Ut for å finne bolyst hjemme

Randi Ness har selv forlatt Lierne i Nord-Trøndelag for å være ett år i Brussel som trainee på Trøndelags Europakontor, men syns ikke det er et paradoks. Med seg i bagasjen har hun lang erfaring med å skape aktivitet og tiltakslyst i lokaldistriktet. Hun har blant annet vært positivitetsagent i Lierne og styreleder for Ung Tiltakslyst – en satsing på ungdom og næringsutvikling i Nord-Trøndelag. Nå vil hun bidra til at Europakontoret setter fokus på internasjonale muligheter for trøndersk ungdom.

Bolystrådet
Bolystrådet ble opprettet på initiativ fra kommunal- og regionalminister Åslaug Haga og har hatt to møter hittil. På neste møte 1. mars får de treffe de syv statsrådene som sitter i Regjeringsutvalget for distriktspolitikk. Det er første anledning til å komme med konkrete innspill til hva som kan gjøres for at distriktene skal bli mer attraktive for ungdom. Imagebygging, næringspolitikk og stedutvikling er blant sakene Bolystrådet ser spesielt på.

I Bolystrådet sitter 14 unge folkevalgte, organisasjonsleder, gründere, ildsjeler og andre distriktsungdommer som har utmerket seg på sitt felt. Åslaug Haga sa i forbindelse med første møte at målet er å få så konkrete råd som mulig slik at regjeringen kan følge opp med politiske tiltak.

Kommunal- og regionalminister Åslaug Haga har samlet kjente og ukjente ungdommer fra kultur, næringsliv og politikk i Bolystrådet. Foto: KRD

Tenk globalt – handle lokalt
Direktør ved Trøndelags Europakontor, Stein Ivar Mona, forteller at ungdom har vært et satsingsområde i 2006. – Vi må anerkjenne at ungdom søker ut og at det er viktig å ha et internasjonalt nettverk. Det er faktisk mulig i Norge, uten å flytte, mener han: – En ting er MSN, Skype og alt dette, en annen ting er at kombinasjonen av sterk norsk familieøkonomi og lavprisfly gjør det mulig.

Anette Sagen er ikke helt enig. Hennes hjemsted er to fly og en bilturs reise fra Oslo, og hun mener at kommunikasjonen må bli mye bedre for at flere ungdommer skal få muligheten til få venner og bekjente fra andre land og kulturer. – Større rabatter på fly og tog for ungdom opp til 30 år hadde også gjort mye, sier hun.

Ness og Mona på Trøndelags Europakontor mener at internasjonalisering må skje lokalt, og at det må inkluderes i arbeid som allerede gjøres på møteplasser som allerede finnes – for eksempel innen sport og skole. Kommunen bør etter deres syn sørge for at behovet for internasjonale tilbud fylles lokalt. – Vi var nettopp i Ungarn med en gruppe fra Ungt Entreprenørskap. Der prøvde de før murens fall å holde på folk ved å ikke gi dem pass – det gikk ikke, konstaterer Stein Ivar Mona.


Randi Ness sammen med Trondheims tidligere ordfører Marvin Wiseth da Trøndelags Europakontor ble erklært som OL-sone. Et OL i Trondheim ville utvilsomt styrke internasjonaliseringen i Trøndelag. Foto: Marianne Neraal.

Heller Nairobi enn Trøndelag
Christoffer Grønstad (28) kommer fra Biri i Oppland og er leder for Landsrådet for Norges barne- og Ungdomsorganisasjoner (LNU). Han mener Ryanair og Skype hjelper lite hvis ikke enkelte holdninger endres:

- Jeg vil ikke flytte noe sted i verden der kvinner har færre muligheter enn menn og der det etniske mangfoldet er totalt fraværende. Og da er det jo ikke akkurat oppmuntrende at etniske minoriteter rømmer til byene og at alle rådmenn og ordførere i enkelte områder er menn. For øyeblikket er det langt mer sannsynlig at jeg flytter til Nairobi enn til Trøndelag, for å si det slik. Men vi skal jo endre på disse tingene - det er derfor vi sitter i Bolystrådet, understreker LNU-lederen.

Anette Sagen sier at småbysladderen ikke alltid er veldig flatterende. Likevel er det de positive trekkene ved småplassene hun fremhever etter ha flyttet fra en nordnorsk bygd til byen. - Jeg ser at det er mye større kontakt mellom menneskene på en liten plass enn en stor. Ordet naboer har en helt annen betydning i distriktet enn i byen, sier hun.

Den globale bygda
De tre bolyst-ungdommene vi har snakket med er enige om at det internasjonale perspektivet er viktig å ha med. – Evnen til å tilpasse seg nye kulturer blir stadig viktigere og er kanskje særlig viktig for at bygdene skal utvikle seg, sier Christoffer Grønstad. Samtidig understreker han at bygdeungdom klarer seg fint i byen og at bygdeungdom generelt vet mer om byungdom enn omvendt.

Gjennom LNU er Grønstad med på å sende både by- og bygdeungdom rundt i verden på ulike internasjonale arrangementer og møter, og han er derfor opptatt av de mulighetene dagens unge faktisk har: - Vi har det til felles at vi uten tvil er den generasjonen av norsk ungdom som har hatt flest muligheter noen gang, og internasjonal representasjon opp mot FN, Europarådet og EU gir unike muligheter til å påvirke en stadig mer global verden, konkluderer ungdomslederen.