EU ved årsskiftet

Ved årsskiftet 2006/2007 favner EU-samarbeidet en saksbredde som berører alle sektorer og nær sagt hele den politiske dagsorden i EU-hovedstedene. Kompliserte faglige spørsmål behandles i ekspert- og rådsarbeidsgrupper hvor det bygges nettverk mellom fagdepartementer i 27 hovedsteder. Forskjellene er store målt i velstandsnivå, politisk kultur og språk, i et apparat som nå har representanter for 27 regjeringer, 23 offisielle språk, 27 kommissærer og 785 europaparlamentarikere fra nærmere 170 ulike partier. Det forteller litt om hvorfor det til tider ikke er lett å bli enig. Til tross for det kan jeg konstatere at det institusjonelle "limet" og den politiske samhørigheten fortsatt er sterk nok til at EU også i 2006 har fått vedtatt nye, store reguleringsinitiativ. REACH og tjenestedirektivet er de to viktigste.

Europaparlamentets tyngde
2006 har for første gang tydelig vist med hvilken tyngde Europaparlamentet (EP) kan sette dagsorden og legge rammen for de politiske kompromisser. EP, Rådet og Kommisjonen gjennomfører komplekse og teknisk krevende forhandlinger, både formelt (på ministernivå) og uformelt. I Brussel involveres embets- og ekspertnivå i en helt annen grad enn det man vanligvis ser av kontakt mellom parlamentarisk nivå og utøvende makt på nasjonalt plan. Kommisjonens medarbeidere rådgir EPs rapportører. Formannskapets egne eksperter fra hovedstedene fører direkte forhandlinger med politisk nivå i EP. EU-landenes ambassadører i COREPER og Rådet justerer sine posisjoner etter direkte innspill fra Parlamentet. Det gir gode politiske resultater, men kan også føre til uklarheter som både gjør det vanskelig for medlemslandene å gjennomføre regelverket korrekt og gir tolkningsrom som åpner for rettslige tvister.

"Forfatningskrise"
I 2006 har krisen rundt Forfatningstraktaten og konsekvensene av at det nå er atskillig flere rundt forhandlingsbordet også satt sitt preg på EU-samarbeidet. Dette har bidratt til å styrke argumentasjonen for at flere saker bør vedtas med kvalifisert flertall. Siden det allerede er hovedregelen for regelverk som angår det indre markedet, vil det eventuelt bety en fellesskapstilnærming til deler av justis- og innenrikssamarbeidet og utenrikspolitikken. Realiteten er imidlertid at det rundt møtebordet i EU er svært ulike syn på hvorvidt EU skal ha mer kompetanse på områder som tradisjonelt ligger nær nasjonalstatenes suverenitet. I denne omgang kom ikke det finske formannskapet videre i sine ambisjoner om overgang til kvalifisert flertall på justisområdet selv om det tyske formannskapet har fått i oppdrag fra toppmøtet i desember å se nærmere på hva som kan gjøres for å forbedre beslutningsprosessene.

Det finske formannskapet hadde også høye ambisjoner om å bidra til større åpenhet i Rådets arbeid. Det har i følge det utgående formannskapets egen oversikt denne høsten vært gjennomført 85 åpne møter eller såkalte ”public deliberations” som kan følges på Internett.

Mange mener at forfatningstraktaten er politisk ”død”. Tyskland legger allikevel stor vekt på å få en avklaring. Saken settes på dagsorden på toppmøtet i juni. I forberedelsene til dette møtet vil formannskapet arbeide sammen med et nettverk av kontaktpunkter i hovedstedene for å forsøke å komme videre. I Brussel har aktører fra EU-institusjonene stilt seg kritisk til denne fremgangsmåten. Debatten om institusjonelle spørsmål føres tradisjonelt i EU-institusjonene, selv om det også i Brussel erkjennes at manglende politisk forankring på hjemmebane nettopp var det som skapte problemer da opinionen i to sentrale medlemsland stemte mot regjeringenes politikk på dette området. Tyskland kan neppe regne med noe gjennombrudd utover at det vil bli lagt frem en rapport til toppmøtet i juni. Men prosessen mot en avklaring vil fortsette - kanskje helt frem mot det franske formannskapet høsten 2008.

Økonomi
På det økonomiske området dominerte debatten om ”økonomisk nasjonalisme” første halvår. Selv om Barroso-kommisjonen har beskjedne ambisjoner for videreutviklingen av det indre markedet, ble energi i 2006 for første gang et hovedpunkt på dagsorden for både kommisjonspresidenten og stats- og regjeringssjefene. Videreutviklingen av det indre energimarkedet, forholdet til produsentland utenfor EU og energi/klima og miljø også vil være en hovedsak de nærmeste månedene for det tyske formannskapet.

Forenkling og konsolidering av regelverket for det indre marked har også vært en prioritet for Kommisjonen i 2006. Arbeidet gikk gjennom mange år med ulike betegnelser uten nevneverdig oppmerksomhet. ”Bedre regulering” er nå blitt en fanesak for Barroso og Verheugen, sterkt støttet av det tyske formannskapet. Barroso’s ambisjoner om å fokusere på resultater (”Europe of results”) har gitt et sterkt driv for synliggjøring med et ”nordisk perspektiv” på informasjonsarbeidet under ledelse av kommissær Wallström.

Utenriks
På det utenrikspolitiske området er det også krevende å bli enig med 25, og fra årsskiftet 27, land. Det er imidlertid ingen tvil om at den utenrikspolitiske koordineringen er styrket gjennom etablering av nye samarbeidsstrukturer etter Nice. Det har først og fremst ført til et sterkere fokus på de operative og praktiske sidene av utenrikspolitikken. Det er tross alt mindre enn ti år siden Storbritannia og Frankrike satte forsvars- og sikkerhetspolitikk på dagsorden i EU. Tiden synes å ha løpt fra de store initiativene, men i Brussel legges sten på sten gjennom en gradvis styrking av Militærstaben og Forsvarsbyrået.

EU styrket skritt for skritt
Til tross for forfatningskrise og utvidelsestretthet har det utvidete EU gradvis, også i 2006 og gjennom de små skritt, styrket seg økonomisk, politisk og som internasjonal aktør. Det er kraftig økonomisk vekst i mange av de nye medlemslandene, større optimisme i Tyskland og et mer fleksibelt arbeidsmarked hvor både sysselsettingen og økonomien antas å vokse. Den utenrikspolitiske profilen er tydeligere på stadig flere områder, og EUs vilje og evne til å engasjere seg i internasjonale operasjoner øker.