Medaljeseremoni for NCC og NSE

Tale av forsvarsminister Grete Faremo
Akershus festning 22. juli 2011

Kjære soldater,

Den romerske filosofen Seneca uttalte at “Det er ikke fordi ting er vanskelige at vi ikke våger. Det er fordi vi ikke våger at de er vanskelige”.

Dere som skal hedres her i dag har vist oss sannheten i dette ekkoet fra antikken. Dere har våget.

Sikkerhetssituasjonen i operasjonsområdet har vært vanskelig og utfordrende. Dere har likevel løst krevende oppdrag – i vanskelig lende, med store avstander og i et krevende klima på en måte som har høstet velfortjent anerkjennelse.

1.april kom det brutale angrepet mot FN-hovedkvarteret i Mazar-e-Sharif, der vi på tragisk vis mistet oberstløytnant Siri Skare. Jeg har fått rapporter om den støtten dere da ga FN. Dere skal vite at den støtten er blitt ansett som uvurderlig av deres samarbeidspartnere. Rosen kommer blant annet fra norsk politi. Samarbeidet mellom dere og politiet i denne saken kan tjene som eksempel til etterfølgelse.

Mange norske politikere fra Norge drar til Afghanistan – også jeg. Jeg vet at det å planlegge, følge opp og eskortere oss er en krevende oppgave. Jeg skjønner også at vi kan bli sett på som et krevende innslag i en travel hverdag. Jeg vil derfor benytte anledningen nå til å takke dere - på egne og andres vegne – for mottakelsen dere har gitt oss, og for oppfølgingen gjennom våre besøk. Vi lærer litt mer om forholdene dere opererer under for hver gang vi er der. Å få en slik innsikt er avgjørende for å treffe gode beslutninger her hjemme. Det jeg har sett, gjør meg, og andre av mine kolleger, ydmyke i forhold til den innsatsen dere gjør.

Jeg ser og hører om hverdagen deres og blir imponert over hva dere får til. Dere fortjener stor anerkjennelse for innsatsen. Igjen og igjen kjenner jeg på stoltheten over våre soldater. Å få møte dere under disse medaljeseremoniene er min måte å vise dere denne anerkjennelsen i praksis. På vegne av nasjonen, regjeringen – og meg selv.

En stor takk og anerkjennelse skylder vi også dere som er pårørende. Dere har levd med store påkjenninger i denne perioden. Takk for den støtten dere har gitt våre soldater mens de har vært ute. Uten dere kunne vi ikke ha gjennomført vårt engasjement i Afghanistan. Dere er i høyeste grad en del av oppdraget.

Nå har siste fase av oppdraget vårt i Afghanistan startet. Innen 2014 skal afghanerne selv ha tatt over ansvaret for sikkerheten selv. Målet for innsatsen vår er å gjøre afghanske sikkerhetsstyrker i stand til å ta dette ansvaret. Gjennom veiledning og opplæring i felt har vi bidratt med betydelig hjelp til den afghanske delen av hæren som står i våre operasjonsområder. Vi skal fortsette med det, men være forberedt på betydelige endringer løpende tilpasset situasjonen i månedene som kommer. Dere var første kontingent som er del av denne overføringsfasen – flere vil komme fram mot 2014. Dette vil kreve mye av oss framover.

Etter å ha deltatt i farlige og krevende situasjoner langt borte er dere nå endelig kommet hjem. En tidligere PRT-sjef har utalt at man er ikke den samme når en kommer hjem som da man dro ut, og jeg vet at overgangen fra konfliktfylte og farlige Afghanistan til et Norge i dyp fred kan bli brå. Selv med vårt nye opplegg for mellomlanding, vil overgangen sannsynligvis føles stor. Dere møter et Norge ikke bare i dyp fred, men nærmest i dvale nå i fellesferien.

Julius Cæsar sa “erfaring er alle tings læremester”. Dere som står foran meg i dag besitter en type erfaring som få andre har. Det er mitt håp og ønske at denne erfaringen blir brukt til det felles beste.

Vel hjemme etter 6 måneder i Afghanistan har dere ved selvsyn sett hva et samfunn uten fred og frihet innebærer. Et samfunn der mennesker lever i frykt. Et samfunn med kvinneundertrykking og fattigdom. Et samfunn preget av korrupsjon og politisk ustabilitet. Derfor er jeg sikker på at dere, kanskje mer enn noen andre, skjønner hvor viktig det er å kjempe for våre egne demokratiske verdier. Her hjemme råder fred og frihet som ble kjempet frem av dem som gikk foran oss og ga oss dem i arv. Vår plikt er å bevare denne arven, og forvalte den vel.

Nå har deres nærvær også gitt afghanerne håp om at de en gang i fremtiden skal få oppleve fred og trygghet.

Kjære soldater, kjære veteraner. Julius Cæsar gjorde ordet veteran til en hedersbetegnelse for over 2000 år siden. Fra vår egen historie går det en rød tråd av stolte tradisjoner fra Leidangen til heltene fra andre verdenskrig og frem til dere som står her i dag. Dere er en del av veteranenes historie. Dere har krav på samme heder og samme respekt som de som gikk foran dere.

Takk for en strålende innsats, og velkommen hjem.