Utdanning møter Europas borgere

- Aktiviteten på utdanningsområdet i EU har økt betraktelig i min tid ved EU-delegasjonen, sier Jahr. Hun forklarer dette med at utdanning og kunnskap stadig blir viktigere i en global verden. - Europa taper konkurransen, ikke bare mot USA, men også mot land i sterk økonomisk vekst, som Kina og India, sier hun. Samtidig har utdanningsministrene i Europa vist økt interesse for å få utdanning høyere opp på den politiske agendaen. Utdanningens betydning ser man på mange områder, for eksempel når det gjelder arbeidsmarkedspolitikk, sosial politikk og likestilling. Derfor har utdanning fått et større fokus de siste årene, og denne utviklingen kommer til å fortsette, sier Jahr.

Økt interesse for utveksling
- Gjennom deltakelse i de store utdannings- og forskningsprogrammene, møtes Europas borgere. De EU-finansierte utvekslingsprogrammene Sokrates og Leonardo da Vinci bidrar til at unge europeere møter hverandre og er med på å bygge det nye Europa, sier Jahr. De viktigste utvekslingsprogrammene er Sokrates, som omfatter flere programmer hvor man kan søke om støtte innenfor utdanning, fra barnehage- grunnskole- og videregående nivå (Comenius), til universitets- og høyskoleutdannelse (Erasmus) og voksenopplæring (Grundvig). - I Norge har det vært en gledelig økning i andel studenter som benytter seg av Erasmusprogrammet, fra 1170 studenter for et par år siden til over 1600 studenter neste studieår, sier Jahr. Hun tror dette skyldes at universitetene har blitt flinkere til å tilrettelegge for utveksling, blant annet gjennom overgang til bachelor- og mastergrader. Leonardo da Vinci-programmet omfatter alle former for yrkesopplæring, fra videregående til NTNU. Lærlinger kan for eksempel søke om støtte til utveksling gjennom dette programmet.

Livslang Læring
Sokrates og Leonardo da Vinci-programmene skal fornyes og slås sammen i 2007, til 'Programmet for Livslang Læring’ (LLL). Programmet skal omfatte ’all læring fra
vugge til grav’, og det er et mål å øke mobiliteten mellom utdanningsinstitusjoner og land. Norge vil måtte betale rundt 150 millioner kroner årlig til dette programmet, og LLL har en budsjettramme på til sammen 6.97 milliarder euro for perioden 2007-2013.

Europeisk ungdomspakt
Flere europeiske statsministere har nylig tatt initiativ til å redusere den høye arbeidsløsheten blant unge i Europa. I EU-25 er ledigheten under 25 år på 18,5 %. I Norge var tallet 11,6 % i 2005. - Resultatet er en europeisk ungdomspakt, hvor målet er at enhver ungdom som forlater skolen, enten skal være i arbeid eller i videre utdanning innen 6 måneder, sier Jahr. Dette er et ledd i Lisboa-strategien, som forsøker å gjøre Europa til den ledende kunnskapsbaserte økonomien i verden.

Det er også et økt fokus på å forbedre barnehageordningene i EUs medlemsland, fordi fødselstallene i Europa har gått ned. - Man ser konsekvensene av at det er vanskelig for unge kvinner å kombinere karriere og familieliv, sier Jahr, som samtidig påpeker at Norge og de andre nordiske landene er langt foran på dette området. - Nordiske kvinner har langt bedre rettigheter enn kvinner i resten av Europa, sier hun.

Europeiske milepæler
Norge scorer lavt på rekruttering til tekniske og naturvitenskapelige utdannelser sammenlignet med resten av Europa. Andelen som uteksamineres i disse fagene utgjør 16 % i Norge, mot rundt 30 % i Sverige og 28 % i Finland. - Medlemslandenes utdanningsministrer er blitt enige om fem såkalte milepæler som skal øke antallet unge som fullfører videregående opplæring og andelen kandidater som tar naturvitenskapelige eller teknologiske fag ved universiteter og høyskoler, sier Jahr. - Det er et mål å øke antallet realfagsstuderende med 15 % i Europa, men dette blir utfordrende for Norge.

Barrosos baby
- I år vil det også legges frem et forslag til regulering om opprettelsen av et Europeisk Teknologisk Institutt, noe som populært betegnes som ’Barrosos baby’ (José Manuel Barroso, President i Europakommisjonen), sier Jahr. Kommisæren for utdanning og kultur i Kommisjonen, Jan Figel, har understreket at dette også er relevant for EØS, og derfor må Norge ta stilling til sin rolle i prosjektet.

Lobbyvirksomhet
I Hanna Marit Jahrs tid som utdanningsråd, har den vanskeligste saken vært å få til norsk deltakelse i Lisboa-prosessen. Våren 2002 oppsto det problemer:– Det virket som om Norge ikke fikk tilgang til arbeidsgruppen som skulle utvikle indikatorer og de øvrige gruppene som ble opprettet våren 2002. Da måtte jeg drive viktig lobbyvirksomhet med mine nordiske kollegaer og Kommisjonen. Alle jeg snakket med, mente at Norge ikke kunne forvente å få være med i den videre prosessen. Men det viste seg at fordi Norge betalte kontingent til utdanningsprogrammet på lik linje med medlemslandene, kunne ingen nekte Norge deltakelse. De fleste aktivitetene blir nemlig finansiert over utdanningsprogrammenes budsjett. Etter dette har Norge vært med på alt som har skjedd innen utdanning i EU, sier Jahr, som oppsummerer tiden ved EU-delegasjonen i Brussel som unik og spennende. 

Les mer om utdanningspolitikk her.

Tidligere intervju:
Tidligere fiskeriråd, Sigrun Holst
Arbeids- og sosialrådene Karin Enodd og Gustav Solvang
Tidligere miljøråd, Trygve Hallingstad
Tidligere samferdselsråd, Olav Grimsbo