbok på arbeidsrett har en høringsfrist 31. mars. Selv om det er uvisst om Kommisjonen vil foreslå ny eller revidert lovgivning på grunnlag av landendes og partenes reaksjoner, er det allerede på det rene at appetitten på å diskutere ny felleskapslovgivning innenfor arbeidsretten er svært liten -bortsett fra i Sør-Europa.

Et dokument om prinsipper for flexicurity er varslet i juni 2007. Dokumentet vil bare inneholde ikke-bindende retningslinjer og gode eksempler på det som anses å være god kombinasjon av fleksibilitet og sikkerhet. Allerede nå snakkes det om at dokumentet ikke vil foreslå én modell – men snarere tre-fire regionale modeller.

Problemstillingene knyttet til EUs demografiske utfordringer vil i første omgang bli konkretisert ved utvikling av nye sysselsettingsretningslinjer for 2007. Inkludering av unge og marginale grupper i arbeidslivet er en prioritet for Tyskland. Retningslinjene forventes vedtatt på ministermøtet i 22. februar 2007. Videre vil det være et tema for EUs toppmøte (Lisboa-toppmøtet viet til økonomisk vekst og sysselsetting) i mars. Men sysselsettingspolitikk er i hovedsak et nasjonalt anliggende – selv om målsettingene er aldri så alleuropeiske.   

Tyske prioriteringer – og utfordringer:
Det er stilt spørsmålstegn ved hvor ambisiøst tyskernes program er innenfor arbeids- og sosialfeltet. Det er kanskje litt urettferdig siden det er Kommisjonen som initierer ny lovgivning. Siden Kommissær Spidla overtok i november 2004, har DG Employment & Social Affairs kun kommet med ett eneste lovgivningsforslag (flyttbare tilleggspensjoner som ikke dekkes gjennom Folketrygden). Arbeidstidsdirektivet står i stampe og Kommisjonen er i villrede om hvordan den skal gå videre med saken.

Samtidig venter Brussel på Kommisjonens oppsummering av høringen om arbeidsrett (og evt. nye forslag) og på en utredning om flexicurity. Alt dette ventes først helt på tampen av det tyske formannskapet – og gir dermed tyskerne lite nytt å jobbe med.   

En av Tysklands hovedprioriteringer i formannskapsperioden er Better regulation, det vil si sanering av unødvendige eller sovende lover, samt regler som vil redusere byråkrati og administrative byrder. Dette skal bidra til bedre rammebetingelser for næringslivet som igjen vil ha positive ringvirkninger for jobbskaping, økonomisk vekst og sysselsetting. 

”Det gode arbeidslivet” skal absolutt ha en sterk sosial dimensjon, men tyngden i det tyske formannskapet vil ligge på hvordan jobber skapes og hva som hindrer jobbskaping – mer enn fokuset på rettigheter til de som allerede er i jobb. Selv om ledigheten i Tyskland er nedadgående er den fortsatt stor (8%), som i Frankrike, og jobbskaping og lavere ledighet er selvfølgelig politisk sett jobb nr. 1.  Slik setter Tyskland Lisboastrategien – EUs næringsstrategi for økonomisk vekst og sysselsetting - i høysetet i større grad enn de to foregående formannskapene.