Forslag til ny tollov på høring

Finansdepartementet har sendt et utkast til ny lov om toll og vareførsel på alminnelig høring.Den nye loven vil erstatte tolloven av 1966. Lovutkastet er en teknisk revisjon av regelverket og tar ikke sikte på å gjennomføre endringer i gjeldende tollregime. Tollsatsene vil forbli uendret. Utkastet til ny lov er først og fremst et bidrag til forenkling og modernisering,

Et regelverk modent for modernisering
Vårt tollregelverk er omfangsrikt og komplisert. Det er preget av at internasjonale avtaler om toll og handelsrutiner over mange tiår har måttet innpasses i en etter hvert foreldet lovstruktur. Resultatet er blitt et fragmentert lovverk, med manglende oversikt. En fornyelse og språklig forenkling er derfor nødvendig.

Departementets lovutkast samler i én lov slike bestemmelser som i dag finnes fordelt dels i tolloven og forskrifter gitt med hjemmel i tolloven, og dels i Stortingets plenarvedtak om toll og forskrifter gitt med hjemmel i plenarvedtaket. Utkastet rommer 144 paragrafer, mange av dem med forskriftsfullmakter. Gjeldende forskriftsregelverk, som er svært omfattende og fyller flere hundre sider tekst, vil også måtte revideres.

Lovutkastet innebærer ikke endringer i gjeldende tollregime, og tollsatsene vil forbli uendret. Høringsnotatet er derfor først og fremst et bidrag til forenkling og modernisering.

Tollovgivningen og tolletaten har betydning for store pengestrømmer. Selv om statens inntekter fra tollen er beskjedne sammenlignet med øvrige skatte- og avgiftsinntekter (for 2006 er tollprovenyet anslått til 1,7 mrd. kr), står beskatningen av vareførselen – i form av merverdiavgift og særavgifter for innførte varer – for en betydelig post på statsbudsjettet. Landbrukstollen har dessuten stor betydning som virkemiddel i landbrukspolitikken, og dagens regelverk og praksis gir svært vidtrekkende fullmakter til forvaltningsorganer i landbrukssektoren.

Tollovgivningen utgjør rammen for disse inntekts- og styringssystemene, og regulerer også en betydelig informasjonsstrøm i form av inn- og utførselsdeklarasjoner og løpende avregning av toll og avgifter, og den utgjør også grunnlaget for handelsstatistikken. Tollovgivningen er også grunnlaget for kontrollen med varestrømmene og myndighetenes håndhevelse av forbud og restriksjoner, samt straffesanksjoner.

Toll- og vareførselsloven – speilbilde på internasjonal rett
Tollovgivningen representerer et rettsområde som i særlig grad gjenspeiler internasjonal rett – med WTO-avtalen, EØS-avtalen og en rekke konvensjoner om internasjonalt tollsamarbeid som bakgrunn. Et særlig siktemål ved lovrevisjonen har vært å sikre samsvar mellom vår nasjonale tollrett og våre folkerettslige forpliktelser, og dessuten gjøre det lettere å finne frem til disse bakenforliggende traktatstekstene.

Konsekvenser for brukerne
Et regelverk som forenkles og àjourføres, har som siktemål å gjøre det lettere å finne frem i regelverket uten eksperthjelp. De profesjonelle brukerne av tollregelverket – enten disse er import- og eksportbedrifter eller næringslivets rådgivere – vil likeledes dra nytte av at regelverket vil bli systematisk oppbygget og dermed lettere tilgjengelig. En ny toll- og vareførselslov vil på sikt gi forenklingsgevinster og bedret effektivitet for næringslivet.

Etter departementets oppfatning vil lovutkastet også kunne bidra til å sikre god forvaltningsskikk, og å hindre tilfeller av tvilsom praksis. Med klare fullmaktsbestemmelser innarbeidet i loven, og den mulighet som derved gis for at forvaltningspraksis også kan prøves rettslig, vil den nye toll- og vareførselsloven gi økt forutsigbarhet og bedret rettssikkerhet for alle brukere.