Europeiske kommuner under samme tak

FLUNKENDE NYTT: Leder Åse Erdal ved KS' kontor i Brussel har det travelt med å pakke opp flyttelasset, men tar seg tid til å nyte sin nye utsikt over Square de Meeûs.

I de flunkende nye lokalene ved Square de Meeûs, et steinkast fra Europaparlamentet og omringet av interesseorganisasjoner og rådgivningsselskaper, råder et kreativt kaos av nettverkskabler og pakkesker. Totalt 18 lands nasjonale kommunesammenslutninger og deres paraplyorganisasjon CEMR er i ferd med å flytte sammen i hjertet av Brussel, til sammen 55 personer

- Formelt sett har vi allerede et velfungerende samarbeid på plass gjennom medlemskapet i CEMR, det europeiske kommunal- og regionalrådet. Det vi håper å få til her i de nye, felles lokalene er snarere synergi på det uformelle planet, forteller leder for KS’ Brussel-kontor Åse Erdal.

Uformelle utvekslinger

KS kontor i Brussel har to ansatte. De fleste av deres søsterorganisasjoner har også små kontorer i EU-hovedstaden, ofte med begrensede budsjetter. Da kan det være en utfordrende oppgave å dekke hele den europeiske agendaen på en tilfresstillende måte. Derfor håper KS at samlokaliseringen vil bety økt informasjonsutveksling i det daglige.

- Annenhver tirsdag møtes alle kommunesammenslutningene som er representert her i Brussel og går igjennom en fast dagsorden med saker vi prioriterer, sentrert rundt Europakommisjonens arbeidsprogram. Her utveksler vi erfaringer: Hvem har hørt hva, hvem har vært hvor, hvem har snakket med hvem, hva sier nasjonale myndigheter i de ulike landene, hvordan stiller regionene seg? Denne informasjonsutvekslingen setter oss bedre i stand til å dekke de sakene vi forventes å dekke på en god måte, sier Erdal.

De norske kommunene og fylkene har for øvrig lenge vært representert i EU-hovedstaden. Erdal har vært i Brussel siden begynnelsen av 1990-tallet, da KS først etablerte seg i Brussel. Den gang var EØS-traktaten fersk, medlemskapsspørsmålet lå i luften, og KS’ nordiske søsterorganisasjoner ble nærere knyttet til det europeiske nivået. Da ble det viktig for norske KS å være med på samme plan for å kunne opprettholde samarbeidet med våre kolleger i nabolandene, forteller Erdal.

Spesielle utfordringer

Med unntak av to år ved KS i Oslo har Erdal oppholdt seg i den belgiske hovedstaden siden 1993.

- Tilværelsen i Brussel har forandret seg mye siden den gang. EU er gått fra å være en union av 12 til å bli en union av 15, så 25, så 27 medlemsland. Samtidig er Norge er gått fra å være et kandidatland, til å være et de facto-medlemsland i perioden mellom medlemskapssøknaden og folkeavstemingen i 1994, deretter ble det et skarpt skille da vi sa nei.  Da begynte en interessant periode der i måtte håndtere det nye utenforskapet vårt. Vi måtte finne ut hvordan vi kunne spille en rolle i vår europeiske paraplyorganisasjon: Hvorfor skulle vi sitte rundt bordet der hvis vi ikke ville være medlem av EU?

KS legger derfor en stor innsats ned i å forklare hva EØS-avtalen går ut på, og hva Norges spesielle forhold til EU innebærer. Det har vært en pedagogisk oppgave av dimensjoner.

- Men vi har langt på vei lyktes i å forklare og legitimere deltakelsen vår her i Brussel. I den sammenheng er det hyggelig at KS på Island i fjor etablerte kontor i Brussel, så  vi ikke er alene om vår spesielle form for tilknytning, forklarer Erdal.

Island er blant landene som har flyttet kontoret sitt til de nye lokalene ved Square de Meeûs – islendingenes representant befinner seg vegg-i-vegg med norske KS.

Allmenne tjenester

De to ansatte på det norske kontoret har hendene fulle med å følge opp nye utviklinger i EU. Særlig aktuelt er reglene for såkalte services of general interest, eller tjenester av allmenn interesse, som gjennom EØS-regelverket påvirker norske kommuner og fylkeskommuner direkte.

- Regelverket for det indre markedet generelt, og også konkurranseregelverket er fornuftige på   mange områder. Men det finnes enkelte områder der det av politiske årsaker, eller samfunnsmessige hensyn, ikke alltid er ønskelig eller fornuftig å anvende det generelle markedsregelverket. Dette gjelder selvfølgelig særlig tradisjonelt offentlige tjenester, og er det én ting kommunene driver med, er det offentlige tjenester, sier Erdal.

- Debatten om tjenester av allmenn interesse handler på mange måter om hvor langt en skal gå med hensyn til liberalisering av offentlige tjenester. Fylkespolitikere og lokalpolitikere også i Norge må engasjere seg i denne debatten, som er en europeisk debatt. Men fordi vi ikke er medlem av EU, føler mange at de ikke kan nok, eller ikke vil vekke medlemskapsdebatten til live igjen. Så vi jobber mye med å løfte debatten ut av ja-nei-rammene, så vi kan ta de valgene som må tas. Lar vi være å gjøre det, er det norske offentlige tjenester som kan bli skadelidende, tror Erdal.

Tungtveiende lokalplan

At sammenslutningene av regionale og lokale myndigheter samlokaliserer seg for styrke arbeidet opp mot EU, føyer seg inn i en større trend i Europa der de regionale og lokale enhetene får større innflytelse over lovgivningsprosessen. Denne utviklingen har sine røtter i 1980-tallet da den ble drevet frem særlig av tyske Länder, men har virkelig fått fart på seg de siste årene.

Siste steg i denne utviklingen er en konsultasjonsordning som kom på plass i 2003, der Europakommisjonen involverer representanter for regioner og lokale myndigheter i høringsfasen når nytt lovverk skal utarbeides.

- Kommisjonen er jo også interessert i få greie på hva som er politisk gjennomførbart, siden mye av lovverket som bestemmes her i Brussel uansett iverksettes på nettopp lokalt og regionalt nivå. Et lovforslag som har oppbakning fra regionene har mye større sjanser for å bli satt i ut live, mener Erdal.