Historisk arkiv

Lisboa-strategien

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fornyings- og administrasjonsdepartementet

EUs Lisboa-strategi har som mål å gjøre den europeiske økonomien mer konkurransedyktig, sosialt rettferdig og bærekraftig med flere og bedre arbeidsplasser og større sosial samhørighet innen 2010. Lisboa-strategien er et eksempel på hvordan EU arbeider med sektorovergripende strategier og med nye arbeidsmetoder på mellomstatlig basis med erfaringsutveksling og ”benchmarking” som sentrale virkemidler.

I forbindelse med midtveisgjennomgangen av Lisboa-strategien bestemte Det europeiske råd 22. og 23. mars 2005 at strategien skulle fokusere tydeligere på økt vekst og sysselsetting. Videre la man vekt på at det er behov for en mer effektiv implementering og bedre forankring av strategien i medlemsstatene. Oppfølgingen av Lisboa-strategien skal basere seg på treårige sykluser – den første fra 2005 til 2008. Kommisjonen har utarbeidet retningslinjer for økonomi og sysselsetting, som skal danne grunnlaget for nasjonale reformprogrammer som skal vedtas i hvert enkelt land. Både partene i arbeidslivet og de nasjonale parlamenter skal konsulteres om reformprogrammet. De første reformprogrammene forelå 15. oktober 2005. Kommisjonen skal presentere et tilsvarende treårig ”Unionens Lisboa-program”. Medlemslandenes oppfølging av sine respektive reformprogrammer skal gjennomgås årlig. Dersom EU oppnår sine mål om flere i arbeid og sterkere økonomisk vekst, vil det også bidra til vekst i Norge. Mange av elementene i Lisboa-strategien er svært relevante i norsk sammenheng.

Lisboa-strategien handler mye om strukturpolitikk. Sysselsettingspolitikken er et sentralt element i strukturpolitikken. En høy framtidig verdiskaping krever at yrkesdeltakingen er høy, at arbeidstakerne er godt kvalifiserte, og at arbeidsmarkedet fungerer effektivt. Dette er økonomisk-politiske mål som på norsk side er fastsatt uavhengig av Lisboa-strategien. Fra norsk side bør en legge vekt på å holde seg orientert om de delene av EUs arbeid med strategien som kan ha betydning for arbeidet med å skape større effektivitet og bedre ressursutnytting i norsk forvaltning, i arbeidslivet og innen økonomien generelt.

The European Institute of Public Administration (EIPA)

Instituttet ble etablert i 1981 som et uavhengig institutt for opplæring og utredning innen offentlig forvaltning. EIPA leverer i dag en stor bredde av aktuelle tjenester innen rådgivning, opplæring, utredning og dokumentasjon til forvaltningen innen EU og til forvaltningen i medlemsstatene. Alle EU-medlemsstater er medlem av EIPA. Fornyings- og administrasjonsdepartementet forvalter Norges medlemskap i EIPA, og avtalen åpner for bred tilgang til EIPAs tjenester herunder også det å ha norske eksperter ved instituttet gjennom ekspert- og hospiteringsordninger.

EIPA finansierer sin virksomhet delvis gjennom bidrag fra Kommisjonen, medlemsstatene og delvis ved salg av tjenester og oppdrag.