Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Forsvaret er i nord

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Forsvarsdepartementet

Innlegg av statssekretær Roger Ingebrigtsen i Harstad Tidende 13. september 2012.

Av statssekretær Roger Ingebrigtsen (Arbeiderpartiet)
Publisert i Harstad Tidende 13. september 2012

I et innlegg i Harstad Tidende tegner Bernard Duncan Lyng en skisse av trusselbildet i nord og kritiserer på denne bakgrunn Forsvarets tilstedeværelse i landsdelen.

La meg starte med å understreke at Lyng og jeg er helt enige på ett, fundamentalt punkt: Det er nettopp i nord – med enorme havområder og ressursrikdom – at Norge har aller mest å forsvare. La meg også understreke at Forsvarets fremste oppgave selvsagt er å forsvare Norge og norske interesser mot eksterne trusler og angrep, der slike utfordringer måtte oppstå. Følgelig står nordområdene i sentrum for Forsvarets oppmerksomhet. Lyng og jeg deler oppfatningen om at det er slik det skal være.

Tilstedeværelse
Men når Lyng hevder at det pågår en målrettet «nedbygging» av Forsvarets tilstedeværelse i nord, er det noe jeg overhodet ikke kjenner meg igjen i. En liten oppsummering: Forsvarets operative hovedkvarter er lokalisert på Reitan. Dit skal også Luftforsvarets ledelse, og et nytt luftoperasjonssenter skal etableres der om få år. Hærens ledelse og Brigade Nord har sitt sete i Målselv og Bardu. Her har vi Brigade nord, med Panserbataljonen og 2. bataljon.

Kystvakten har hovedbase på Sortland. Vi har sjøforsvarsenheter på Trondenes og i Ramsund. Vi arbeider med etableringen av en egen arktisk innsatsstyrke, der blant annet marineenheter fra Trondenes vil kunne inngå.

Den fremskutte kampflybasen på Evenes vil gi kort reaksjonstid og god rekkevidde nettopp over nordområdene. Faktisk vesentlig bedre enn dagens base på Bodø. Kampfly er en kapasitet som lar seg forflytte meget raskt til fremskutte baser når det er nødvendig. I krise kan de operere fra mange flyplasser nord.

Luftforsvarets kontroll -og varslingsstasjon er på Sørreisa. Våre maritime patruljefly opererer fra Andøya. Alle Forsvarets helikoptre skal ledes fra Bardufoss. Grensevakten opererer kontinuerlig i Finnmark.

I tillegg har Forsvaret betydelig infrastruktur i hele Nord-Norge samt en rekke anlegg for vedlikehold og forsyning av de operative avdelingene. Både det norske forsvaret, våre allierte og våre partnere verdsetter de gode øvingsområdene i landsdelen. Noe som gjenspeiles i økt alliert interesse for å øve i nord.

Opplistingen ovenfor gjør det umulig å forstå hvordan Lyng kan hevde at Forsvaret er konsentrert «syd for Nordland fylke». Tvert om er Forsvarets samlede tilstedeværelse i nord meget solid – både omfang og bredde er større enn i noen annen landsdel.

Stridsevne er viktigere enn baser
Lyng ser ut til å stirre seg blind på lokaliseringen av faste fredstidsbaser som et mål på Forsvarets evne til å håndtere utfordringer. Men militær styrke måles ikke i antall baser, men i evne til skarp operativ innsats. For å få mest mulig stridsevne ut av hver forsvarskrone, har vi lagt vekt på å redusere unødig og kostnadskrevende infrastruktur. Eksempelvis var det ikke lenger behov for Olavsvern. Forsvarssjefen anbefalte nedleggelsen, som skjedde etter konsultasjoner med NATO. Ressursene som spares inn, er satt inn i økt operativ aktivitet.

Å opprettholde to hovedbaser for kampfly ville trukket så store ressurser at vi måtte ha redusert både antall fly og antall flytimer. Stortingets vedtatte løsning med en hovedbase på Ørland og en fremskutt operasjonsbase på Evenes gir optimal operativ tilgjengelighet og frigjør ressurser til flyaktivitet.

Øving og synlighet er viktig
Selvsagt er det viktig at våre styrker øver i nord – både til sjøs, i luften og på landjorden. Ikke minst må norske fregatter og norske kampfly operere regelmessig i våre nordlige interesseområder. Sentralt er det også at vi øver her sammen med våre allierte. Det demonstrerer operativ evne og viser at Norge og NATO både kan og vil yte motstand hvis noen i fremtiden skulle utfordre oss med makt. I tillegg til regelmessige øving i nord, ivaretas den daglige tilstedeværelsen i form av patruljering med Kystvakten, Grensevakten og maritime overvåkningsfly.

Noen har beskyldt oss for å skjønnmale. Men vi har ikke lagt skjul på at Sjøforsvaret har hatt utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde personell, eller at leverandøren av nye maritime helikoptre har ikke levert tidsnok. Dette er utfordringer forsvarsministeren og jeg betrakter med stort alvor, og vi har en rekke tiltak til vurdering for å finne løsninger.

Forsvarets tyngdepunkt er i nord
Ingen landsdel har et større militært fotavtrykk enn Nord-Norge. Vi øver og trener regelmessig i nordområdene. Men norsk forsvarsevne måles ikke i antall fredstidsbaser. Det sentrale er at Norge besitter topp moderne militære kapasiteter klare til innsats. Bare slik trygger vi norsk sikkerhet og selvstendighet.

Til toppen