EU går for ambisiøse klimamål

I dagens rådsmøte stilte altså EUs miljøvernministere seg bak Kommisjonens forslag som innebærer en unilateral målsetning om 20 prosent reduksjon i klimautslipp. Det vil si at EU forplikter seg til 20 prosent kutt uavhengig av hva andre gjør. Samtidig jobbes det for en global målsetning om 30 prosent reduksjon, men det forutsetter at det ikke blir alenegang fra EU sin side.

Nå starter diskusjonen om den interne fordelingen av utslippsreduksjonene mellom EU-landene. - Konklusjonene fra Miljørådsmøtet legger et godt grunnlag for toppmøtets behandling av målsetningene 9. mars, sier miljøråd Agnethe Dahl ved EU-delegasjonen.

Bjørnøy diskuterte klima med nordiske kolleger
- Norge er som olje- og gassproduserende land spesielt opptatt av en miljøvennlig utnyttelse av de fossile energiressursene. Det sa miljøvernminister Helen Bjørnøy da hun møtte sine nordiske kollegaer i Brussel mandag.

Bjørnøy deltok på det nordiske miljøvernministermøtet 19. februar som gikk gjennom agendaen til EUs miljørådsmøte 20. februar. Bjørnøy fikk på møtet presentert Norges arbeid med fangst og lagring av CO2 (Carbon Capture and Storage - CCS).

Bjørnøy presenterte CCS
Bjørnøy startet med å si at Norge som gass- og oljeproduserende land er spesielt opptatt av en miljøvennlig utnyttelse av de fossile energiressursene. Hun sa videre at det er norsk politikk at alle nye konsesjoner til gasskraftverk skal basere på CO2-håndtering. Hun understreket imidlertid at Norge støtter EUs klimatiltak som energieffektivitet og fornybar energi, men sa at CCS kunne være et av flere viktige tiltak for å bekjempe klimaproblemene. Hun forklarte videre de tre prosessene som må til for å hindre at CO2 slippes ut i atmosfæren: fangst, transport og injesering/lagring, og viste til norsk erfaring med lagring av CO2. Hun delte ut faktaark om CCS og Mongstad-prosjektet.

Finland støtter dette norske initiativet og sa at det er bra at Norge bidrar til å kommersialisere teknologien slik at den kan brukes i andre land. Danmark understreket at de ikke er motstandere av CCS, men at de er bekymret for at satsing på denne teknologien skal bli en sovepute og at folk vil tro at problemet er løst med CCS og at vi derfor ikke trenger å gjøre noe mer. De mente at det er viktig med mer forskning på dette uten at man tar ressurser fra fornybar energi. Sverige mener at CCS er interessant og tror teknologien vil få stor betydning. Sverige har ingen prinsipielle motforestillinger, selv om man overfor en skeptisk miljøbevegelse understreker at man ikke er ”blant de aller mest entusiastiske”.
 
Vanskelige klimamålsetninger
Den mest omtalte saken på agendaen for miljørådsmøtet 20. februar var debatten om EUs målsetting på klimareduksjoner. Rådet diskuterte også for første gang inkludering av flytrafikken i kvotehandelsdirektivet, og man regnet med at mange land ville understreke de store forskjellene mellom land og at dette må taes med i de videre diskusjonene.
 
Når det gjelder EUs klimamålsetting så vil Sverige ha 30 prosent reduksjon uten vilkår. Sverige ønsker ikke to målsettinger, men de er imidlertid bekymret for at flere land også sliter med 20 prosent målsettingen.
 
Norge understreket betydningen av at EU vedtar ambisiøse mål.
 
Island har nylig ferdigstilt sin klimastrategi med langsiktig målsetting om 50-75 prosent reduksjon innen 2050. Men Island ønsker ingen bindende forpliktelser før man har fått til en ny forpliktende avtale etter 2012. Industrien på Island ønsker ikke at EU setter seg unilateral målsetting.
 
Finland viste til tilsvarende diskusjon hjemme som på Island. Man frykter at industrien i land som ikke er villig til å redusere klimautslipp vil få konkurransefordeler. Finland viste videre til en spørreundersøkelse om energisparingens rolle i klimapolitikken: 90 prosent erkjenner klimaproblemene, 70 prosent tror det skyldes menneskene, og 40 prosent er villige til å endre sin adferd. Det er alltid noen andre som bør gjøre noe (reise kollektiv, slukke lyset etc.). Finland etterlyste eksempler på nye tilnærminger for å få denne diskusjonen inn på rett spor.
 
Norge svarte med å orientere kort om de nye norske byggeforskrifter hvor man setter krav til energieffektivisering på nye bygg (25 prosent energieffektivisering ).
 
Utslipp fra biler
Kommisjonenes forslag til tak for utslipp av CO2 fra biler ble nylig lagt frem og få land har lykkes med å forberede seg til diskusjonen på miljørådsmøtet. Tyskland ønsket å ha denne saken på dagsorden pga innenrikspolitiske hensyn.
 
Danmark mente at det er helt uakseptabelt å akseptere 130 gram tak for utslipp fra biler som Kommisjonen la frem forrige uke. Det er mange år siden man ble enige om en frivillig avtale med 120 gram som mål og da går det ikke an å redusere ambisjonsnivået nå.
 
Sverige opplyste om at denne saken ble diskutert i konkurranseevnerådet mandag. Det er fint at den diskuteres i andre Rådsformasjoner, men det er synd hvis dette spørsmålet skal avgjøres der. Sverige støtter 120 gram målet, men aksepterer at de resterende 10 gram gjøres av andre hvis det blir bindende forpliktelser også på dette. 

Toppmøtesaker
De nordiske ministrene gikk i begynnelsen av møtet gjennom utkastene til konklusjoner til EUs toppmøte i mars. Målet er å løfte miljø og klima på toppmøtet, og konklusjonene vil fokusere på øko-innovasjoner, klima og energi og bedre regulering.

Det neste punkt på dagsorden var gjennomgang av det tyske formannskapets program.
Finland trakk frem biltrafikkens påvirkning på miljøet og viste til forslaget til tak for CO2 utslipp som en del av dette. I tillegg til energi og klima så engasjerer Tyskland seg sterkt i biologisk mangfold. Formannskapet vil forberede rådskonklusjoner på dette i juni. Det uformelle miljøministermøtet 1-3. juni i Essen vil ha økologisk industripolitikk som tema. Fokus vil være miljøinnovasjon og sysselsetting. Tyskland vil forberede rådskonklusjoner på dette til toppmøtet i juli.