Paneldiskusjon om EIT (European Institute of Technology)

Bakgrunn:
EU-president Barroso lanserte i 2005 ideen om et europeiske teknologiinstitutt (EIT) for å styrke Europas innovasjonsevne gjennom nettverkssamarbeid mellom universiteter, forskningsinstitutter og industrien på utvalgte, lovende områder. Kommisjonen presenterte sist høst et konkret forslag til opprettselse av EIT som for tiden diskuteres i Rådet og Europaparlamenet.

Forskningsråden fulgte 22. februar en paneldiskusjon om EIT organisert av det franske forskningskontoret CLORA i Brussel . Diskusjonen var i hovedsak rettet mot franske miljøer og foregikk derfor på fransk. Et av budskapene fra diskusjonen var EIT kan spille en viktig rolle ved å fremtvinge europeisk samarbeid mellom utdannings-, forsknings- og industriklynger på utpekte, lovende områder og gjøre disse større og "over-nasjonale" gjennom et institusjonelt samarbeid organisert under EIT.

Panelet besto av:
 
Kommisjonen:
- David White, direktør, DG Education & Culture (tidligere direktør for innovasjon i DG Enterprise)
- Christer Hammarlund, BEPA (Bureau of European Policy Advisors), tilknyttet President Barroso.
- Anne Karaoglou og Cornelis Mario Vis, DG Research
- Thomas Heinemenier, DG Enterprise
Industrien
- Brigitte Serreault, visepresident, EADS Astrium og medlem av EURAB
Universitetene
- Jean Pierre Finance, visepresident i CPU (den franske rektorkonferansen) og rektor for Universitetet i Nancy.
 
David White innledet med å  hevde at det som særlig skiller de siste 200 år fra resten av menneskehetens historie er innovasjon. Levestandarden i antikken og i det før-industrielle Europa var ikke nevneverdig forskjellig; det er først og fremst gjennom systematisk innovasjon at vi har kommet opp på dagens nivå. "Det europeiske paradoks" er likevel at mens vi forsker mye og godt i universiteter og institutter, er store deler av europeisk industri lite forskningsintens og innovasjonsevnen er svakere enn i USA og Japan. Europeisk farmasøytisk industri har i hovedsak lagt forskningen utenfor Europa. Det er fortsatt for lite samhandling mellom akademia og industri, det er for få doktorgrader på industrielle områder og mange av de eksisterende klyngene opererer i områder med for liten konsentrasjon. Nasjonale "Centres of Excellence" og innovasjonssentra, Det europeiske forskningsrådet (ERC) og europeiske teknologiplattformene er alle utmerkede tiultak, men ingen av dem addresserer triangelet utdanning-forskning-innovasjon (White kunne i denne sammenheng også ha nevnt Erasmus Mundus-programmet).
 
Ifølge White vil det europeiske teknologiinstituttet (EIT) forsøke å bøte på flere av disse manglene gjennom å frigjøre et eksisterende europeisk potensial. Gjennom en "lett" sentraladministrasjon, vil EIT kunne ta initiativ til slagkraftige europeisk nettverk (Knowledge and Innovation Centres - KICs) hvor både utdanning, forskning og innovasjon er integrert. Sentraladministrasjonen vil samtidig binde de ulike KICs sammen og skape synergieffekter. Valget av KICs vil ikke bli gjort av Kommisjonen, men av et uavhengig styre bestående av eminente forskere, universitetsrektorer og toppledere fra industrien. Han understreket at EIT må skape troverdighet og tillitt i industrien, ettersom privatkapital vil mer eller mindre være EITs eneste finansielle kilde.
 
Brigitte Serreault viste til at EADS (som bl.a. produserer Airbus) var det første, og hittil eneste, europeiske firma som ga klart uttrykk for støtte til planene om EIT. EADs motiv var først og fremst mangelen på utdannede sivilingeniører, men også forskere med tverrfaglig bakgrunn, dvs. med både en faglig, teknisk utdannelse, men også med kunnskaper om f.eks. kommersialisering og markedsføring. EADs trenger folk som gjennom sin utdanning har fått nettverk og erfaring fra flere land, og hun tror EIT kan stimulere til dette. Når det gjaldt finansiering, mente hun strukturfondene også burde kunne bidra i EIT-sammenheng.
 
Pascal Level fremsto som mer nølende til EIT-planene. Han innledet med å referer til skepsisen uttrykk av European University Association (EUA) (se: http://www.eua.be/index.php?id=98), både når det gjelder EITs legale struktur og dets planer om egne diplomer. I den forbindelse reiste han også spørsmålet om IPR og partenes rettigheter. Han var likevel enig i analysen om at triangelet utdanning-forskning-innovasjon må styrkes.
 
Christer Hammerlund viste til at mens alle synes å være enig i analysen, viser forsknings- og innovasjonsstatistikken at hvis ikke noe drastisk gjøres, vil Kina passere Europa i år 2010, stikk i strid med Lisboa-målet. EIT er et av tiltakene for å hindre dette. Hammarlund refererte til sin bakgrunn fra Linköping for 25 år siden, hvor det gjennom en bevisst satsing ble skapt nære kontakter til industrien i området (spesielt SAAB og svensk farmasøytisk industri). Linköpings Universitet har bevisst satset på brede fagsammensetninger og inngår i dag i et samarbeid mellom 11 universiteter i det såkalte European Consortium of Innovative Universities (ECIU). Hammarlund har for øvrig medvirket til opprettelsen av en inkubator-tjeneste på CORDIS: http://cordis.europa.eu/incubators/.
 
Ifølge Hammarlund vil EIT bli et viktig instrument for at Europa kan konsentrere seg om visse fremtidsrettede temaer, ikke minst multidisiplinære. EIT vil også øke antallet forelesere fra industri, slik at studenter gis en entreprenørspirit. Dette vil på sikt føre til et økt antall spin-offs og SMB.
 
Ingen av de to representantene fra DG Research ønsket å ta ordet i den innledende runden.
 
I den påfølgende diskusjonen pekte en representant for Det franske atomenergiinstituttet (CEA) på hvor sent Europa kom i gang med å strukturere forskningen innen nanoteknologi. Flere klynger som var dannet var fortsatt for små og for lokale. Det siste ble også påpekt av en forsker fra et "Pôle de competitivité" i Nord-Frankrike: man hadde ingen europeiske samarbeidspartnere utenfor Europa, kun et par i tredjeland.
 
En fransk forsker med tilknytning til et COST-nettverk understreket behovet for et ubyråkratisk EIT: Forskere måtte ikke druknes av skjemaer og administrative oppgaver. Cornelis Mario Vis, bekreftet at man EIT vil ivareta forskerens rolle skape interessante oppgaver.
 
David White oppsummerte ved å nevne sin egen skepsis til ideen om det indre marked da han arbeid i kabinettet til EU-president Jaques Delors. Av erfaring var han derfor mindre skeptisk da Barroso lanserte ideen om EIT, og erkjente at han nå var overbevist om at Europa trenger denne institusjonen - et M.I.T. på europeisk vis.
 
Delegasjonen vil med det første følge opp med en rapport om arbeidet i Rådets ad-hoc-gruppe for EIT.

Forskningsråd Tore Grønningsæter, EU-del

Et europeisk teknologiinstitutt kan spille en viktig rolle ved å fremtvinge europeisk samarbeid mellom utdannings-, forsknings- og industriklynger. På utpekte, lovende områder kan de europeiske klyngene gjøres større og "over-nasjonale" gjennom et institusjonelt samarbeid. Det var noe av budskapet i en paneldiskusjon organisert av det franske forskningskontoret CLORA i Brussel denne uka. Les hele rapporten fra forskningsråden her:

Bakgrunn:
EU-president Barroso lanserte i 2005 ideen om et europeiske teknologiinstitutt (EIT) for å styrke Europas innovasjonsevne gjennom nettverkssamarbeid mellom universiteter, forskningsinstitutter og industrien på utvalgte, lovende områder. Kommisjonen presenterte sist høst et konkret forslag til opprettselse av EIT som for tiden diskuteres i Rådet og Europaparlamenet.

Forskningsråden fulgte 22. februar en paneldiskusjon om EIT organisert av det franske forskningskontoret CLORA i Brussel . Diskusjonen var i hovedsak rettet mot franske miljøer og foregikk derfor på fransk. Et av budskapene fra diskusjonen var EIT kan spille en viktig rolle ved å fremtvinge europeisk samarbeid mellom utdannings-, forsknings- og industriklynger på utpekte, lovende områder og gjøre disse større og "over-nasjonale" gjennom et institusjonelt samarbeid organisert under EIT.

Panelet besto av:
 
Kommisjonen:
- David White, direktør, DG Education & Culture (tidligere direktør for innovasjon i DG Enterprise)
- Christer Hammarlund, BEPA (Bureau of European Policy Advisors), tilknyttet President Barroso.
- Anne Karaoglou og Cornelis Mario Vis, DG Research
- Thomas Heinemenier, DG Enterprise
Industrien
- Brigitte Serreault, visepresident, EADS Astrium og medlem av EURAB
Universitetene
- Jean Pierre Finance, visepresident i CPU (den franske rektorkonferansen) og rektor for Universitetet i Nancy.
 
David White innledet med å  hevde at det som særlig skiller de siste 200 år fra resten av menneskehetens historie er innovasjon. Levestandarden i antikken og i det før-industrielle Europa var ikke nevneverdig forskjellig; det er først og fremst gjennom systematisk innovasjon at vi har kommet opp på dagens nivå. "Det europeiske paradoks" er likevel at mens vi forsker mye og godt i universiteter og institutter, er store deler av europeisk industri lite forskningsintens og innovasjonsevnen er svakere enn i USA og Japan. Europeisk farmasøytisk industri har i hovedsak lagt forskningen utenfor Europa. Det er fortsatt for lite samhandling mellom akademia og industri, det er for få doktorgrader på industrielle områder og mange av de eksisterende klyngene opererer i områder med for liten konsentrasjon. Nasjonale "Centres of Excellence" og innovasjonssentra, Det europeiske forskningsrådet (ERC) og europeiske teknologiplattformene er alle utmerkede tiultak, men ingen av dem addresserer triangelet utdanning-forskning-innovasjon (White kunne i denne sammenheng også ha nevnt Erasmus Mundus-programmet).
 
Ifølge White vil det europeiske teknologiinstituttet (EIT) forsøke å bøte på flere av disse manglene gjennom å frigjøre et eksisterende europeisk potensial. Gjennom en "lett" sentraladministrasjon, vil EIT kunne ta initiativ til slagkraftige europeisk nettverk (Knowledge and Innovation Centres - KICs) hvor både utdanning, forskning og innovasjon er integrert. Sentraladministrasjonen vil samtidig binde de ulike KICs sammen og skape synergieffekter. Valget av KICs vil ikke bli gjort av Kommisjonen, men av et uavhengig styre bestående av eminente forskere, universitetsrektorer og toppledere fra industrien. Han understreket at EIT må skape troverdighet og tillitt i industrien, ettersom privatkapital vil mer eller mindre være EITs eneste finansielle kilde.
 
Brigitte Serreault viste til at EADS (som bl.a. produserer Airbus) var det første, og hittil eneste, europeiske firma som ga klart uttrykk for støtte til planene om EIT. EADs motiv var først og fremst mangelen på utdannede sivilingeniører, men også forskere med tverrfaglig bakgrunn, dvs. med både en faglig, teknisk utdannelse, men også med kunnskaper om f.eks. kommersialisering og markedsføring. EADs trenger folk som gjennom sin utdanning har fått nettverk og erfaring fra flere land, og hun tror EIT kan stimulere til dette. Når det gjaldt finansiering, mente hun strukturfondene også burde kunne bidra i EIT-sammenheng.
 
Pascal Level fremsto som mer nølende til EIT-planene. Han innledet med å referer til skepsisen uttrykk av European University Association (EUA) (se: http://www.eua.be/index.php?id=98), både når det gjelder EITs legale struktur og dets planer om egne diplomer. I den forbindelse reiste han også spørsmålet om IPR og partenes rettigheter. Han var likevel enig i analysen om at triangelet utdanning-forskning-innovasjon må styrkes.
 
Christer Hammerlund viste til at mens alle synes å være enig i analysen, viser forsknings- og innovasjonsstatistikken at hvis ikke noe drastisk gjøres, vil Kina passere Europa i år 2010, stikk i strid med Lisboa-målet. EIT er et av tiltakene for å hindre dette. Hammarlund refererte til sin bakgrunn fra Linköping for 25 år siden, hvor det gjennom en bevisst satsing ble skapt nære kontakter til industrien i området (spesielt SAAB og svensk farmasøytisk industri). Linköpings Universitet har bevisst satset på brede fagsammensetninger og inngår i dag i et samarbeid mellom 11 universiteter i det såkalte European Consortium of Innovative Universities (ECIU). Hammarlund har for øvrig medvirket til opprettelsen av en inkubator-tjeneste på CORDIS: http://cordis.europa.eu/incubators/.
 
Ifølge Hammarlund vil EIT bli et viktig instrument for at Europa kan konsentrere seg om visse fremtidsrettede temaer, ikke minst multidisiplinære. EIT vil også øke antallet forelesere fra industri, slik at studenter gis en entreprenørspirit. Dette vil på sikt føre til et økt antall spin-offs og SMB.
 
Ingen av de to representantene fra DG Research ønsket å ta ordet i den innledende runden.
 
I den påfølgende diskusjonen pekte en representant for Det franske atomenergiinstituttet (CEA) på hvor sent Europa kom i gang med å strukturere forskningen innen nanoteknologi. Flere klynger som var dannet var fortsatt for små og for lokale. Det siste ble også påpekt av en forsker fra et "Pôle de competitivité" i Nord-Frankrike: man hadde ingen europeiske samarbeidspartnere utenfor Europa, kun et par i tredjeland.
 
En fransk forsker med tilknytning til et COST-nettverk understreket behovet for et ubyråkratisk EIT: Forskere måtte ikke druknes av skjemaer og administrative oppgaver. Cornelis Mario Vis, bekreftet at man EIT vil ivareta forskerens rolle skape interessante oppgaver.
 
David White oppsummerte ved å nevne sin egen skepsis til ideen om det indre marked da han arbeid i kabinettet til EU-president Jaques Delors. Av erfaring var han derfor mindre skeptisk da Barroso lanserte ideen om EIT, og erkjente at han nå var overbevist om at Europa trenger denne institusjonen - et M.I.T. på europeisk vis.
 
Delegasjonen vil med det første følge opp med en rapport om arbeidet i Rådets ad-hoc-gruppe for EIT.

Forskningsråd Tore Grønningsæter, EU-del