Tenkepausen er over

Arbeidet med Forfatningstraktaten begynner omsider å ta seg opp igjen, ifølge Stubb som er spesialist på institusjonelle spørsmål. Han har en imponerende politisk og akademisk bakgrunn som kombinert med hans talegaver har gjort han til en av ”hotshotene” blant nykommerne i Europaparlamentet. Forrige uke gjestet han EU-delegasjonen og snakket til det norske miljøet i Brussel.

Tankeløs tenkepause
Stubb mener at arbeidet med Forfatingstraktaten kan deles inn i tre faser. Den første fasen er refleksjonsperioden som har vart i 2 år uten at det har kommet noe nytt på bordet. Omsider ser det imidlertid ut til at man nå er over i den neste fasen – Forslagsfasen. Etter at det tyske formannskapet er over kommer siste fase, forhandlingsfasen, som Stubb i likhet med mange kommentatorer i Brussel mener vil konkluderes under det franske formannskapet andre halvår 2008. Dermed vil en løsning kunne være klar innen nytt Europaparlament skal velges og ny Kommisjon tiltrer i 2009.

Alexander Stubb skisserte fire mulige veier i det videre arbeidet med traktaten. Én mulighet er å glemme hele greia. - Det vil ikke fungere, for mye politisk blod, svette og tårer har blitt investert i konstitusjonen, sier han. Et annet alternativ er å kaste ballen tilbake til Frankrike og Nederland. De som skapte problemet bør presentere løsningen. Presidenten i det nederlandske parlamentet advarer imidlertid mot å fokusere bare på de to landene. Alexander Stubb er enig, og han er nokså pessimistisk med tanke på hva det nye franske lederskapet kan bidra med - uansett hvem som vinner.

– Segolene Royal har absolutt ingen visjoner for Europa, hevder høyremannen Stubb. Hennes motstander, Nicolas Sarkozy, har derimot skissert en tredje vei ut av traktatskrisen, nemlig en såkalt minitraktat. Hovedproblemet med en slik løsning er at den foreslåtte traktaten var et gjennomarbeidet kompromiss. Hvis man tar bort noe er det noen som mister sin del av kompromisset, og Stubb mener forslaget fra Sarkozy går på bekostning av de små medlemslandene.

Traktat +
Representanter fra de 18 landene som har ratifisert traktaten møttes i Madrid i slutten av januar. De såkalte ”Friends of the EU constitution” var enige om at man ikke må ta noe ut av traktaten som den er, nettopp fordi den er et skjørt kompromiss. I uttalelsen fra møtet sies det at traktaten er resultat av komplekse og vanskelige forhandlinger og at traktaten balanser varierte politiske, sosiale, økonomiske og juridiske interesser.

Alexander Stubb mener at dette er veien å gå. I stedet for å prøve å ta ut noe, legger man heller til nye ting som folk er opptatt av. Stubb nevnte spesielt energi, klimaendring, immigrasjon og det sosiale Europa, som mulige tillegg.

Denne tilnærmingen innebærer at løsningen tar utgangspunkt i det eksisterende traktatsforslaget. Dermed blir Berlin-erklæringen som skal signeres på 50-årsdagen for Roma-traktaten 26. mars en tilsynelatende overflødig affære. Erklæringen skal omhandle det europeiske verdifellesskapet, og har blitt sett som et forsøk på en ny start for en EU-konstitusjon.

Stubb snakket rett fra levra, og var ikke redd for å si hva han mente om verken nasjonale folkeavstemninger, franske presidentkandidater eller EØS-avtalen. Foto: Rune Bjåstad.

Det uberegnelige folket
- Jeg hater nasjonale folkeavstemninger, sa Stubb da han fikk spørsmål om han mener den økte bruken av folkeavstemninger gjør det vanskeligere å finne europeiske løsninger. Stubb mener nasjonale folkeavstemninger i medlemslandene om felles EU-spørsmål alltid vil redusere resultatet til det minste felles multiplum. I en tenkt situasjon hvor alle EU-landene er enige unntatt Malta, mener Stubb det blir demokratisk feil å la Malta stoppe en utvikling som resten av EU er enige om.

Alexander Stubb understreket imidlertid at han ikke vil belære nordmenn om folkeavstemninger. – Dere har to eksempler på folkeavstemninger som åpenbart har gått på tvers av nasjonale interesser, sa den europavennlige finnen.