Diana Wallis ny visepresident i Europaparlamentet

Hovedpunkter/Sammendrag:
 
• EPPs tidligere gruppeleder, tyskeren Hans-Gert Pöttering, valgt til ny president i parlamentet. Pöttering erstatter den spanske sosialisten Josep Borrell.
• Den franske Alsace-bonden Joseph Daul overtar som ny gruppeleder i EPP. Daul, som tidligere var leder for parlamentets jordbrukskomite, slo svenske Gunnar Hökmark i en jevn avstemming.
• ”Norgesvennen” Diana Wallis (ALDE/UK) valgt til en av parlamentets 14 visepresidenter.
• Mulig strid om flere viktige komitelederverv innen EPP. Den polske EPP-delegasjonen nådde ikke opp med sin kandidat Saruyusz-Wolski i valget til visepresident, og disse har i stedet vendt oppmerksomheten mot utenrikskomiteen og ledervervet til tyske Elmar Brok.
• Forbundskansler Angela Merkel presenterte programmet til det tyske formannskapet. Hovedbudskap om toleranse og frihet som forutsetning for bevaring av Europas mangfold diversitet. Arbeid med forfatningstraktaten blir gjort til hovedprioritet for kommende halvår, beslutning om ”veien videre” må fattes under toppmøtet i juni.
 
 
1. Valg av president og visepresidenter, mulige konsekvenser for fordeling av komitelederverv
 
Det har lenge vært klart at tyske Hans-Gert Pöttering ville overta presidentvervet etter Josep Borrell. Skiftet er en del av en avtale fra 2004, hvor de to store partigruppene EPP og sosialistene ble enige om å dele presidentvervet mellom seg i inneværende periode, som varer frem til 2009.
 
Hans-Gert Pöttering har vært innvalgt i Europaparlamentet siden det første direkte valget ble gjennomført i 1979, og er en av parlamentets virkelige veteraner. Han har vært leder for EPP-gruppen de siste 7 årene, og kjenner både de institusjonelle sidene ved og det politiske spillet i parlamentet svært godt. I så måte er han den strake motsetning til den utgående president Borrell, som var den første ”rookie” som noensinne er valgt til den viktige og prestisjetunge posisjonen i parlamentet. Selv om Pöttering nok ikke er den mest karismatiske lederen parlamentet kunne få, er det grunn til å anta at han vil kunne spille en noe mer fremtredende rolle enn sin forgjenger, både internt og eksternt som institusjonens representant. Som en liten kuriositet kan her nevnes at de ledende funksjonene i EU-systemet (presidentskapet i hhv. Rådet, Kommisjonen og Parlamentet) nå alle innehas av representanter som utgår fra EPP-familien.
 
For øvrig ble altså Diana Wallis (ALDE/UK) innvalgt som en av parlamentets 14 visepresidenter. Fra et norsk synspunkt er dette interessant og gledelig, sett hen til hennes mangeårige rolle som leder av delegasjonen med ansvar for forholdet til Norge og EØS-samarbeidet, og gode kunnskaper om disse spørsmålene. Sosialistene fikk totalt fem visepresidenter, EPP fire og ALDE to, mens UEN, de grønne og GUE fikk en hver. Det kan være verdt å merke seg at det ikke er en eneste representant fra de nordiske landene blant de nyvalgte visepresidentene.
 
Det har også vist seg at valget av visepresidenter også vil kunne ha betydning for fordelingen av ledervervene i flere viktige komiteer i parlamentet. Dette gjelder først om fremst innenfor EPP-gruppen, hvor den polske delegasjonen er svært misfornøyd med at deres kandidat Jazek Saryusz-Wolski ikke nådde opp i avstemmingen. Saryusz-Wolski har i stedet rettet blikket mot den presitisjetunge utenrikskomiteen, som nå ledes av den mektige (men ikke nødvendigvis populære) tyskeren Elmar Brok.
 
Som om ikke dette var nok har en annen forsmådd visepresidentkanditat fra EPP, tsjekkeren Miroslav Ouzky, uttrykt interesse for ledervervet i miljøkomiteen, som innehas av en annen tysker, Karl-Heinz Florenz. Ouzky er imidlertid kjent som en talsmann for industriens interesser, og de grønne har signalisert at man ikke uten videre vil kunne støtte ham som ny komiteleder. Dette vil da igjen vil kunne true den uutalte enigheten om at man ikke skal endre på fordelingen av vervene partigruppene imellom. I tillegg kan det nevnes at sosialistene på sin side strever med å finne ut av hva slags posisjon man skal tilby nylig avgåtte president Borrell. Alt dette har medført at valgene til komiteledervervene foreløpig er utsatt med en uke, slik at man skal få noe mer tid til interne konsultasjoner i partigruppene.
 
2. Ny partigruppering på ytterste høyre fløy i parlamentet
 
En annen hendelse som fikk stor oppmerksomhet under sesjonen i Strasbourg var dannelsen av den nye partigruppen ITS ( Identity, Tradition and Sovereignty), som består av 20 representanter på ytterste høyre fløy i parlamentet, med hovedvekt på det franske ”Front National”, det belgiske ”Vlaams Belang” og det rumenske ekstreme nasjonalistpartiet ”Stor-Romania”. For øvrig har partigruppen medlemmer fra Østerrike, Italia, Bulgaria og Storbritannia. Hovedelementene i partiets program relaterer seg til motstand mot innvandring, nei til tyrkisk EU-medlemskap og motstand mot forfatningstraktaten. For øvrig består den nye partigruppen av en relativt uensartet samling representanter, likevel slik at en foruroligende stor andel av dem har vært i medienes – og påtalemyndigheters/domstolers – søkelys for angivelige rasistiske og/eller antisemittiske uttalelser.
 
Selv om denne gruppen ikke vil få noen som helst politisk innflytelse, gir den et viktig signal, og en påminnelse om eksistensen og fremveksten av ekstremistiske og nasjonalistiske krefter også på europeisk politisk nivå. Gjennom denne etableringen vil de aktuelle representantene også ha krav på økonomisk og administrativ støtte for å drive sin virksomhet, noe som kan oppleves som et paradoks. Flere, deriblant sosialistene, har tatt til orde for en ”cordon sanitere” (dvs total politisk boikott) av den nye gruppen, også slik at den nektes noen av de (relativt ubetydelige) posisjonene den normalt ville hatt krav på som egen gruppe i parlamentet (en eller to nestlederverv i ulike komiteer).
 
3. Presentasjon av det tyske formannskapsprogrammet – Innlegg av forbundskansler Angola Merkel
 
Som sin første reelle oppgave som president, kunne Pöttering ønske sin partifelle forbundskansler Merkel velkommen til parlamentet, hvor hun var invitert for å gi en presentasjon av programmet til det tyske formannskapet.
 
Merkel innledet med å minne om at EU – i alle fall sett utenfra – er å anse som en enestående suksesshistorie, som har bidratt til å skape fred og velstand i Europa. Hun la til at denne suksessen var basert på utnyttelse av Europas mangfold og diversitet, og at dette bare var mulig i et samfunn og verdifellesskap med vekt på frihet, toleranse og respekt for likeverd. Henvisningen til toleranse og mangfold var på mange måter et nøkkelbegrep i Merkels tale, og dette kunne tolkes som å ha en ekstra brodd mot nyorganiseringen av de høyreekstreme i parlamentet.
 
Merkel gjorde det videre klart at prosessen rundt EUs forfatningstraktat, og behovet for å få gjennomført en institusjonell reform ville bli en av hovedsakene under det tyske formannskapet. Hun understreket at refleksjonsperioden nå definitivt var over, og at det nå var behov for handling for å bringe prosessen ut av dødvannet. Målsettingen for det tyske formannskapet vil være at man under toppmøtet i juni kan bli enige om ”veien videre”, hvilket trolig må forstås slik at det både relaterer seg til hovedtrekkene i en avtaletekst og en tidsplan for implementering av denne. Hun gjorde det også klart at man fra tysk side ønsker å få med mest mulig av den opprinnelige tekstutkastet (altså ingen minimumsløsing), og at man ikke ønsker å endre eller legge til vesentlige deler av dette. Merkel understreket viktigheten av å komme videre med reformprosessen, og la til at det ville være et ”tragisk nederlag” for hele Europa dersom man ikke hadde fått på plass en løsning innen Europavalget i 2009. Utarbeidelsen og undertegningen av deklarasjonen som skal undertegnes av stats- og regjeringssjefene i forbindelse med 50-årsmarkeringen for undertegnelsen av Romatraktaten i mars, vil gi en viktig pekepinn på veien videre for arbeidet med forfatningstraktaten
 
Energi- og klimapolitikk er også noe som vil stå høyt på agendaen for det tyske formannskapet, og sammen med Lisboastrategien, og arbeidet med ”better regulations” vil dette trolig være hovedsakene under vårtoppmøtet i mars. I tillegg til dette viet kansleren også oppmerksomhet til WTO-forhandlingene og sa at man vil gi prioritet til de siste anstrengelsene for å se om det på overtid er mulig å finne en løsning slik at man kommer i mål i Doharunden. På det utenrikspolitiske feltet vil også Kosovo, Midtøsten, transatlantiske (handels)forbindelser og forholdet til Russland være sentrale områder for tyskerne, sammen med forholdet til Afrika, og forberedelse til toppmøtet som planlegges under det portugisiske formannskapet i juli.
 
Kommisjonspresident Barroso innledet med å si at 2007 vil bli et svært viktig år for EU. Han la til at 50-årsmarkeringen i Berlin for Romatraktaten i mars kan være en fin anledning til ikke bare å se bakover på de ting som er oppnådd, men også for å gi visjoner om hvordan Europa skal bevege seg fremover, og møte utfordringene i en stadig mer globalisert verden, hvor man også må ta større hensyn til borgernes bekymringer og interesser. Han kom med fem forslag til kjernebegreper han mente deklarasjonen bør omfatte/inneholde: solidaritet, bærekraftig utvikling, ansvarlighet/åpenhet, sikkerhet og en aktiv politikk for å fremme Europas interesser og verdier i resten av verden. For øvrig var Barroso også svært opptatt av klima- og energispørsmål, og han gjentok EUs ambisjon om 20 % reduksjon i utslipp innen 2020 (30 % dersom andre land også blir med på bindende tiltak) og la vekt på behovet for økt satsing på forsking og utvikling.
 
De politiske reaksjonene i parlamentet på gjennomgangen var gjennomgående positive, i alle fall fra Merkels partifeller i EPP (den nye lederen Joseph Daul) og fra Martin Schulz i sosialistgruppen. Dette var kanskje ikke så overraskende i og med at disse partiene jo sitter i regjering i Berlin, og slik sett er har et visst medansvar for utformingen av programmet. De liberale (Graham Watson) og de grønne fant da rom for mer kritikk. Watson angrep blant annet programmet for å være altfor lite opptatt av tiltak som kan gjøre Europa mer konkurransekraftig, mens de grønnes leder Daniel Cohn-Bendit gikk løs på Merkel fordi hun etter hans mening ”ønsker å bringe prosessen rundt forfatningstraktaten tilbake til røykfylte bakrom og uten offentlighetens innsyn og deltakelse”. 
 
Neste (mini)sesjon i Europaparlamentet finner sted i Brussel i tidsrommet 31. januar - 1. februar. Neste ordinære sesjon avholdes i Strasbourg 12.-15. februar. EU-delegasjonen vil rapportere fra disse på vanlig måte.