Forberedelsene til deltakelse i EU-programmer går som normalt

Ambassadør Oda Helen Sletned (t.h.) signerte torsdag oppsummeringen av forhandlingsresultatet på vegne av Norge. Dermed er også den viktigste forutsetningen for norsk deltakelse i EU-programmer på plass. Foto: Erlend Engh Brekke.

Det er fortsatt ikke avklart når EØS-komiteen kan gjenoppta ordinære beslutningsprosedyrer, men det er håp om at dette kan skje allerede fra neste møte 27. april. EU-siden er klar over at de juridiske problemene rundt dette kan skape problemer i forhold til norsk deltakelse i EU-programmer, og Kommisjonen har bekreftet at det er politisk vilje til å løse disse problemene. Det er EU-siden som har stanset beslutningsprosessen i EØS-komiteen, og de rettslige spørsmålene som er reist må sorteres ut mellom Rådet og Kommisjonen.

For programinnlemmelsen har forberedelsene hele tiden gått som normalt, både på EU-siden og i Norge, uberørt av EØS-utvidelsesforhandlingene. Dette ble også presisert av Kommisjonen i forbindelse med signeringen 29. mars. Men siden det dreier seg om forpliktende, internasjonale avtaler, tar slike prosesser tid. Nå som før, risikerer en derfor enkelte startproblemer dersom EU setter i gang programmer tidlig på året, før EØS-prosessene er fullført.

Når det gjelder det største av EU-programmene, EUs 7. rammeprogram for forskning, er det godt håp om EØS-innlemmelse tidsnok til at alle prosjektforslag med norske partnere blir med i de første utvelgelsesrundene. For noen EU-programmer hvor utvelgelsen av prosjekter skjer tidligere, er det kontakt med Kommisjonen med tanke på smidighet i startfasen.

Siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 har partene jevnlig diskutert innlemmingsprosedyrene for deltakelse i EU-programmene, og gradvis har man funnet fram til pragmatiske løsninger som reduserer tidsforskjellen mellom oppstart på EU-siden og i EFTA/EØS-landene. Likevel ligger det i avtalens natur at Norge og EFTA-landene slutter seg til programmer som allerede er satt i gang i EU.