Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Militære bidrag til operasjoner i Afghanistan og Irak

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Forsvarsdepartementet

(09.11.05) Redegjørelse av forsvarsministerens Ann-Grete Strøm-Erichsen om Militære bidrag til operasjoner i Afghanistan og Irak.

Militære bidrag til operasjoner i Afghanistan og Irak

Redegjørelse av forsvarsministerens Ann-Grete Strøm-Erichsen,
Stortinget, 9. november 2005

President,

Deltakelse i militære operasjoner i utlandet er en integrert og viktig del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Gjennom vårt engasjement bidrar vi til fred og demonstrerer solidaritet med det internasjonale samfunn. Vår deltakelse ute styrker internasjonal sikkerhet, og dermed også norsk sikkerhet. Det er samtidig viktig at Norge tar sin del av det internasjonale samfunns forpliktelser med å gjennomføre fredsoperasjoner.

Som utenriksministeren nevnte legger Regjeringen meget stor vekt på at norsk deltakelse i militære operasjoner i utlandet har et klart FN mandat. Det er en avgjørende forutsetning for bruk av militær makt at den skal være forankret i folkeretten.

Vi vil i 2006 opprettholde minst samme omfang som i dag for norsk militær deltakelse ute. Det er en viktig målsetting for regjeringen å øke vår innsats i forhold til FN, også militært. I dag bidrar Norge med til sammen i underkant av 50 personer til FN-ledede operasjoner. Vår klare ambisjon er å øke dette antallet. Det er allerede igangsatt et arbeid for å identifisere nærmere hvilke behov FN har, og hva vi eventuelt kan bidra med i så måte. Vi har startet en dialog med FN om hvordan Norge kan bidra for å styrke FNs arbeid med fredsoperasjoner. Vi ser blant annet på muligheten for et nordisk samarbeid.

Som utenriksministeren nevnte i sitt innlegg vil Regjeringen i løpet av kort tid komme tilbake med en bredere redegjørelse som også vil omfatte økt norsk engasjement i FN.

President,

NATOs stabiliseringsoperasjon i Afghanistan, ISAF, som har et klart FN-mandat, forblir vårt hovedsatsingsområde. Det norske bidraget til ISAF vil nå bli konsentrert til Nord-Afghanistan. Det vil våren 2006 bli etablert en regional kommando i nord hvor Tyskland har lederansvar. Under tysk ledelse vil vi også samarbeide tett med styrker fra Finland, Island, Sverige og Nederland. Fra norsk side vil vi bidra med en hurtigutrykningsstyrke (Quick Reaction Force) på ca 180 personer, et sanitetselement, et transportkontrollelement, forsynings- og logistikkpersonell til den framskutte forsyningsbasen i Mazar - e -Sharif og diverse sentralt plasserte stabsstillinger. Vi vil samtidig fortsatt delta med et mindre antall stabsoffiserer til ISAFs hovedkvarter i Kabul.

Norge tok over ledelsen for Provincial Reconstruction Team (PRT, det regionale stabiliseringslaget) i Meymaneh i Nord-Afghanistan 1.september i år, hvor også Finland og Island deltar. PRT- konseptet er sentralt i ISAF, og har vist seg å være et effektivt instrument for å understøtte lokale myndigheter, og derigjennom utvide sentralmyndighetens autoritet i provinsene.

PRT-konseptet består av en militær og en sivil del. Forsvaret bidrar til den militære delen som har som målsetting å bidra til en positiv utvikling innenfor sikkerhetssektoren i provinsene. Det er den sivile delen som ivaretar bistand og utvikling.

PRTet i Meymaneh har et antall militære enheter som patruljerer rundt i hele provinsen. ISAF får på denne måten kjennskap til sikkerhetsutfordringer og utviklingen i ulike områder, herunder informasjon som kan være relevant i forbindelse med eventuelle bistandsprosjekter. Gjennom denne virksomheten synliggjøres både den afghanske sentralregjeringens og det internasjonale samfunns tilstedeværelse i provinsene.

Den sivile delen til stabiliseringslaget i Meymaneh består av en bistandspolitisk rådgiver og en politirådgiver. Dette gir oss et meget godt utgangspunkt for å identifisere bistandsrelaterte behov i området, som det fra norsk side bør være aktuelt å kanalisere ressurser til. Samtidig er det viktig å markere uavhengighet i forholdet mellom de militære styrkers og humanitære hjelpeorganisasjonenes virksomhet.

President,

Regjeringen vil sende 3-4 F-16 fly til Afghanistan for en tre måneders periode våren 2006. Flyene vil inngå i en nederlandsk ledet avdeling. Dette er svar på henvendelse fra NATO om økt behov for luftstøtte som følge av ISAFs utvidelse til stadig flere provinser. Formålet er å sikre ISAF-styrker tilgang til jagerfly som kan demonstrere tilstedeværelse og om nødvendig gi nærstøtte fra luften, hvis det skulle oppstå kritiske situasjoner på bakken.

ISAF er i en del situasjoner avhengig av flystøtte for å ivareta sikkerheten til personellet. Fram til sist vinter disponerte ISAF ikke egne jagerfly. Man var inntil da avhengig av støtte fra den amerikansk ledede operasjonen ”Enduring freedom” (OEF). ISAFs utvidelse til stadig flere provinser øker kravene til styrkenes sikkerhet. Dette gjelder særlig utvidelse sørover.

Fly under ISAFs kommando vil i nødssituasjoner kunne bli bedt om å bistå personell på bakken fra OEF. Dette kan være aktuelt i helt spesielle tilfeller hvor personell fra OEF er utsatt for angrep eller på annen måte er i en krisesituasjon. Denne ordningen er hjemlet i en generell avtale fra 2003 om gjensidig støtte mellom ISAF og OEF. Det er etablert praksis når det foregår mer enn én militær operasjon i et område at disse regulerer forholdet seg imellom i en avtale.

Øverstkommanderende for de to operasjonene vil kunne anmode hverandre om støtte. Ved eventuell støtte fra ISAF til OEF vil ISAFs engasjementsregler bli lagt til grunn. Det understrekes at fly under ISAFs kommando ikke skal ha noen offensiv rolle i forhold til operasjoner i regi av OEF. Som følge av at det er OEF som har de fleste ressursene, er det hittil ISAF som har benyttet seg mest av ovennevnte avtale. Ved at ISAF får en selvstendig F-16-kapasitet vil behovet for flystøtte fra OEF bli redusert.

Det norske bidraget vil inngå som en del av F-16 samarbeidet mellom flere europeiske land. Flyene vil kommandomessig være underlagt ISAF og stasjoneres i Kabul. Det vil være utplassert en norsk liaisonoffiser i ISAFs hovedkvarter som har som oppgave å ivareta norske interesser i forbindelse med at F-16 deltar i operasjonen. Fra norsk side vil vi hele tiden forsikre oss om at operasjonen utføres i henhold til ISAFs mandat og norske folkerettslige forpliktelser. NATOs evne til å bidra med flystøtte er avgjørende for å kunne ivareta sikkerheten for personellet på bakken og derigjennom ISAFs evne til å løse sitt oppdrag.

Situasjonen i Afghanistan er preget av krevende sikkerhetsutfordringer, vanskelige topografiske og klimatiske forhold og mangelfull infrastruktur. Det er meget viktig at de styrker som sendes til Afghanistan er godt trent og utstyrt, slik at de kan utføre sine oppgaver under de vanskelige forhold som råder i landet.

I NATO arbeides det nå med en revisjon av operasjonsplanen for å gjennomføre utvidelsen av NATOs engasjement til provinsene sør og øst i landet. I dag er ISAF etablert i nord og i vest. Alliansen står foran ytterligere utfordringer knyttet blant annet til motstandsaktivitet fra opprørsbevegelser og fra ulike kriminelle grupperinger, til etniske motsetninger og til narkotikaproduksjon. Etter hvert som ISAF utvider sørover og østover vil sikkerhetssituasjonen kunne bli vanskeligere, og NATO-styrken vil kunne møte trusler fra Taliban og restelementer fra al-Qaida.

Det legges opp til en betydelig økning i antall NATO-styrker i ISAF. Vi må derfor forvente økte krav til nasjonene om å avgi styrker. Erfaringsmessig har det vist seg vanskelig å fylle ISAFs behov for styrker. ISAFs utvidelse sørover og østover må ikke forveksles med den pågående debatten i NATO om en mulig framtidig sammenslåing av ISAF og OEF.

Det norske engasjementet i OEF avsluttes i løpet av januar 2006, i samsvar med erklæringen fra Soria Moria. Som nevnt vil vi konsentrere vår framtidige innsats i Afghanistan om ISAF.

President,

Uttrekningen av norsk personell fra den flernasjonale stabiliseringsstyrken i Irak er allerede påbegynt, og avsluttes innen midten av desember. Videre vil det norske engasjementet i NATOs treningsmisjon i Irak bli avviklet, i tråd med regjeringserklæringen. Personellet vil bli trukket ut ifm neste rotasjonssyklus i NATO, som finner sted i desember. Dermed vil samtlige direkte utsendte norske offiserer ha forlatt Irak ved midten av desember.

Som utenriksministeren nevnte vil det ikke bli lagt nasjonale begrensninger på norske offiserer som tjenestegjør i NATOs kommandostruktur med hensyn til mulige oppdrag i Irak. Det er viktig, både for NATOs troverdighet og operative evne, at NATO fritt kan disponere personellet i egne militære staber til å løse sine oppgaver. Opplæring av irakiske offiserer på Jåttå i regi av NATO videreføres.

Merkostnadene forbundet med ovennevnte nasjonale bidrag dekkes innenfor rammen av de midler som er avsatt på forsvarsbudsjettet for 2006, kap 1792 norske styrker i utlandet.

Til toppen