Rådsmøte for utdanning og ungdom

Rapport fra utdanningsråden

På utdanningsområdet står det to saker på dagsordenen. For det første skal budskapet når det gjelder utdanning til vårens toppmøte for EUs stats og regjeringssjefer diskuteres. Den andre saken på dagsorden er en innledende diskusjon om europeisk samarbeid på utdanningsområdet utover Education and Training 2010.
 
På ungdomsområdet står også to saker på dagsorden, og de er på sett og vis parallelle med de på utdanningsområdet. Det vil si at hovedbudskap til vårtoppmøtet og framtidige perspektiver på europeisk samarbeid på ungdomsområdet skal diskuteres.
 
 
Utdanningsområdet
Sak én er viktige budskap til vårens toppmøte, hvor det for det første vil bli gitt en beskrivelse av framgangen i 2006:

• Programmet for livslang læring for perioden 2007-2013 er nå vedtatt og igangsatt fra 1. januar
• Med rådskonklusjonene fra november 2006 og Helsinki-kommunikeet fra desember, har en identifisert viktige utfordringer og trukket opp linjene for det videre arbeidet for å utvikle yrkesopplæringsfeltet, herunder utvikling av et europeisk poengsystem for yrkesopplæring ECVET.
• En har i løpet av fjoråret kommet et godt stykke vei i etableringen av et europeisk rammeverk for kvalifikasjoner (EQF).
• En har kommet videre i arbeidet med å utvikle en europeisk indikator for språkferdigheter. Målet er at denne etter hvert skal gi medlemsstatene pålitelige data om borgernes ferdigheter i fremmedspråk.
• Det ble i fjor vedtatt en Anbefaling om grunnleggende ferdigheter for livslang læring (Recommandation on key competences for lifelong learning). Dessuten har en vedtatt Det europeisk kvalitetscharteret for mobilitet (European Quality Charter for Mobility).
• Rådsmøtet i november vedtok konklusjoner i tilknytning til Kommisjonens melding om Effektivitet og likeverd i utdanning.
 
Når det gjelder anbefalinger om fremtidige prioriteringer fremholdes følgende:

• Rapporter fra medlemsstatene tyder på at nasjonale reformer er under utvikling på utdanningsområdet, men at mer håndfaste tiltak trengs for å gjennomføre arbeidsprogrammet under Education and Training 2010. De fleste land mangler f.eks. fremdeles sammenhengende strategier for livslang læring, til tross for at det i 2004 var enighet om at dette burde de fleste land ha på plass innen 2006.
• Kunnskapsbasert politikkutforming er en forutsetning for bedre kvalitet i utdanningssystemene. Det må utvikles en evalueringskultur og satses på forskning på området.
• Medlemslandene må utnytte mulighetene som ligger i det nye programmet for livslang læring.
• Yrkesopplæring og høyere utdanning må moderniseres og styrkes. Når det gjelder høyere utdanning vises det bl.a. til pågående reformarbeid. Her bør en særlig holde oppmerksomhet på spørsmål rundt styring og ledelse, finansieringsmodeller og hvordan en sikrer båndene til nærings- og arbeidsliv. Når det gjelder yrkesopplæring vises det til Helsinki-kommunikeet.

Når det gjelder diskusjonen om europeisk samarbeid innen utdanning ut over 2010, er diskusjonen helt i innledningsfasen. Til rådsmøte har ministerne blitt bedt om å reflektere over følgende spørsmål:

• Hvordan vurderes rollen arbeidsprogrammet Education and Training 2010 har hatt i forhold til Lisboaprosessen?
• Hvordan kan effekten av arbeidsprogrammet på fellesskaps- og medlemslandsnivå styrkes, slik at den i enda større grad bidrar til å bedre kvaliteten i utdanningssystemene?
• Hva er de viktigste nye utfordringer og områder som dette samarbeidet bør rette seg mot ut over 2010?
Det framgår også at neste interimsrapport om utviklingen - som landene skal rapportere på innen oktober i år og som vil komme i 2008 - vil gi indikasjoner på hvilken retning det videre politikksamarbeidet bør ta.
 
Ungdomsområdet
På ungdomsområdet er det også hovedbudskapet til vårtoppmøtet. Fire punkter fremheves: 1) Det må rettes oppmerksomhet på overgang skole/utdanning og arbeid. 2) Lokale og regionale strategier for implementering av ungdomspakten er viktig. 3) Det er behov for individuelle tiltak for å sikre alle integrering i samfunn og arbeidsliv. 4) Lisboa-prosessen trenger en mer synlig ungdomsdimensjon.
 
Når det gjelder sak to på ungdomsområdet, er det tale om en innledende diskusjon om framtidige perspektiver på europeisk ungdomspolitikk. Formålet vil være å reflektere over hvordan eksisterende samarbeid på ungdomsområdet kan styrkes, særlig hva gjelder den europeiske ungdomspakt. Denne fokuserer på fire områder som er viktige for unges aktive medborgerskap: Deltakelse i samfunnsliv i bred forstand. Tilstrekkelig informasjon til unge. Frivillige aktiviteter. Mer kunnskaper om ungdom og deres livssituasjon.

Innspill til vårtoppmøtet og framtidige perspektiver på europeisk samarbeid innen utdannings- og ungdomsfeltet står på dagsorden når EUs utdannings- og ungdomsministere møtes i Brussel fredag 16. februar til det første av vårens to rådsmøter på utdanningsområdet.

Rapport fra utdanningsråden

På utdanningsområdet står det to saker på dagsordenen. For det første skal budskapet når det gjelder utdanning til vårens toppmøte for EUs stats og regjeringssjefer diskuteres. Den andre saken på dagsorden er en innledende diskusjon om europeisk samarbeid på utdanningsområdet utover Education and Training 2010.
 
På ungdomsområdet står også to saker på dagsorden, og de er på sett og vis parallelle med de på utdanningsområdet. Det vil si at hovedbudskap til vårtoppmøtet og framtidige perspektiver på europeisk samarbeid på ungdomsområdet skal diskuteres.
 
 
Utdanningsområdet
Sak én er viktige budskap til vårens toppmøte, hvor det for det første vil bli gitt en beskrivelse av framgangen i 2006:

• Programmet for livslang læring for perioden 2007-2013 er nå vedtatt og igangsatt fra 1. januar
• Med rådskonklusjonene fra november 2006 og Helsinki-kommunikeet fra desember, har en identifisert viktige utfordringer og trukket opp linjene for det videre arbeidet for å utvikle yrkesopplæringsfeltet, herunder utvikling av et europeisk poengsystem for yrkesopplæring ECVET.
• En har i løpet av fjoråret kommet et godt stykke vei i etableringen av et europeisk rammeverk for kvalifikasjoner (EQF).
• En har kommet videre i arbeidet med å utvikle en europeisk indikator for språkferdigheter. Målet er at denne etter hvert skal gi medlemsstatene pålitelige data om borgernes ferdigheter i fremmedspråk.
• Det ble i fjor vedtatt en Anbefaling om grunnleggende ferdigheter for livslang læring (Recommandation on key competences for lifelong learning). Dessuten har en vedtatt Det europeisk kvalitetscharteret for mobilitet (European Quality Charter for Mobility).
• Rådsmøtet i november vedtok konklusjoner i tilknytning til Kommisjonens melding om Effektivitet og likeverd i utdanning.
 
Når det gjelder anbefalinger om fremtidige prioriteringer fremholdes følgende:

• Rapporter fra medlemsstatene tyder på at nasjonale reformer er under utvikling på utdanningsområdet, men at mer håndfaste tiltak trengs for å gjennomføre arbeidsprogrammet under Education and Training 2010. De fleste land mangler f.eks. fremdeles sammenhengende strategier for livslang læring, til tross for at det i 2004 var enighet om at dette burde de fleste land ha på plass innen 2006.
• Kunnskapsbasert politikkutforming er en forutsetning for bedre kvalitet i utdanningssystemene. Det må utvikles en evalueringskultur og satses på forskning på området.
• Medlemslandene må utnytte mulighetene som ligger i det nye programmet for livslang læring.
• Yrkesopplæring og høyere utdanning må moderniseres og styrkes. Når det gjelder høyere utdanning vises det bl.a. til pågående reformarbeid. Her bør en særlig holde oppmerksomhet på spørsmål rundt styring og ledelse, finansieringsmodeller og hvordan en sikrer båndene til nærings- og arbeidsliv. Når det gjelder yrkesopplæring vises det til Helsinki-kommunikeet.

Når det gjelder diskusjonen om europeisk samarbeid innen utdanning ut over 2010, er diskusjonen helt i innledningsfasen. Til rådsmøte har ministerne blitt bedt om å reflektere over følgende spørsmål:

• Hvordan vurderes rollen arbeidsprogrammet Education and Training 2010 har hatt i forhold til Lisboaprosessen?
• Hvordan kan effekten av arbeidsprogrammet på fellesskaps- og medlemslandsnivå styrkes, slik at den i enda større grad bidrar til å bedre kvaliteten i utdanningssystemene?
• Hva er de viktigste nye utfordringer og områder som dette samarbeidet bør rette seg mot ut over 2010?
Det framgår også at neste interimsrapport om utviklingen - som landene skal rapportere på innen oktober i år og som vil komme i 2008 - vil gi indikasjoner på hvilken retning det videre politikksamarbeidet bør ta.
 
Ungdomsområdet
På ungdomsområdet er det også hovedbudskapet til vårtoppmøtet. Fire punkter fremheves: 1) Det må rettes oppmerksomhet på overgang skole/utdanning og arbeid. 2) Lokale og regionale strategier for implementering av ungdomspakten er viktig. 3) Det er behov for individuelle tiltak for å sikre alle integrering i samfunn og arbeidsliv. 4) Lisboa-prosessen trenger en mer synlig ungdomsdimensjon.
 
Når det gjelder sak to på ungdomsområdet, er det tale om en innledende diskusjon om framtidige perspektiver på europeisk ungdomspolitikk. Formålet vil være å reflektere over hvordan eksisterende samarbeid på ungdomsområdet kan styrkes, særlig hva gjelder den europeiske ungdomspakt. Denne fokuserer på fire områder som er viktige for unges aktive medborgerskap: Deltakelse i samfunnsliv i bred forstand. Tilstrekkelig informasjon til unge. Frivillige aktiviteter. Mer kunnskaper om ungdom og deres livssituasjon.