Innledning
Tusen takk for invitasjonen til å komme til Hammerfest for å snakke om sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringer i nordområdene. Hammerfest er jo plassert ”midt i smørøyet” i forhold til den utviklingen vi nå ser konturene av i nord. Det gjelder ikke minst i forhold til energispørsmål, som selvfølgelig er en viktig del av regjeringens satsing i nord.

Hovedtemaet i dag er sikkerhets- og forsvarspolitikk i nordområdene. Men jeg vil også benytte anledningen til å si noe om regjeringens sikkerhets- og forsvarspolitikk generelt, og om vårt militære engasjement ute.

Utviklingen i Nordområdene
Under den kalde krigen var det Nordområdene et mulig oppmarsjområde for en eventuell supermaktskonflikt og viktige i klassisk militærstrategisk betydning. Den gode nyheten er at det er ikke lenger slik. Regionen framstår i dag som en av verdens mest stabile og fredelige, der samarbeid preger dagsordenen.

Etter avslutningen av den kalde krigen har det åpnet seg nye muligheter. Samkvemmet mellom Russland og Norge har da også økt betydelig, både innenfor næringslivet og på det mellommenneskelige plan.

Parallelt med nedtoningen av den militære dimensjonen har imidlertid andre problemstillinger kommet mer fram i lyset, særlig knyttet til forvaltning av ressurser, miljø og utvinning av petroleum. Det er nettopp forekomsten av knappe, men viktige ressurser som gjør nordområdene geopolitisk viktige.

Selv om den militærstrategiske dimensjonen har fått langt mindre betydning i nord, vil Kola og Nordvest-Russland i overskuelig framtid være av strategisk betydning for Russland. Det innebærer at det fortsatt vil bli et omfattende russisk militært nærvær i nord. Dette er en situasjon som man fra norsk side må forholde seg til, men som likevel ikke har noen umiddelbare negative konsekvenser for våre relasjoner med Russland.

Flernasjonalt samarbeid er viktig for å møte utfordringene i nord. Det er flere av utfordringene vi står overfor som Norge ikke har forutsetninger for å løse alene. Regjeringen ønsker å etablere klare rammer og forutsigbarhet i forhold til andre stater som har interesse i regionen, og vil arbeide aktivt for å informere om og søke internasjonal støtte for norske synspunkter knyttet til utvinning av olje og gass og forvaltning av fiskerier og miljø. Vi har blant annet med dette for øyet etablert den såkalte ”Nordområdedialogen” i forhold til en del sentrale allierte land.

Det er viktig å opprettholde allierte lands interesse for den sikkerhetspolitiske utviklingen i nordområdene. Den amerikanske beslutningen om å trekke ut sine jagerfly fra Keflavik viser at man ikke kan ta for gitt at alliertes nåværende fokus og nærvær i nord opprettholdes.

Norges sikkerhetspolitiske interesser i nord kan ikke betraktes løsrevet fra våre økonomiske interesser, som igjen må ses i sammenheng med spørsmål knyttet til miljø og bærekraft. De ulike politikkområdene har mange interessante berøringspunkter. Vi ser for eksempel i økende grad at energipolitikk også kan ha sikkerhetspolitiske sider. Samarbeid på det økonomiske området i nord kan bane veien for et nærmere samarbeid på andre områder, inkludert det militære og politiske.

Energi
Mye av ressursgrunnlaget for nåværende og framtidig verdiskapning i Norge befinner seg i nord, og regjeringen vil legge til rette for at disse ressursene kan utvinnes på en bærekraftig måte. Vårt utgangspunkt er at de antatt store petroleumsressursene i nord skal bidra til vekst og velstand i regionen, slik som Snøhvit-utbyggingen og anlegget på Melkøya allerede har bidratt til økonomisk vekst i Hammerfest-området. Mange av oss her skal sammen besøke Melkøya senere i dag, og det ser jeg veldig frem til!

Energi blir en stadig viktigere ressurs, og spørsmålet om forsyningssikkerhet står stadig mer sentralt. Energikrise som følge av mangel på olje er ikke et nytt fenomen. Likevel kan det synes som om vi etter hvert vil kunne står overfor en annen type krise enn de vi har sett tidligere. Plutselig mangel på oljeprodukter i markedet har ofte vært forårsaket av spesielle politiske omstendigheter. Utviklingen den senere tid synes å gå i retning av et økende globalt misforhold mellom etterspørsel og tilbud, uavhengig av politiske forhold.

Etterspørselen etter olje og gass øker stadig. Enkelte prognoser antyder en økning på verdensbasis på hele 40 % fram mot 2030. I tillegg til stigende etterspørsel i den vestlige verden ser vi en sterk økonomisk vekst i store land som Kina og India. Vedvarende diskrepans mellom etterspørsel etter og tilbud om olje kan skape en permanent energiknapphet. En slik utvikling vil medføre ytterligere fokus på olje og gass som strategiske ressurser.

For å sikre jevn tilgang ønsker store aktører som USA og EU å fordele sine energianskaffelser på flere produsentland. USA og Russland har inngått et energipolitisk samarbeid som følge av at USA ønsker å redusere sin energiavhengighet i forhold Midt-Østen.

Samtidig går utviklingen i retning av større geografisk konsentrasjon blant produsentlandene. I 2025 antas det at en tredjedel av verdens oljeproduksjon vil skje i potensielt ustabile regioner. Dette øker sjansen for at olje kan bli brukt som maktmiddel. Markedet er lite robust i forhold til svingninger i tilgangen – selv små endringer gir relativt store utslag i pris.

Den relativt økende betydningen av olje og gass kan også øke interessen for å gjennomføre terroranslag mot kritisk infrastruktur, for eksempel mot rørledninger. Kontinuerlig overvåkning og beskyttelse av rørledninger vil by på store utfordringer i mange deler av verden, og vil måtte basere seg på et utstrakt internasjonalt samarbeid. På grunn av krevende klimatiske forhold og store avstander vurderes det generelt som lite sannsynlig at det vil finne sted terroranslag i nordområdet. Denne vurderingen er i utgangspunktet relevant også for olje- og gassinstallasjoner i nord.

Ovennevnte utviklingstrekk bidrar til å øke oppmerksomheten omkring Barentshavet og det øvrige nordområdet som region for petroleumsutvinning. Regionen framstår som politisk stabil. Samtidig er prisen på verdensmarkedet høy nok til å dekke utvinningskostnadene også i mer krevende geografiske områder. Det aktualiserer utvinning av energiressursene i nord.

Norsk produksjon av olje og gass, sammen med leveranser fra Algerie og Russland, er allerede i dag avgjørende for i sikre energileveransene til det europeiske markedet. Når produksjonen på Snøhvit kommer i gang i 2007, vil spesialbygde fartøyer frakte nedkjølt gass i flytende form (LNG) til den amerikanske østkysten. Dermed etableres en direkte energirelasjon mellom Barentshavet og USA.

Vi har i løpet av den senere tid fått en forsiktig diskusjon i NATO om energisikkerhet i en mer sikkerhetspolitisk kontekst. Det er for tidlig å si noe nærmere om dette er spørsmål alliansen vil arbeide mer konkret med, men det faktum at problemstillingen diskuteres i NATO viser at den i økende grad opptar medlemslandene.

Utvinning av olje og gass i nord tilfører det bilaterale forholdet mellom Russland og Norge både nye muligheter og utfordringer.

Eventuell deltakelse av norske selskaper på Stockman-feltet vil være et viktig skritt i retning av økt samarbeid på energisektoren. Det er ikke tvil om at norske selskaper kan bidra med verdifull teknologi for utvinning av olje og gass under de krevende forhold i de nordlige havområder. Russerne vil kunne ha stor nytte av norsk offshore-teknologi.

Delelinjen
Det uavklarte grensespørsmålet i Barentshavet har nå fått fornyet aktualitet. En endelig avklaring vil utløse et betydelig potensial for ytterligere samarbeid med Russland. Forutsetningen for en løsning er enighet om en klar og utvetydig definisjon av de respektive jurisdiksjonsområder gjennom en avgrensningslinje. Regjeringens utgangspunkt er at en god løsning er bedre enn en rask løsning. Vi er derfor innstilt på å ta den tid som trengs for å få til dette.

Miljøet
Også på miljøsiden står vi overfor store utfordringer. Miljøet i nord er svært sårbart. Økt utvinning og transport av olje og gass må reguleres på en måte som i tilstrekkelig grad ivaretar de spesielle forholdene. Blant annet må skipstrafikken overvåkes nøye, og det må etableres beredskapskapasitet som kan håndtere et større utslipp hvis en ulykke først skulle skje.

En annen miljøbekymring som allerede har gjort seg gjeldende i flere år, er den høye konsentrasjonen av både sivile og militære kjernefysiske installasjoner og transport av kjernefysisk materiale i Nordvest-Russland. Norge har sammen med andre land engasjert seg i denne problematikken. Det er gjennomført en del tiltak, men mye gjenstår.

Regjeringen arbeider for at norske miljøstandarder skal bli mal for miljøarbeidet i nord. Vektlegging av miljødimensjonen framgår klart av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, som ble nylig framlagt.

Forsvarets tilstedeværelse i nord
Nærvær er et sentralt begrep i regjeringens nordområdesatsing. Det gjelder på flere områder, også for Forsvaret.

Militært nærvær eller militær tilstedeværelse har en egenverdi som ikke kan kompenseres gjennom økt industriell eller annen næringsvirksomhet. En stats militære tilstedeværelse i et område kan tjene til å påvirke omgivelsene, i første rekke andre staters, vurderinger og handlemåte. Den signaliserer egne interesser, verdier og prioriteringer og demonstrerer engasjement og forpliktelse. Den militære tilstedeværelsen i nord skal bidra til å støtte opp om norsk politikk og diplomati ved å understreke og markere norske standpunkter og posisjoner. Den skal sørge for samsvar mellom politisk retorikk og faktisk opptreden.

Militær tilstedeværelse tjener også til å øke myndighetenes mulighet til å håndtere situasjoner og utfordringer som måtte oppstå på det lavest mulige spenningsnivå, sammenliknet med om alternativet i en konkret situasjon var å bringe inn i området styrker utenfra. Når det gjelder våre havområder kan kontinuerlig eller regelmessig tilstedeværelse, i motsetning til sporadisk eller situasjonsbetinget tilstedeværelse, bidra til å forebygge at kriser og konflikt utilsiktet trappes opp.

Regelmessig tilstedeværelse i et område bidrar til kunnskap om hva som er normal aktivitet. Avvik fra det normale kan registreres på et tidlig tidspunkt, og staten får mulighet til å gripe inn før situasjonen får utvikle seg til krise eller konflikt. Permanent eller regelmessig tilstedeværelse gir også mulighet til å bygge opp en kunnskapsbasis om de lokale forholdene, som igjen kan føre til sikrere vurderinger av situasjonen og høyere kvalitet på beslutningene som fattes. Derfor bør en viss militær tilstedeværelse i nord være en del av normaltilstanden.

Forsvaret spiller allerede en viktig rolle i nord. Vi bruker Forsvaret hver eneste dag, til overvåking, suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse. Forsvarsdebatten i Norge kan av og til gi inntrykk av at det å bruke militær makt per definisjon betyr å sette inn militære styrker i en konkret situasjon. Og i forlengelsen av det - at dersom ikke Forsvaret brukes til noe, så har det ikke lenger noen relevans.

Det er en misforståelse å tro at fordi ”fienden” er borte er Forsvaret irrelevant. Vi trenger ikke et scenario med en trussel hengende over oss for å kunne forstå at Forsvaret har viktige oppgaver her hjemme. Det holder lenge at vi har noe å forsvare. Og da tenker jeg ikke bare på territorier og havområder, men også det forvaltningsregime vi ønsker skal prege utnyttelsen av så vel fossile som fornybare ressurser. Vi har et ansvar for å ”holde orden” i eget hus. Ikke for oss selv, mot de andre, men for oss selv og de andre, slik vi forventer at de gjør hjemme hos seg.

Forsvaret i nord
Det er en primæroppgave for Forsvaret å håndheve norsk suverenitet og å ivareta norske suverene rettigheter. Forsvaret foretar også myndighetsutøvelse på vegne av sivile etater på avgrensede områder. Dette er oppgaver som tilligger forsvaret i nord så vel som i resten av landet.

En av forsvarets mest synlige oppgaver i nord er myndighetsutøvelse knyttet til forvaltning av fiskeressursene. Både Kystvakten og andre deler av Forsvaret er involvert i dette arbeidet. Kystvakten har begrenset politimyndighet og et selvstendig ansvar for å utøve kontroll med fiskeriaktiviteten i de havområder hvor Norge har jurisdiksjon, og er således et av våre viktigste virkemidler for å sikre en forsvarlig beskatning av fiskeriressursene.

Vi har forpliktelser til å ivareta ressurshensyn i de havområder der Norge har jurisdiksjon. Dette innebærer hyppige kontroller og rutinemessig tilstedeværelse. En særlig utfordring ligger i det faktum at det årlig fiskes ulovlig i Barentshavet for anslagsvis 1,5 milliarder norske kroner. Dette er en trussel mot fiskebestanden i disse havområdene, og nært samarbeid mellom russiske og norske myndigheter er en forutsetning for å kunne håndtere problemet. Andre steder i verden har fiskerike havområder blitt lagt øde som føle av manglende evne til å kontrollere fisket. Dette må ikke få skje i Barentshavet og i Norskehavet! Vi må derfor sikre at vi har effektive kontroll- og sanksjonsordninger.

Vi må være forberedt på at det tidvis vil oppstå situasjoner eller episoder knyttet til kontroll med fiskeriaktiviteten Dette gjelder særlig i fiskevernsonen rundt Svalbard, hvor det finner sted et omfattende internasjonalt fiske og hvor det er begrenset internasjonal aksept for det folkerettslige grunnlaget. Fra norske myndigheters side er vi ikke i tvil om at det ikke-diskriminerende forvaltningsregimet som er etablert hviler på et solid folkerettslig grunnlag.

Fordi Kystvakten er meget synlig er det lett å forklare hvorfor denne delen av Forsvaret er så viktig også i nord. Men vi må huske på at Kystvakten er en del av et større system, hvor både Orion-fly, kystradarkjeder og god etterretning inngår. Marinenærvær spiller også en viktig rolle. Samspillet mellom de ulike delene av Forsvaret er viktig for at vi skal være i stand til å overvåke de store havområder som vi kontrollerer. Vi bør også vurdere nærmere om det er andre av Forsvarets kapasiteter, som f eks de to jagerflyene vi har på kontinuerlig NATO-beredskap for luftovervåkning i Bodø, kan benyttes mer aktivt til nasjonal episodehåndtering og markering av tilstedeværelse.

Store deler av Hærens virksomhet er lagt til Nord-Norge, og stikk i strid med hva mange synes å tro, er mye av styrkeproduksjonen gradvis flyttet fra sør til nord. I hovedsak foregår nå all utdanning av vernepliktige mannskaper i Nord-Norge, noe som er et helt sentralt rekrutteringsgrunnlag for utenlandsoperasjoner. Indre Troms er et av Hærens to tyngdepunkter.

I tillegg er garnisonen i Sør-Varanger en av hærens høyest prioriterte avdelinger. Grensevaktstyrkens oppgaver vil kunne bli mer krevende i framtida som følge av at Russland reduserer overvåkningen og kontrollen på sin side av grensen. Det er jo for resten et ikke rent lite paradoks at vi i mange år synes at det var vel mange russere langs grensen, men nå blir vi litt bekymret for at de har blitt for få!

Overvåking og etterretning
Også når det gjelder det særdeles viktige arbeidet med overvåkning og etterretning i nord er Forsvarets kompetanse og evne til å løse oppgaven av avgjørende betydning. Vi må huske at det å sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom tidsmessig overvåkning og etterretning også er en av Forsvarets primæroppgaver.

De mange utfordringene i nordområdene illustrerer klart behovet for at norske myndigheter har tilgang til etterretnings- og overvåkningsinformasjon som gir et oppdatert situasjonsbilde, både når det gjelder spørsmål knyttet til ressurs- og miljøproblematikk og i forhold til den militære og sivile utviklingen våre nærområder.

Slik informasjon er viktig som grunnlag for dag-til-dag beslutninger så vel som for mer langsiktig planlegging. Relevant etterretning og overvåkning gir oss også mulighet til å utnytte tilgjengelige ressurser på en effektiv måte ved at de kan settes inn der det er behov for dem, når det er behov.

Det er også viktig at vi er i stand til å oppdage og bekjempe aktører som kan true statens eller samfunnets sikkerhet. I den sammenheng er god etterretning og overvåking avgjørende.

Etterretnings, overvåkings og sikkerhetsarbeid er viktig og ressurskrevende. Men kanskje aller viktigst er at vi må være sikre på at vi får best mulig resultater og effekt ut av arbeidet. I den sammenheng er koordinerings- og rådgivningsutvalget for etterretnings- overvåkings- og sikkerhetstjenesten – KRU – særdeles viktig. KRU koordinerer arbeidsoppgavene mellom Politiets sikkerhetstjeneste, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. KRU virker også som rådgivningsorgan i spørsmål av betydning for de tre tjenestene.

En av de tingene som kjennetegner vår tid er at truslene og aktørene beveger seg på tvers av landegrenser og samfunnssektorer. Nordområdene er ikke noe unntak. Samarbeid og koordinering mellom de tre tjenestene er derfor viktigere enn noensinne. Nettopp derfor arbeider regjeringen nå for å opprettholde og styrke dette viktige arbeidet.

Utviklingen fremover
Men jeg vil så sterkt jeg kan understreke at Regjeringens satsing på Forsvaret i nord ikke betyr at vi skal bevare det gamle slik det var. I den forsvarspolitiske debatten har det utviklet seg motsetninger mellom gammelt og nytt, og mellom nord og sør. Ofte har det blitt satt likhetstegn mellom ”nord” og ”gammeldags”, mens det på den annen side har vært satt likhetstegn mellom ”sør” og ”moderne”. Jeg har før tatt til orde for at koblingen mellom nord og gammeldags skal avlyses. Jeg sier det igjen - det som gjelder fra nå er at satsing i nord + moderne = sant.

Dermed burde det være klart at satsing i nord ikke betyr at alt blir ved det gamle. Det gjelder også militær base- og infrastruktur i nord. Denne skal jo i bunn og grunn understøtte Forsvarets evne til å løse sine oppgaver på en best mulig måte, innenfor rammen av tilgjengelige ressurser.

Vurderinger knyttet til framtidige basestruktur vil inngå som en viktig del av grunnlagsarbeidet for neste langtidsplan, som tentativt skal forelegges for Stortinget våren 2008. Dertil nedsetter vi i nær framtid et bredt sammensatt forsvarspolitisk utvalg, som sammen med Forsvarsstudien 07 forbereder grunnlaget for neste langtidsplan for Forsvaret.

Regjeringens ambisjon er å videreutvikle et forsvar med høy operativ evne, i form av kompetanse, mobilitet, fleksibilitet og ildkraft, som skal bidra til å håndtere nye typer sikkerhetsutfordringer både nasjonalt og internasjonalt.

Samtidig er Forsvaret inne i en betydelig modernisering og omstilling. Den skal fortsette, men justert opp mot Soria Moria-ambisjonene. Vi skal ikke tilbake til gamle dager. Det betyr likevel ikke at det ikke kan være behov for kursjusteringer i den prosess som foregår. Det har for eksempel blitt reist viktige spørsmål om ikke hæren er i ferd med å bli for liten til at vi skal kunne levere i henhold til våre ambisjoner både hjemme og ute.

Forsvaret skal også være i stand til å delta internasjonalt i fredsstøttende operasjoner ute. Vi har klare forpliktelser når det gjelder å bidra til fred og stabilitet ute. Deltakelsen ute henger faktisk sammen med vår innsats her hjemme. Skal vi sende fredsbevarende styrker fra Hæren til Afghanistan eller Sudan, må de produseres hjemme. Vi skal være oss vårt internasjonale medansvar bevisst, og se dette i sammenheng med vår hjemlige innsats. Begge deler inngår i dypeste forstand i vårt ønske om å bidra til en folkerettsbasert internasjonal orden.

Utenlandsk øving og trening
Norges internasjonale militære engasjement foregår i samarbeid med andre land. For at samarbeidet skal fungere godt, er det nødvendig at vi også øver sammen.

Derfor er det positivt at det gjennom mange år har vært alliert interesse for øving og trening i nord. Utenlandsk trening i våre nordlige områder er viktig fordi det bidrar til å få allierte og andre partnere til å bli bedre kjent med våre spesielle utfordringer og problemstillinger. Samtidig kan fellesøvelser med ulike NATO nasjoner være signal på alliansens vilje og evne til å engasjere seg også i nordområdene.

Den siste store vinterøvelsen var ”Cold Response” tidligere i vinter, hvor i alt ca 10 000 kvinner og menn fra 11 nasjoner deltok.

Øvelsen var basert på et scenario der en multinasjonal styrke med et FN-mandat skulle gå inn i et urolig land, Asando, for å opprette fred. Asando, et tenkt land, kunne ha ligget i Afrika eller Midt-Østen.

Øvelsen var svært godt tilpasset mange av de internasjonale sikkerhetsutfordringer vi i dag står overfor, med hovedvekt på deployering av styrker til krisehåndteringsoperasjoner. Øvelsen inkluderte alt fra innsetting av styrker med høyintensive kamper til fredsbevarende operasjoner, der aggressive sivile demonstranter, bordingsoperasjoner og forhandlinger var noen av utfordringene. Altså; nye problemstillinger, men vi øvde i gamle og godt egnede områder.

Slike øvelser er viktige sett fra flere ståsteder. De viser at vi kan operere sammen med våre internasjonale partnere under de krevende klimatiske forhold i nord. Det å operere under nordnorske vinterforhold gir faktisk et øvingsutbytte både for oss og våre partnere som er relevant i forhold til utenlandsoperasjoner, selv om disse ofte finner sted under langt varmere himmelstrøk. Det er nemlig slik – noe for eksempel våre britiske venner ynder å legge vekt på – at ”if you can make it here, you’ll make it anywhere”. Har man først lært å operere effektivt under én type ekstremt klima, kan man lett overføre til andre. Enten man opererer i minus 30 eller pluss 50 grader må man nemlig bruke så mye energi på å ta vare på seg selv og sine avdelinger at det gir betydelig overføringsverdi.

På toppen av det hele tilfører øvelser av denne typen betydelige midler til den lokale økonomien.

Samarbeid med Russland
Et godt samarbeid med Russland er en forutsetning for stabilitet og forutsigbarhet i nord. Dette gjelder også sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål og militære forhold. Det har etter hvert utviklet seg et konstruktivt samarbeid mellom Russland og Norge med hensyn til forsvarsrelaterte spørsmål. Dette gjelder særlig kontakten mellom militære myndigheter i nord på begge sider av grensen, og kontakten mellom Kystvakten og den regionale grensevakten på russisk side. Dette er av uvurderlig betydning, ikke minst i forbindelse med eventuelle episoder eller kriselignende situasjoner.

Vi arbeider aktivt for ytterligere å intensivere dialogen med Russland. Det legges stor vekt på å videreutvikle det samarbeidet som allerede eksisterer på områder som søk og redning, utveksling av fiskeriinspektører, gjensidige fartøybesøk og informasjonsutveksling. Samarbeid er i seg selv tillitskapende. Det er ønskelig å sette samarbeidet med Russland også inn i en flernasjonal ramme. I den sammenheng er NATO-Russland-rådet (NRC), hvor det igangsatt samarbeidsprosjekter som også er relevant for nordområdene, et nyttig forum.

Selv om det er i utgangspunktet er etablert gode samarbeidsordninger med Russland når det gjelder fiskerikontroll, kan det ikke stikkes under en stol at ressursene som er avsatt på russisk side til dette formål er mangelfulle. Dette fører til at kontrollhyppigheten er altfor lav. Uten intensivering av innsatsen på russisk side er det vanskelig å få iverksatt kontrolltiltak som virkelig monner i forhold til det omfattende tyvfisket som i dag foregår i Barentshavet.

FN, NATO og utenlandsoperasjoner
I tillegg til fokuset på Nordområdene, er regjeringen opptatt av ivaretakelsen av samfunnssikkerhet og internasjonale operasjoner. Derfor vil jeg også si litt om vårt internasjonale militære engasjement.

Oppslutning om FN-pakten har sammen med vårt NATO-medlemskap utgjort hjørnesteinene i norsk sikkerhetspolitikk i hele etterkrigstiden. Regjeringen vil videreføre denne hovedlinjen i norsk utenrikspolitikk.

Vi legger stor vekt på å støtte en internasjonal orden bygget på lov og rett. Det er FN som må stå i sentrum i arbeidet med å sikre fredelig sameksistens både mellom folk og stater. Det er denne regjeringens klare overbevisning at norske interesser er best tjent med en FN-ledet verdensorden. Ikke minst skal vår deltakelse i internasjonale operasjoner, uansett organisatorisk ramme for øvrig, ha en klar forankring i folkeretten. Fortrinnsvis i form av et FN-mandat.

Det er flere som spør seg hvorfor Norge skal sende militære styrker til utlandet. For eksempel til Afghanistan og kanskje også til Sudan. De lurer på hvorfor vi ikke bare kan beholde Forsvaret her hjemme.

Forsvaret skal være her hjemme. Det er en primæroppgave for Forsvaret å håndheve norsk suverenitet. Forsvaret skal ivareta norsk myndighetsutøvelse på avgrensede områder, og skal forebygge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser i Norge og i norske områder.

Men vi skal også bruke våre militære styrker i utlandet. Forsvaret er et viktig sikkerhetspolitisk virkemiddel, og det vil bli brukt som en del av en helhetlig innsats for å skape muligheter for å bygge fred og stabilitet i urolige områder av verden. Det er faktisk slik at Norge må ta sin del av det internasjonale ansvaret for å skape en tryggere og bedre verden for alle.

Norge er et av verdens rikeste land. Vi må opptre som en ansvarlig verdensborger. Vi ønsker å fremme – og forsvare – en folkerettsbasert, internasjonal orden. Dette gjør vi hjemme – ikke minst i havområdene rundt Norge – og ute – når vi bidrar til stabilisering og gjenoppbygging i verdenssamfunnets kollektive interesse.

Vi står i dag overfor helt nye sikkerhetsutfordringer. De knytter seg i dag til et bredt spekter av utfordringer innen temaer som ”failed states”, internasjonal terrorisme, miljø, energi og samfunnssikkerhet. Dette må vi klare å innrette oss etter. Nye utfordringer krever nye tilnærminger. Det gjelder også Nordområdene.

Avslutning
Før jeg avslutter vil jeg igjen presisere at Forsvaret har en naturlig plass i og er en nødvendig del av regjeringens samlede satsing i nord. Både Forsvarets tilstedeværelse og evne til suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i nord skal styrkes.

Samtidig er det liten tvil om at de mest sannsynlige utfordringene Norge vil stå overfor i nord de nærmeste årene vil være av sivil karakter. For å håndtere disse utfordringene vil vi måtte ha en helhetlig tilnærming, der Forsvaret representerer kun ett sett av virkemidler. Samarbeid med og bistand til politiet og det sivile samfunn vil derfor være viktige elementer i Forsvarets virksomhet.

Det har i løpet av de senere år funnet sted meget store endringer i den overordnede sikkerhetspolitiske situasjonen i nord. Fokus på militære spørsmål har veket plassen til fordel for satsing på næringssamarbeid og mellom menneskelig samkvem. Utvinning av olje og gass innleder en ny æra som vil få stor innvirkning ikke bare på næringsutvikling og lokal økonomi, men også på regionens strategiske betydning, og som gir helt nye muligheter for samarbeid på tvers av landegrensene i nord.

Forsvaret har i hele etterkrigstiden hatt viktige oppgaver i nord, og har som en del av regjeringens satsing i nord fått fornyet relevans. I nord har vi mange oppgaver å løse og store interesser å ivareta. Forsvaret vil i denne sammenheng fortsatt spille en sentral rolle.

Takk for oppmerksomheten!