Historisk arkiv

Dokument nr. 8:17 (2005-2006) Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein og Christian Tybring-Gjedde

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Vedr. revidering av de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond - utland

Stortingets finanskomite
Karl Johansgt. 22
0026 OSLO

Deres ref

Vår ref

Dato

EKS/kgr

06/758 Ø YT

10.02.2006

Dokument nr. 8:17 (2005-2006) Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein og Christian Tybring-Gjedde vedrørende revidering av de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond – Utland

Jeg viser til brev av 3. februar om ovenstående. Stortingsrepresentantene Ulf Leirstein og Christian Tybring-Gjedde foreslår følgende forslag:

”Stortinget ber Regjeringen fremme et revidert forslag til etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond – Utland, hvor setningen i § 5.4.4., ”Rådet skal gi tilråding om negativ filtrering av ett eller flere selskaper på grunnlag av produksjon av våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper”, strykes.
De reviderte retningslinjene får tilbakevirkende kraft slik at samtlige 16 bedrifter som i dag er trukket ut av Statens pensjonsfond – Utlands investeringsportefølje blir gjenstand for ny vurdering.”

De etiske retningslinjene ble etablert 19. november 2004. Et enstemmig Storting sluttet opp om retningslinjene. Retningslinjene er et resultat av et omfattende og grundig forarbeid, og de beslutninger som er tatt om uttrekk ligger klart innenfor retningslinjene.

Ifølge retningslinjenes punkt 4.4 skal man utelukke selskaper som er involvert i produksjon av ”… våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper. …”. Da retningslinjene ble lagt fram for Stortinget, gikk det klart fram at denne formuleringen reflekterte en begrenset liste over våpentyper, som i tillegg til ulovlige våpen som bio- og kjemivåpen også omfattet kjernevåpen og klasevåpen. Uttrekkene følger altså direkte av forarbeidene til retningslinjene.

Alle uttrekkene er gjort etter tilrådninger av det uavhengige Etikkrådet for Pensjonsfondet – Utland. Rådet har gjort et grundig arbeid for å finne fram til de 16 selskapene som er trukket ut av fondet fordi de er involvert i produksjon av klasebomber og/eller kjernevåpen. Det er derfor neppe grunn til å anta det i nær framtid vil følge mange nye uttrekk knyttet til kriteriet som gjelder produksjon av slike våpen. Jeg vil også peke på at rådet, ifølge retningslinjene rutinemessig skal vurdere om grunnlaget for utelukkelse av et selskap fortsatt er til stede. På bakgrunn av ny informasjon kan Etikkrådet anbefale Finansdepartementet at en beslutning om utelukkelse oppheves.

Uttrekk av selskaper gjøres for å unngå at fondet medvirker til produksjon eller virksomhet som anses etisk uakseptabel. Uttrekk betyr altså ikke at Norge anser selskapene eller landene de opererer i, som uetiske. Norske myndigheter arbeider aktivt mot bruk av klasevåpen og for å redusere kjernevåpnenes betydning. Humanitærretten, som er ett av flere referansepunkter for retningslinjene, forbyr i utgangspunktet våpen som ikke skiller mellom militære og sivile mål. Man kan gjerne hevde at atomvåpen primært er til for avskrekking, ikke bruk. Men ved en eventuell bruk vil det utvilsomt være svært vanskelig å skille mellom sivile og militære mål.

At det er vanskelig for staten å opptre helt på samme måte i alle sine forhold, ble lenge fremholdt som et argument mot å innføre etiske retningslinjer. Dette er også drøftet i Graver-utvalgets rapport, som de etiske retningslinjene bygger på. Graver-utvalgets syn var at kravet om å opptre likt på alle statens virkeområder ikke bør være til hinder for at man skal kunne ha etiske retningslinjer for Pensjonsfondet - Utland. Jeg deler dette synet. Handlingsfriheten kan være forskjellig på ulike områder. Statens rolle som innkjøper og konsesjonsgiver er i større grad regulert av internasjonale regler, og valgmulighetene kan være færre som forbruker enn som investor.

Det er naturlig å evaluere retningslinjene etter at de har fått virke en tid. Basert på de erfaringer vi vinner fremover, bør man vurdere om retningslinjene fungerer i tråd med intensjonen. Retningslinjene har imidlertid vært i kraft i bare vel ett år og det er behov for noe mer erfaring før vi gjennomfører en slik evaluering.

Med hilsen

Kristin Halvorsen