Historisk arkiv

Hedret Shetlands-farere

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Forsvarsdepartementet

I alt gjennomførte Ingvald O. Eidsheim og ”Shetlands-bussenene” 115 vellykkede tokt under 2. verdenskrig. I helgen avduket forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen et minnesmerke for å hedre den tapre innsatsen.

– Etter at krigshandlingene i Norge opphørte i juni 1940, var det mange som ikke ville akseptere okkupasjonen. Noen ønsket å kjempe videre, sa forsvarsministeren  da hun lørdag avduket minnesmerket over Ingvald O. Eidsheim og Shetlandsbussen ”Hitra” i Eknesvågen utenfor Bergen.

Til England via Shetland
Overfarten til England var den korteste – men dog den hardeste – for motstandsfolk som ville fortsette kampen mot Nazi-Tyskland. Ved hjelp av sivile skøyter ble agenter, våpen og ammunisjon fraktet til norskekysten, mens flyktninger og motstandsfolk ble tatt med tilbake.

– Utover 1941 økte trafikken, og okkupasjonsmakten forsto at båttrafikken ikke var så uskyldig som de først hadde trodd. De satte inn fly- og marinestyrker for å bekjempe fartøyene, og tapene ble etter hvert så store at trafikken etter hvert var nødt til å stanse, sier Strøm-Erichsen.

Forsvarsministeren hedrer Shetlandsfarere

”Hessa”, ”Hitra” og ”Vigra”
– Etter hvert fikk den norske spesialavdelingen på Shetland overta tre amerikanske ubåtjagere, ”Hessa”, ”Hitra” og ”Vigra”. Disse var raskere, bedre bevæpnet og i det hele tatt bedre egnet for oppdraget, sier Strøm-Erichsen.

Til sammen gjennomførte de tre fartøyene 115 vellykkede tokt fram og tilbake over Nordsjøen. ”Hitra” var nok det mest kjente fartøyet, og gjennomførte 45 av toktene over Nordsjøen. 43 av dem med kommandørkaptein Ingvald O. Eidsheim som skipssjef.

Etter krigen ble ”Hitra” brukt til kystoppsyn og kystvakt, og ble i 1981 restaurert og omskapt til et seilende museum.

– Kjempet for friheten
– Krigen gav oss mange helter. Ingvald O. Eidsheim er en av dem, ikke minst for de flyktningene han brakte i sikkerhet i løpet av krigsårene, sier Strøm-Erichsen, og avslutter:

– Han var en av mange nordmenn som kjempet for at vi skulle gjenvinne vår frihet, og hans redskap i denne kampen var ”Hitra”. Ingenting er dermed mer naturlig enn at mannen og fartøyet får sitt minnesmerke sammen.

Bjørn West-museet

Forsvarsminister Strøm-Erichsen fikk en omvisning i Bjørn West-museet av museets leder, Alf Solheim

 

På sin videre ferd i Hordaland besøkte statsråd Strøm-Erichsen Bjørn West-museet i Matre. Bjørn West er navnet på den geriljabasen som ble etablert i fjellene i Nord-Hordaland de siste 6 månedene av andre verdenskrig. I den allierte planen skulle basen med sine 259 menn operere som en reserve bak de tyske linjene ved en eventuell alliert invasjon.  

- Historien som dette museet forteller er en spenningsfylt og dramatisk del av vår krigshistorie. Her på museet får man et godt innblikk i livet til motstandsbevegelsen, og jeg må si det er imponerende å høre hvilken kampmoral disse soldatene utviste under meget knipne forhold, sier forsvarsministeren. 

Bjørn West-museet har 2000-3000 besøkende årlig, og har et godt samarbeid med skolene i nærområdet. Kadettene på Sjøkrigsskolen besøker også museet og få fortalt historien om Bjørn West.  

- Det er godt å se at ildsjelene bak museet her i Matre har klart å etablere et slikt flott museum, og å høre med hvilken innlevelse de forteller historien til Bjørn West. Her får virkelig slagordet om at man ”må kjenne sin fortid for å forstå sin samtid” mening, avslutter Strøm-Erichsen.