Historisk arkiv

Forslag til reform av frukt- og grøntsektoren i EU

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

<p>Europakommisjonen la 24.01.07 fram et forslag til reform av frukt- og grøntsektoren i EU. Her følger en kort gjennomgang av forslaget fra landbruksråd Knut Øistad. </p>

Kommisjonen har tidligere offentliggjort tall som viser at frukt- og grøntsektoren står for 17 % av verdien av landbruksproduksjonen i EU, men at sektoren bare mottar ca 3 % av landbruksstøtten. Frukt- og grøntsektoren er særlig viktig for landene rundt Middelhavet, og sektoren utgjør en stor del av landbruksproduksjonen i Spania, Portugal, Italia og Hellas. De to nye medlemslandene, Bulgaria og Romania har også en betydelig andel frukt- og grøntproduksjon:


Figur: Betydningen av frukt og grøntproduksjon i jordbrukssektoren i EU (prosent av totalproduksjon i jordbruket, gjennomsnitt for perioden 2003 – 2005) Bare land med høyere andel enn 10 %) Kilde: Eurostat.

Produksjonen i Italia og Spania utgjør mer enn 50 % av produksjonen av frukt og mer enn 40 % av produksjonen av grønnsaker i EU.

Frukt- og grøntsektoren var ikke en del av den store reformen i landbrukspolitikken i EU som ble vedtatt i 2003. Forslaget som nå er lagt fram tar sikte på å styrke konkurranseevnene og bedre markedsorienteringen i sektoren. Videre er det et mål å dempe prisvariasjonene og redusere problemene med kriser i denne delen av landbruket. Som for tidligere reformer av de øvrige delene av landbruket i EU er denne reformen et ledd i redusere de negative miljøeffektene av produksjonen og forenkle et relativt komplisert regelverk.

I tillegg til de landbrukspolitiske målene, er det også et siktemål for Kommisjonen at reformen skal bidra til økt forbruk av frukt og grønt. Dette må ses i sammenheng med strategien for å redusere problemer med overvekt blant befolkningen i Europa.

Ulikt andre markedsordninger i landbrukspolitikken i EU spiller produsentorganisasjonene en aktiv rolle i markedsordningen for frukt- og grønt. Organisasjonene administrerer bl.a. tilbakekjøp av overskuddsproduksjon. Verdien av produksjonen som omsettes gjennom produsentorganisasjoner varierer fra 10 % i Polen til mer enn 80 % i Belgia, Irland og Nederland. Det er en uttalt hensikt med reformen at produsentorganisasjonene skal styrkes bl.a. for å bedre produsentenes markedsmakt i forholdet til de store matvarekjedene. Produsentorganisasjonene finansierer sin aktivitet ved operasjonelle fond. Disse fondene finansieres normalt med 50 % fra EU. Det foreslås at denne andelen økes til 60 % i de områder der mindre enn 20 % av produksjonen omsettes gjennom produsentorganisasjoner.

Frukt- og grøntsektoren er særlig utsatt for kriser på grunn av klimatiske og andre forhold. Kommisjonen foreslår at produsentorganisasjonene får økt muligheter til iverksette avbøtende tiltak ved kriser i sektoren. Dette gjelder for eksempel tilbakekjøp, avlingsforsikring og andre virkemidler.

Deler av frukt- og grøntsektoren er allerede i dag omfattet enkeltbruksstøtten (Single Payment Scheme) som ble vedtatt i 2003. Omfanget er imidlertid avhengig av hvilken modell for gjennomføringen av den reformen som er valgt i de enkelte medlemsland. Forslaget fra Kommisjonen innebærer at sektoren innlemmes i enkeltbruksstøtten på en mer konsistent måte, men likevel med en frihet for medlemslandene til å velge gjennomføring (bl.a. hvordan støtterettene tildeles).

Ved å integrere frukt- og grøntsektoren i enkeltbruksstøtten gjøres også tilleggsvilkår for støtte (cross-compliance) gjeldende for sektoren. Tilleggsvilkårene er bl.a. knyttet til forhold som reduserer miljøulemper i produksjonen. Kommisjonen foreslår videre at produsentorganisasjonene skal avsette minst 20 % av midlene i de operasjonelle programmene til miljøtiltak. Produsentorganisasjoner som inkluderer økologisk frukt- og grøntproduksjon i sine operasjonelle programmer kan få 60 % medfinansiering fra EU i følge forslaget fra Kommisjonen.

I reformen foreslår Kommisjonen at kostnadene ved fri distribusjon av frukt- og grønt til skoler og offentlige institusjoner dekkes fullt ut av EU. Fri distribusjon kan ikke overstige 5 % av produsentorganisasjonens salgsvolum. Det er foreslått avsatt 48 mill. € over 6 år til dette formålet. Kommisjonen foreslår videre at 60 % av kostnadene ved markedsføring av frukt- og grønt til barn dekkes av EU. Det er foreslått avsatt 36 mill € over 6 år til dette.

Kommisjonen foreslår å fjerne eksportstøtten til frukt- og grøntsektoren. For øvrig gjøres ingen endringer i bestemmelsene av betydning for handel med tredjeland.

Kommisjonen legger opp til at forslaget blir behandlet i Rådet i løpet av første halvår 2007 og at reformen kan gjøres gjeldende fra 2008.

Mer om forslaget til reform av frukt- og grøntsektoren i EU finnes på følgende lenke:
http://ec.europa.eu/agriculture/capreform/fruitveg/index_en.htm

ewPicturejpg1.png" border="0" />
Figur: Betydningen av frukt og grøntproduksjon i jordbrukssektoren i EU (prosent av totalproduksjon i jordbruket, gjennomsnitt for perioden 2003 – 2005) Bare land med høyere andel enn 10 %) Kilde: Eurostat.

Produksjonen i Italia og Spania utgjør mer enn 50 % av produksjonen av frukt og mer enn 40 % av produksjonen av grønnsaker i EU.

Frukt- og grøntsektoren var ikke en del av den store reformen i landbrukspolitikken i EU som ble vedtatt i 2003. Forslaget som nå er lagt fram tar sikte på å styrke konkurranseevnene og bedre markedsorienteringen i sektoren. Videre er det et mål å dempe prisvariasjonene og redusere problemene med kriser i denne delen av landbruket. Som for tidligere reformer av de øvrige delene av landbruket i EU er denne reformen et ledd i redusere de negative miljøeffektene av produksjonen og forenkle et relativt komplisert regelverk.

I tillegg til de landbrukspolitiske målene, er det også et siktemål for Kommisjonen at reformen skal bidra til økt forbruk av frukt og grønt. Dette må ses i sammenheng med strategien for å redusere problemer med overvekt blant befolkningen i Europa.

Ulikt andre markedsordninger i landbrukspolitikken i EU spiller produsentorganisasjonene en aktiv rolle i markedsordningen for frukt- og grønt. Organisasjonene administrerer bl.a. tilbakekjøp av overskuddsproduksjon. Verdien av produksjonen som omsettes gjennom produsentorganisasjoner varierer fra 10 % i Polen til mer enn 80 % i Belgia, Irland og Nederland. Det er en uttalt hensikt med reformen at produsentorganisasjonene skal styrkes bl.a. for å bedre produsentenes markedsmakt i forholdet til de store matvarekjedene. Produsentorganisasjonene finansierer sin aktivitet ved operasjonelle fond. Disse fondene finansieres normalt med 50 % fra EU. Det foreslås at denne andelen økes til 60 % i de områder der mindre enn 20 % av produksjonen omsettes gjennom produsentorganisasjoner.

Frukt- og grøntsektoren er særlig utsatt for kriser på grunn av klimatiske og andre forhold. Kommisjonen foreslår at produsentorganisasjonene får økt muligheter til iverksette avbøtende tiltak ved kriser i sektoren. Dette gjelder for eksempel tilbakekjøp, avlingsforsikring og andre virkemidler.

Deler av frukt- og grøntsektoren er allerede i dag omfattet enkeltbruksstøtten (Single Payment Scheme) som ble vedtatt i 2003. Omfanget er imidlertid avhengig av hvilken modell for gjennomføringen av den reformen som er valgt i de enkelte medlemsland. Forslaget fra Kommisjonen innebærer at sektoren innlemmes i enkeltbruksstøtten på en mer konsistent måte, men likevel med en frihet for medlemslandene til å velge gjennomføring (bl.a. hvordan støtterettene tildeles).

Ved å integrere frukt- og grøntsektoren i enkeltbruksstøtten gjøres også tilleggsvilkår for støtte (cross-compliance) gjeldende for sektoren. Tilleggsvilkårene er bl.a. knyttet til forhold som reduserer miljøulemper i produksjonen. Kommisjonen foreslår videre at produsentorganisasjonene skal avsette minst 20 % av midlene i de operasjonelle programmene til miljøtiltak. Produsentorganisasjoner som inkluderer økologisk frukt- og grøntproduksjon i sine operasjonelle programmer kan få 60 % medfinansiering fra EU i følge forslaget fra Kommisjonen.

I reformen foreslår Kommisjonen at kostnadene ved fri distribusjon av frukt- og grønt til skoler og offentlige institusjoner dekkes fullt ut av EU. Fri distribusjon kan ikke overstige 5 % av produsentorganisasjonens salgsvolum. Det er foreslått avsatt 48 mill. € over 6 år til dette formålet. Kommisjonen foreslår videre at 60 % av kostnadene ved markedsføring av frukt- og grønt til barn dekkes av EU. Det er foreslått avsatt 36 mill € over 6 år til dette.

Kommisjonen foreslår å fjerne eksportstøtten til frukt- og grøntsektoren. For øvrig gjøres ingen endringer i bestemmelsene av betydning for handel med tredjeland.

Kommisjonen legger opp til at forslaget blir behandlet i Rådet i løpet av første halvår 2007 og at reformen kan gjøres gjeldende fra 2008.

Mer om forslaget til reform av frukt- og grøntsektoren i EU finnes på følgende lenke:
http://ec.europa.eu/agriculture/capreform/fruitveg/index_en.htm