Mine damer og herrer!

Jeg er svært glad for å være her i dag, og jeg vil begynne med å gratulere arrangørene: når noe er holdt tre ganger, er det blitt en tradisjon, og Stavangerkonferansen har nå blitt et begrep!

Stavangerregionen er sentral, og har utviklet et bredt og solid miljø med høy kompetanse på samfunnssikkerhet. Her har vi NATOs Joint Warfare Centre på Jåttå, vi har olje- og gass- virksomhet med Oljedirektoratet i spissen, en aktiv og innovativ politimester og vi har et universitetsstudium i samfunnssikkerhet og en fylkesmann med høy aktivitet på feltet.

Konferansen har valgt et spennende og viktig tema: Samfunnssikkerhet og nye trusselbilder. Dette er et svært aktuelt tema, og mye har skjedd det siste året.

La meg først og fremst nevne Tsunami-rapporten, med den etterfølgende Stortingsmelding nr. 37 om flodbølgekatastrofen. Som følge av denne er nå regjeringens kriseråd etablert, og Justisdepartementet har pr. 1.januar 2006 etablert en midlertidig krisestøtteenhet. Det er videre opprettet et sentralt totalforsvarsforum for å koordinere det sivil-militære samarbeidet om samfunnssikkerhet.

Regjeringen legger i Soria-Moria-erklæringen stor vekt på samfunnssikkerhet. Norge står ikke lenger overfor tradisjonelle militære trusler. Derimot er muligheten for terroranslag, større miljø- og naturkatastrofer eller storulykker innen ulike sektorer av samfunnet blitt større. Regjeringen vil her ta et helhetlig grep, og arbeide for en helhetlig sikkerhetspolitikk og en styrket samfunnssikkerhet, med en god balanse mellom militær og sivil beredskap. Dette arbeidet vil være tverrsektorielt. Regjeringen legger vekt på en bred forankring av arbeidet med samfunnssikkerheten, på tvers av departementsgrensene. Jeg kan for øvrig nevne at forsvars- og justiskomitéen i Stortinget før jul hadde sitt første felles møte, og at dette er noe de kommer til å fortsette med. Det overordnete er en mest mulig effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Hovedformålet med samfunnssikkerhetsarbeidet er

• en effektiv forebygging av kriser og alvorlig svikt i samfunnskritiske funksjoner
• en effektiv håndtering av kriser når de oppstår
• en god organisering av samfunnets beredskapsapparat

Vi må forberede oss på det uventede, og ikke planlegge for forrige krise! Her er scenarietenkning viktig. Vi må ta for oss de mulige utviklinger, ikke bare ”de mest sannsynlige”.

Risiko kan være både menneskeskapt og hendelsesbasert. Vi har de gode ”norske” ordene ”safety” og ”security” for å skille på dette. ”Safety" begrepet omhandler tilfeldige uønskede hendelser, som naturkatastrofer. Med "security" menes uønskede hendelser som er resultat av villede handlinger, som en terroraksjon. Gitt den store grad av gjensidig avhengighet i det internasjonale system, kan Norge være utsatt for risiko selv om vi ikke er konfrontert med en direkte trussel. Her kan jeg for eksempel nevne den globaliserte terrortrusselen og energiforsyningssikkerhet.

Moderne samfunn sårbare. Vi har gjort oss helt avhengige av kraftforsyning, telekommunikasjon og IKT, ja kritisk infrastruktur generelt. Telesektoren var for eksempel tidligere et statlig monopol, mens det i dag er mange private selskaper. Det er derfor viktig at krav om sikkerhet og redundans i nettet tas inn i konsesjonsbestemmelsene.

Trusler skapes av mennesker med evne og vilje til å forvolde skade. Sagt på en annen måte, det må foreligge en kapasitet til, og en intensjonom å forvolde skade for at det skal være snakk om en trussel. Intensjonen er avgjørende, og det er kun kreativiteten som setter grenser for hva som kan anvendes for å forvolde skade eller skape frykt. 11. september, Madrid- og Londonbombingen er noen eksempler på dette.

Vi lever i en internasjonalisert virkelighet hvor truslene flyter på tvers av landegrensene. Et kjennetegn ved dagens situasjon er fremveksten av asymmetriske trusler. Vesten har gjort det umulig for vestens fiender å ta kampen opp på slagmarken, og de søker dermed andre arenaer og handlemåter for sine aksjoner.

Moderne terrorisme er annerledes enn ”tradisjonell” terrorisme slik vi kanskje forbinder det med grupperinger som IRA, ETA, Rote Arme Fraktion og Brigade Rossi. De hadde oftest en nasjonal forankring og agenda, og aksjonene søkte å være målrettede og av begrenset skadeomfang.

Nå har terrorismen fått en helt annen karakter, som også krever andre mottiltak. Dagens terrorister søker større ødeleggelse og store tap av liv – gjerne av apokalyptisk omfang, og identifiserer målene sine deretter.

Norge har vært utpekt som mål fra Al-Qaida ved flere anledninger. Vi er synlige internasjonalt, bl.a. i fredsoperasjoner, og har en viktig rolle som energieksportør. Vi må ikke la truslene ta fra oss nattesøvnen, men vi må heller ikke være naive og tro at ikke også vi kan bli rammet.

Det er viktig i terrorbekjempelsen å holde fast ved våre verdier og prinsipper. Kampen mot terror bringer fornyet aktualitet til en gammel debatt, og et grunntema innen politisk filosofi, nemlig avveiningen mellom personlig frihet og samfunnets sikkerhet.

Vi ser at noen allierte har satt enkelte hevdvunne prinsipper til side i denne kampen. En slik relativisering av viktige verdier og prinsipper er farlig. Svekkes vernet av menneskerettighetene, svekkes terrorbekjempelsen med den.

Vi må reagere på terror, men ikke overreagere – det er jo nettopp det som er terroristenes ønske. Vi må sikre oss en samfunnsmessig robusthet som gjør at vi kan reagere på en god og riktig måte. Britenes håndtering av Londonbombingen sommeren 2005 var forbilledlig i så måte. Man reagerte på hendelsen, og iverksatte nødvendige tiltak, men søkte samtidig å fortsette livet som normalt så raskt det kunne la seg gjøre.

God etterretning og overvåking - og ikke minst utstrakt samarbeid mellom de ulike offentlige virksomheter innen dette felt – er avgjørende for å kunne ivareta samfunnssikkerheten.

De sentrale etater innen dette arbeidet er Politiets sikkerhetstjeneste, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal forebygge og etterforske lovbrudd knyttet til terrorvirksomhet, ulovlig etterretningsvirksomhet og spredning av masseødeleggelsesvåpen. Dette gjelder også spredning av utstyr, materiale og teknologi for produksjon og bruk av slike våpen, samt voldelig ekstremisme. PSTs primæransvar er innenfor Norges grenser, og det er politiet som utarbeider trusselvurderinger for Norge.

Etterretningstjenestens ansvar er å fremskaffe informasjon om forhold utenfor Norges grenser og å innhente, bearbeide og analysere informasjon om fremmede stater, organisasjoner og individer. Etterretningstjenesten bidrar til å understøtte andre myndigheters virksomhet på spesielt utvalgte områder.

Forebyggende sikkerhetstjeneste omfatter i Norge alle tiltak for å sikre skjermingsverdig informasjon og objekter mot sikkerhetstruende virksomhet som spionasje, sabotasje og terrorhandlinger. I den sammenheng er det informasjon og objekter med betydning for rikets selvstendighet og sikkerhet som regnes som skjermingsverdige, og det er Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) som har fagansvaret.

Koordinerings- og rådgivningsutvalget for etterretnings- overvåkings- og sikkerhetstjenesten (KRU) utfører en viktig oppgave med å koordinere arbeidsoppgavene mellom de tre tjenestene, samt være rådgivningsorgan i spørsmål av betydning for tjenestene.

I en tid hvor truslene går på tvers av landegrensene er samarbeidet mellom de tre tjenestene viktigere enn noensinne. Det er da også gjort betydelig fremgang i dette samarbeidet i den senere tid.

FD har nå formannskapet i KRU. Vi ser et behov for å styrke mandatet og virksomheten til KRU for å kunne bringe samordningen opp på et høyere nivå.

De tre ulike trusselvurderingene vil i fortsettelsen bli behandlet samlet i regjeringen.

Av viktige saker innen samfunnssikkerhetsarbeidet vil jeg spesielt trekke frem arbeidet med nytt nødnett. Hittil har det vært adskilt radiosamband for politiet, brannvesenet og helsevesenet, med gammel analog teknologi som lett kan avlyttes. Det legges nå opp til et nytt felles kommunikasjonsradionett som vil styrke det operative arbeidet i nød- og beredskapsetatene.

Videre vil jeg vise til arbeidet for en bedre redningshelikopterberedskap. Det er igangsatt prosesser for å etablere en døgnkontinuerlig tilstedevakt med 15 minutters beredskap på alle redningshelikopterbasene på fastlandet. Det er også igangsatt en prosess for å anskaffe nye redningshelikoptre.

Som oppfølging av Stortingsmelding nr. 37 om flodbølgekatastrofen vil regjeringen basere fremtidig strategisk krisehåndtering på tre hovedelementer:

• Forsterket krisekoordinering gjennom opprettelsen av regjeringens kriseråd.
• Presisering og klargjøring av ansvaret for krisestyring i lederdepartementet, dvs. det departementet som er mest berørt av krisen.
• Etablering av en ny krisestøtteenhet som skal bidra med støttefunksjoner til lederdepartementet og regjeringens kriseråd.

Samtrening og felles øvelser mellom de aktuelle aktørene er viktige elementer for å styrke samfunnssikkerheten. Øvelser kan være av ulik art, fra større øvelser i felt til stabsøvelser hvor bredden i det nasjonale ledelsesapparatet simulerer håndteringen av et krisescenario, herunder ved å teste utstyr og rutiner.

Høsten 2005 ble øvelse Barents Rescue avholdt. Dette var den største sivilt ledede internasjonale rednings- og beredskapsøvelse i Norge, og vi høstet viktige erfaringer fra denne.

Høsten 2006 vil Øvelse Oslo bli avholdt, som en sivilt ledet terror- sabotasje- og redningsøvelse.

Så noen ord om det moderniserte totalforsvarskonseptet. Kjernen i det tradisjonelle totalforsvarskonseptet var at samfunnets samlede ressurser skulle kunne settes inn i forsvaret av landet i tilfelle krig eller når krig truer. Fokuset var rettet mot Forsvarets behov for støtte fra det sivile samfunn i en krise- eller krigssituasjon.

Det endrede trusselbildet, og særlig fremveksten av internasjonal terrorisme, har ført til et sårbart moderne samfunn. Det moderniserte totalforsvarskonseptet legger derfor vekt på gjensidigstøtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn.

For å koordinere det sivil-militære samarbeidet om samfunns­sikkerhet ble det høsten 2005 opprettet et Sentralt totalforsvarsforum. Forumets mandat gjenspeiler det moderniserte totalforsvarskonseptet. Forumet skal være en møteplass for sentrale etater og direktorater innenfor samarbeidet i totalforsvaret.

Ledelsen av forumet vil alternere annet hvert år mellom Sjef Fellesoperativt hovedkvarter i Forsvaret (FOHK) og Direktøren for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Det første møtet i Sentralt totalforsvarsforum holdes her i Stavanger om en måned.

I Norge, som i de fleste andre land, har Forsvaret og politiet hvert sitt ansvarsområde. Politiet skal opprettholde ro og orden og bekjempe kriminalitet, både i fred og under væpnet konflikt. Landets væpnede styrker skal beskytte mot fiender utenfra og ivareta vår suverenitetshevdelse. Men Forsvaret skal også bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerheten. Bruk av Forsvarets ressurser i fred vil måtte bero på et identifisert sivilt behov og hente sin legitimitet i de oppdrag som gis av sivile myndigheter. Det samarbeides i dag godt på en rekke områder, blant annet gjennom NSM, Kystvakten, planlegging og gjennomføring av øvelser, redningshelikoptre og redningstjeneste.

Når det gjelder samarbeidet mellom politi og forsvar i terrorbekjempelsen, vil jeg med en gang slå fast at det er politiet som har hovedansvaret for å forebygge og bekjempe terrorhandlinger på norsk jord både i fred, krise og krig. Bestemmelsene om Forsvaret bistand til politiet fremgår av Bistandsinstruksen, og forutsetningene for å be om hjelp er at politiets personell og materiellressurser ikke strekker til. Det er også en forutsetning at bistanden er forenlig med Forsvarets primære oppgaver.

Etter 11. september er det imidlertid oppnådd enighet om at Forsvaret vil ha et selvstendig ansvar for å håndtere følgende situasjoner:

1. selvforsvar mot terrorhandlinger som er styrt utenfra Norge og som kan sidestilles med et væpnet angrep i FN-paktens artikkel 51’s forstand
   
2. ved massive angrep mot oljeinstallasjoner, hvor angrepene kan settes i en sikkerhetspolitisk kontekst
   
3. ved nasjonale kaossituasjoner, for eksempel ved sabotasjehandlinger over hele landet, hvor det kan være uklart om man står overfor en fredstidskrise, sikkerhetspolitisk krise eller væpnet konflikt
   
4. ved etablering av jagerflyberedskap i forbindelse med kaprede sivile fly, såkalte renegade-situasjoner.

Det er viktig å ha grenseflatene klart for seg, og unngå profesjonsstrid!

Det endrete trusselbildet har nødvendigvis også medført en endring i Heimevernets (HV) oppgaver.

Det gjennomføres nå en kvalitetsreform i HV. Reformen innebærer bl.a. at det skal etableres innsatsstyrker på høy beredskap, bestående av frivillige på kontrakt (5000 personell). Disse skal gis et utvidet antall treningsdøgn i året, og vil være styrker av meget høy kvalitet og med topp moderne utstyr. Styrkene vil kunne settes inn i oppdrag knyttet til suverenitetshevdelse, krisehåndtering og bistand til ivaretakelse av samfunnssikkerheten.

Spesielt viktig i denne sammenheng er bistand for å forebygge og bekjempe terroranslag. Men la meg nok en gang understreke at det i de fleste tilfeller er politiet som har primæransvaret for å håndtere terroranslagene.

I en terrorsituasjon i fredstid vil HV først og fremst ha som oppdrag å drive objektsikring, spesielt dersom beskyttelsesbehovet strekker seg over en lengre tidsperiode. Det skulle således ikke være noe uavklart i dette.

Det som derimot ikke har vært helt avklart, er det rettslige grunnlaget for å innkalle HV-soldater i fredstid til å forestå de oppgaver som Stortinget har bestemt at HV skal utføre, herunder også i terrorsammenheng.

Til nå har det vært slik at HV-soldater i fredstid bare kunne innkalles utenfor rammen av den årlige tjenestetiden dersom det dreide seg om å bidra til å avverge eller begrense naturkatastrofer eller ulykker. Det har hittil ikke vært tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag til å innkalle HV-soldater for f. eks. å bidra til å avverge eller begrense menneskeskapte anslag utenfor rammen av den årlige tjenestetiden.

Regjeringen fremmet derfor i desember 2005 et lovforslag hvor det ble foreslått endringer i heimevernsloven for også å ivareta dette. Det nye lovforslaget innebærer at HV-personell over 18 år skal kunne innkalles til ”tjeneste, herunder vakthold og sikring av objekter og infrastruktur, som tar sikte på å avverge eller begrense anslag av omfattende eller av annen årsak særlig skadevoldende karakter, rettet mot vesentlige samfunnsinteresser.”

Endringsforslaget er et av regjeringens bidrag for å styrke samfunnssikkerheten generelt, og Forsvarets innsats spesielt. Etter det jeg er kjent med, tas det sikte på at saken behandles i Stortinget i slutten av januar i år.

Det er i disse tider ikke mulig å holde et fordrag om Forsvarets rolle i samfunnssikkerheten og det sivil-militære samarbeidet uten å si noen ord om Kystvakten.

Om det har vært noe mediedekning av Forsvarets rolle i terrorsammenheng, kan den ikke sammenlignes med de medieoppslag Kystvakten fikk de siste månedene av fjoråret. ”Elektron” er her det mest åpenbare stikkordet. Den nye regjeringen fikk denne saken i fanget umiddelbart etter tiltredelsen 17. oktober i fjor. La meg bare understreke at etter min oppfatning håndterte Kystvakten denne saken på en svært profesjonell måte. Og dersom det skulle være tvil, sentrale myndigheter ga Kystvakten alle nødvendige fullmakter til å iverksette de tiltak Kystvakten mente var nødvendige og forsvarlige. Det var det svært dårlige været, og hensynet til liv og helse, som gjorde at nest beste løsning ble valgt – nemlig å overlevere kontroll over fartøyet ved ankomst russisk territorialfarvann. Russiske myndigheter tok for øvrig i desember i fjor ut tiltale mot den russiske kapteinen Valerij Jarantsev. Tiltalen gjelder både ulovlig fiske og frihetsberøvelse.

Suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse inngår i Kystvaktens primæroppgaver. I tillegg har Kystvakten fullmakt til å utøve en rekke kontroll- og oppsynsoppgaver innenfor ressurs- og miljøforvaltning for andre offentlige etater. I saker hvor Kystvakten utøver sine oppgaver innen fiskerioppsyn, fangstoppsyn og ressurskontroll har den også begrenset politimyndighet.

Mitt inntrykk er at det er et godt samarbeid mellom de ulike instanser som har en rolle på dette området. Men enhver hendelse, som for eksempel Elektron-saken, vil kunne innebære et behov for en gjennomgang av saken på flere hold. Derfor blir det nå foretatt en gjennomgang på flere nivå, også i Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet.

Før jeg runder av, la meg understreke hvor viktig det er at vi opprettholder det nødvendige fokus på samfunnssikkerhetsarbeidet. Ved å legge vekt på informasjonsutveksling, samhandling og arbeidsdeling, vil Norge mer effektivt kunne møte trusler og sikkerhetsutfordringer. Slik sett er dialogen her i Stavanger svært viktig! Jeg ønsker lykke til med konferansen.

Takk for oppmerksomheten.