Innledning

Kjære alle sammen - kvinner og menn! Takk for invitasjonen. Jeg er svært glad for å være tilstede her på årsmøtesamlingen til Nettverk for kvinnelig befal. Det gleder meg å se så mange kvinner samlet på en gang, og det må være godt for dere å møtes gjennom ”nettverkets” arrangement som etter det jeg har skjønt, er både lærerike, sosiale og samlende. Spesielt bra synes jeg det er at man i forkant av dette arrangementet også har arbeidet for å samle kvinner som er i permisjon eller under utdanning, og kvinner som nylig har sluttet. Fellestrekket er at samtlige av dere har eller har hatt en tilknytning til Forsvaret.

Regjeringen vil prioritere rekruttering av kvinner på grunnplanet i organisasjonen og ikke minst i lederstillinger. Jeg ønsker i dag å dele mine tanker omkring vår målsetting om økt kvinneandel, kvinner i internasjonale operasjoner og familiepolitikken i Forsvaret. Men mest av alt ønsker jeg å få innspill fra dere på hvordan vi kan tilrettelegge for økt kvinneandel i Forsvaret. Når det gjelder kvinner som har sluttet er jeg interessert i å få mer kunnskap om årsakene til at noen velger å forlate Forsvaret, slik at vi kan få et bedre grunnlag for å vurdere tiltak for å rekruttere og beholde kvinnelig befal i Forsvaret.

Forsvarets målsetting om økt kvinneandel

Forsvarets målsetting om økt kvinneandel har to ufordringer. Den ene siden er forbundet med å rekruttere kvinnene til Forsvaret. Den andre utfordringen er å beholde kvinnene. Når det gjelder rekruttering kan Forsvaret vise til en god utvikling i de siste årene med 17-20% kvinnelige søkere til befalsskolene. Dette er en god utvikling som i stor grad skyldes målrettede rekrutteringskampanjer for å informere unge kvinner om hva Forsvaret kan tilby.

I forrige uke avga en enstemmig Forsvarskomité en innstilling om å endre loven slik at det blir mulig å innhente nødvendige opplysninger om kvinner, for å kunne kalle dem inn til frivillig sesjon. Første sesjon vil bli i 2007. Sesjon for kvinner er et viktig virkemiddel som forhåpentligvis vil øke kvinneandelen blant alt befal, også avdelingsbefal. For den enkelte kvinne som møter til sesjon, vil sesjonsdagen være en anledning til å gjøre seg kjent med hvilke muligheter som finnes i Forsvaret. Jeg tror at en av grunnene til at vi i dag har få kvinner i Forsvaret, er at kvinner er lite kjent med de gode utdannings- og karrieremulighetene som Forsvaret kan tilby. Jeg vil at kvinner i større grad skal inngå i organisasjonen, også for kvinnenes egen del. Denne arbeidsplassen og de mulighetene den gir, skal ikke være forbeholdt ett kjønn.

Det jeg med andre ord ønsker er en velbalansert og mangfoldig organisasjon. En økt kvinneandel vil i seg selv gi et bedre forsvar. Mangfold er viktig, og mangfold hører et moderne samfunn til. Sånn sett kan man si at kvinner er ett måleparameter i forhold til hvor moderne en organisasjon er. Kvinner har derfor en naturlig plass i enhver moderne organisasjon. Nyere forskning, erfaring og teoriutvikling understøtter et perspektiv som ser en mangfoldig arbeidsstyrke med komplementære ferdigheter og verdier som en ressurs for bedrifter. Mangfold stimulerer læring, spesielt kreativ læring, og mangfold anses til og med som en forutsetning for den type læring som skal bidra til nyskapning og modernisering. Overført til metaforspråket kan man stille spørsmålet om det er fotballens krav til komplementære ferdighetene på banen som teller, eller er det helt like ferdigheter?

Den andre utfordringen som knytter seg til Forsvarets målsetting om økt kvinneandel, er å få kvinnene som er i Forsvaret til å forbli i organisasjonen. Her har vi er stor utfordring. Det er tankevekkende når en undersøkelse fra Forsvarsstaben i mars 2004 viser at så mange som 61 % av kvinnene over 30 år kunne tenke seg til å takke ja til et avgangsstimulerende tiltak. Likeledes sluttet mange kvinner høsten 2001 1F eks i Luftforsvaret sluttet Ca 25 prosent av kvinnene i uniform. Alder30-40 år. da det ble åpnet opp for de økonomiske sluttpakkene. Flesteparten av disse kvinnene hadde høyere militær- og sivile utdanning og var i 30-40 års alderen. Årsakene til at kvinnene velger å forlate Forsvaret er sammensatte, og det finnes trolig ingen entydige svar. Noen peker på at det er vanskelig å kombinere jobb i Forsvaret med familie og beordringer, andre igjen peker på den militære kulturen og holdninger.

En viktig forutsetning for at kvinner skal velge en lang karriere i Forsvaret, er at de opplever at Forsvaret er en god arbeidsplass. Her spiller holdninger og kultur inn, og ledere har et spesielt ansvar med å etterleve intensjonen i Forsvarets verdigrunnlag, og gi signaler om at man skal respektere forskjelligheter enten det er kjønn, livssyn, etnisk eller kulturell tilhørighet.

Jeg har merket meg at lederen for Nettverk for kvinnelig befal, oberstløytnant Hilde Nystad, har uttalt ”at som kvinne skiller du deg ut i en mengde med menn”. Hilde Nystad peker her på det faktum at kvinnelig befal og vervede i Forsvaret er en minoritet i underkant av 7 %. Jeg har også lest omtale av boken til Camilla Hellern, ”Blindgjenger”, som omtaler den samme problematikken. Både Hilde og Camilla er tilstede her i dag og jeg ser frem til å høre deres og andres betraktninger rundt dette emnet.

Mange opplever situasjoner der de som enslig kvinne blant mange menn er spesielt synlig og føler behov for å tilpasse seg majoriteten. Som synlig og minoritet har man kanskje snevrere grenser i yrkesutøvelsen. Man blir lagt godt merke til hvis man gjør det bra, men også hvis man ikke lykkes. Jeg tror derfor at det er et ekstra press på kvinnene i Forsvaret og i andre mannsdominerte yrker. Her er Nettverk for kvinnelig befal en ressurs med sitt nettverksarbeid og sin støtte i en fase der kvinner vurderer å slutte. Jeg har merket meg at Nettverk for kvinnelig befals visjon er ”å stimulere kvinner i Forsvaret til å velge karriere, slik at Forsvaret blir en bedre og mer mangfoldig organisasjon.” Slik er dette nettverket en unik arena for å diskutere utfordringer og problemer og for å finne gode løsninger.

Det er flott at dere hjelper hverandre framover. Som forsvarsminister vil jeg, som sagt, ha et spesielt fokus med å få inn flere kvinner i ledende stillinger i Forsvaret. Gode og synlige rollemodeller er også viktig for kvinnene i Forsvaret. I neste omgang tror jeg dette vil virke stimulerende på rekrutteringen. I år inntar en kvinne ledelsen for første gang i Gardens 150 årige historie. Det synes jeg er svært gledelig.

Av andre tiltak som er igangsatt for å beholde kvinnene i Forsvaret, er et eget lederutviklingsprogram for kvinner i regi av Forsvarets institutt for ledelse (FIL). Jeg var så heldig å få være med på åpningen av siste fellessamling på Sundvollen i desember i fjor og fikk et veldig godt inntrykk. Målet med dette programmet, skjønner jeg, er å øke bevisstheten for ens personlige autoritet, sette fokus på lederegenskaper og stimulere til personlig utvikling. Programmet er etter det jeg fikk høre veldig populært og mange menn er nok litt misunnelige på kvinnene som får delta på dette lederutviklingsprogrammet.

I tillegg innførte Forsvaret en egen årlig likestillingspris i 2002. Hensikten med denne prisen er å verdsette den eller de som har arbeidet med å sette mangfold og likeverd i Forsvaret i fokus.

Et annet virkemiddel er kjønnskvotering. Moderat kjønnskvotering innebærer at det kjønn som er underrepresentert, går foran, dersom søkerne står likt eller tilnærmet likt. Det presiseres at det ikke i noe tilfelle er snakk om å ta inn ukvalifiserte personer. Hensikten med bruk av kjønnskvotering er å få opp kvinneandelen, og for å få et forsvar som både er velbalansert og mangfoldig, i forhold til maskuline og feminine verdier. Vi trenger begge.

Kvinner i internasjonale operasjoner

Jeg har blitt stilt spørsmålet om hvorfor vi trenger kvinner i Forsvaret. Regjeringens hovedfokus er et moderne og fleksibelt Forsvar, som skal kunne operere hjemme og ute. Jeg ønsker derfor gode medarbeidere, og hva er vel mer naturlig enn at kvinner utgjør en betydelig del av det personellet Forsvaret trenger - også til internasjonale operasjoner. Forsvar vil ha et betydelig engasjement i internasjonale operasjoner framover, og kvinnens plass i slike oppdrag er ikke bare berettiget, men også sterkt ønskelig. Derfor er det positivt at en spørreundersøkelse fra FRM (Forsvarets rekrutterings- og mediesenter) i 2001 viser at så mange som 62 % av kvinnene sier at de kan tenke seg tjeneste i internasjonale operasjoner.

Internasjonale operasjoner skal ikke bare stoppe konflikter, overvåke sikkerhetssituasjonen, men også bidra til å gjenopprette tillitten mellom partene og skape grunnlag for et velfungerende samfunn. Økt kvinneandel i internasjonale fredsoperasjoner har vært et uttalt satsningsområde innen FN-systemet over lang tid. FN sikkerhetsrådsresolusjon nr. 1325, som ble vedtatt i 2000, er den første sikkerhetsresolusjon der behovet for inkludering av kvinner i fredsoperasjoner beskrives. Resolusjonen framhever behovet for kvinner som bidragsytere for konflikthåndtering og i politiske prosesser. Kvinner er ikke bare ofre, men også samarbeidspartnere. Det vil si at kvinnene er meget sentrale i enhver fredsprosess og påfølgende nasjonsbygging. Man må ta i bruk kvinnens rolle som delvis ubrukt potensial i den konstruktive prosessen som det internasjonale samfunn vil støtte i områder som har opplevd store konflikter. En større andel av kvinner i uniform ute i fredsoperasjonene vil dessuten gjøre samarbeidet med lokale kvinner og kvinneorganisasjoner lettere og dermed sikre bedre tilgang til informasjon og oppnåelse av operasjonens mål.

Regjeringen vil utarbeide en norsk plan for oppfølging av resolusjon nr. 1325. Forsvaret vil være en viktig bidragsyter til planen. Kunnskap om kvinnenes rolle og situasjon i de samfunn våre styrker opererer i, skal inngå som en naturlig del av forberedelsene til deltaking i internasjonale operasjoner. Også derfor vil vi ha flere kvinner i Forsvaret.

Erfaringer fra Norges bidrag til FN i Libanon (UNIFIL) viser at kvinnene i uniform yter et viktig bidrag i fredsoperasjoner. Kvinner i den norske bataljonen NORBATT i Libanon, bidro til et senket spennings- og aggresjonsnivå i operasjonsområdet. Ved å ta kontakt med lokale kvinner og diskutere kvinnerelaterte problemer og hverdagslige tema, fikk misjonen også tilgang til verdifull informasjon om lokalsamfunnet. Eksempelvis var det viktig å kunne utføre kroppsvisitering for å finne våpen også på de lokale kvinnene fordi de var aktivt engasjert i konflikten. Ved at norske, kvinnelige militære utførte denne kroppsvisiteringen, klarte man å vise respekt overfor kvinnene og den lokale kulturen. Uten denne respekten kunne sikkerheten til FN-personellet ha blitt svekket, og forsoning vanskeligere å oppnå.

Soldatrollen innbefatter et bredere spekter av egenskaper enn de man kanskje normalt forbinder med den tradisjonelle krigerrollen. Deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner setter også krav til mellommenneskelige egenskaper. Kvinner som har deltatt i internasjonale fredsoperasjoner vil trolig oppleve og erfare at disse egenskapene har stor verdi for operasjonens måloppnåelse. Erfaringene fra deltakelse i fredsoperasjoner kan gi den enkelte kvinne en styrket tro på at hun bidrar med noe meningsfylt i forhold til fredsskapende arbeid, noe jeg tror vil føre til økt motivasjon og mening med å fortsette i Forsvaret.

Familiepolitikk

Forsvaret har behov for forutsigbar tilgang på personell til alle utenlandsoperasjoner og ønsker å fordele denne oppgaven, og ikke minst den kompetansebyggingen dette gir, mest mulig rettferdig på hele befalskorpset. Beordringsplikten sikrer rettferdighet og lik belastning i befalskorpset og skal kunne praktiseres så fleksibelt som mulig. Innenfor rammen av beordringsplikten vil den enkelte i kunne planlegge, i samråd med familien, når det passer med slik tjeneste, fordi det legges opp til rotasjon mellom ulike avdelinger og kapasiteter, noe som gir mulighet for en fleksibel praktisering av beordringsplikten.

Mange offiserer ser utfordringer i beordringsplikten i forhold til familiesituasjonen. Både menn og kvinner kan komme i situasjoner hvor det er lite gunstig å være borte fra familie i en lengre periode. Når familien også består av små barn, kan dette skape ekstra problemer. Det er ikke minst kvinner opptatt av, og det har jeg stor forståelse for. Undersøkelser viser at det er viktig for Forsvarets personell at det skapes en mulighet for å opprettholde kontakten mellom familien og den tjenestegjørende i forbindelse med oppdrag i utlandet.

Forsvaret er i sluttfasen med å utvikle grunnleggende krav til oppfølging av familiene, og dette er noe jeg vil følge opp. Kvaliteten på innsatsen til våre kvinner og menn beror også på at de som er hjemme har det bra. Vi vil også se på muligheten for å få til mer fleksible ordninger når det gjelder beordringens lengde til internasjonale fredsoperasjoner. Slike ordninger vil selvfølgelig også komme menn til gode.

Avslutning

Jeg vil avslutningsvis ønske dere lykke til med dette arrangementet. Jeg håper at dere vil bidra med idéer og innspill som kan gi oss et enda mer mangfoldig Forsvar. Kvinner er en ressurs som Forsvaret ikke kan klare seg uten. Vi skal verne vårt eget land mot vår tids trusler og bidra til løsning av konflikter andre steder i verden. Da må kulturen i samfunnet i større grad reflekteres i kulturen i Forsvaret. Framtidens Forsvar skal ha bredde og kvalitet, og det er viktig å ha med kvinner på laget. Mangfold er en ressurs, og summen av mannlige og kvinnelige ressurser og egenskaper, på alle nivå på alle felt, gir den beste forutsetningen for å bygge opp et kraftfullt og troverdig Forsvar. Jeg ønsker at kvinnene skal utgjøre en betydelig andel på alle nivåer i hele Forsvaret.