Skriftlig spørsmål nr. 511 fra Gjermund Hagesæter vedr. ligningsmyndighetene og tilleggsskatt

Jeg viser til brev 24. februar 2006 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter:

”Mange personer opplever at ligningsmyndighetene er ute etter å ”ta” dem. Skatteytere har også opplevd å bli nær truet med tilleggsskatt på 60% dersom de ikke godtar ligningsmyndighetenes skjønnsmessige vurderinger i en skattesak. Dette er en meget uheldig situasjon og et klart maktmisbruk ovenfor skatteyter i de tilfeller der dette er en person som står alene ovenfor myndighetene. Hvilke tiltak vil Finansministeren iverksette for å forhindre denne type adferd hos landets mange ligningskontorer?”

Svar:

Ligningssystemet er basert på tillit til at de opplysninger som skattyter selv gir for at ligningsmyndighetene skal kunne foreta en riktig ligning, er riktige og fullstendige nok. Skattyterne skal også bidra til å rette opp feil i det samlede opplysningsgrunnlag. De har blant annet et ansvar for å korrigere uriktige og ufullstendige opplysninger i den forhåndsutfylte selvangivelsen som er innrapportert av for eksempel bank, arbeidsgiver og lignende. Ligningsmyndighetenes oppgave er å vurdere de mottatte opplysningene og foreta en ligning som i størst mulig grad er basert på skattyters faktiske formues- og inntektsforhold.

Dersom skattyters selvangivelse eller andre oppgaver ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingen på, kan ligningsmyndighetene sette disse til side og fastsette grunnlaget for ligningen ved skjønn. Før skattyters oppgaver fravikes eller settes til side, skal vedkommende varsles og gis en passende frist for å uttale seg.

Skattyter skal ilegges tilleggsskatt når han i selvangivelse, næringsoppgave m.v. har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til ligningsmyndighetene, og dette har ført til eller kunne ha ført til fastsetting av for lav skatt. Det skal også ilegges tilleggsskatt når skattyter har unnlatt å levere pliktig selvangivelse eller næringsoppgave. Tilleggsskatt skal likevel ikke fastsettes dersom det foreligger unnskyldelige forhold eller noen av de øvrige unntaksbestemmelsene i ligningsloven § 10-3 kommer til anvendelse.

Tilleggsskatt skal i alminnelighet beregnes med 30 prosent av beregningsgrunnlaget. Dersom skattyter har handlet grovt uaktsomt eller forsettelig ved å gi uriktige eller ufullstendige opplysninger, kan det ilegges tilleggsskatt med inntil 60 prosent av beregningsgrunnlaget. Det er ligningsmyndighetene som må godtgjøre at skyldkravet for bruk av forhøyet sats er oppfylt.

Skattyter skal alltid varsles med en passende frist for å uttale seg før tilleggsskatt ilegges. I varselet får skattyter informasjon om grunnlaget for eventuell tilleggsskatt, om vilkårene for å ilegge tilleggsskatt og om hvilke rettigheter vedkommende har. Skattyter blir også oppfordret til å redegjøre for eventuelle unnskyldelige forhold som kan medføre at tilleggsskatt ikke blir ilagt. Ligningsmyndighetene skal deretter foreta en konkret vurdering av om vilkårene for tilleggsskatt er oppfylt i den enkelte saken, der også den enkelte skattyters uttalelser og eventuelle innvendinger vurderes.

Et varsel om fravik fra selvangivelse og ileggelse av tilleggsskatt er ikke ment som trusler fra ligningsmyndighetenes side. Tvert imot skal varsel gis av hensyn til skattyteren selv, slik at vedkommende får mulighet til å imøtegå ligningskontorets oppfatning av saken og eventuelt redegjøre for andre forhold av betydning for ligningsmyndighetenes vurdering av spørsmålet om tilleggsskatt. Det ville være en svært kritikkverdig feil dersom noen ligningskontorer lar varselet avhenge av om skattyteren gir seg eller ei i det materielle spørsmålet om forhøyelse av lignet inntekt eller formue på grunn av mulig opplysningssvikt. Uten nærmere dokumentasjon er det vanskelig å anta at slike feil forekommer i noen utstrekning. Dersom det kan skaffes dokumentasjon på slik feil, bør den tas opp med ligningssjefen eller overordnet ligningsmyndighet (fylkesskattekontoret eller Skattedirektoratet). Det vil da vise seg om feilen består i at tilleggsskatt er varslet på et for tynt grunnlag, eller i at en vel begrunnet tilleggsskatt er frafalt uten god grunn for det.

Det er viktig at ligningsmyndighetene i sin virksomhet opptrer i tråd med regelverket og god forvaltningsskikk. Skattedirektoratet har blant annet utarbeidet brevmaler som er inkorporert i det saksbehandlingssystemet som brukes ved ligningskontorene. Bruk av disse er et middel for å sikre at lovfestede saksbehandlingsregler og god forvaltningskikk ivaretas i den enkelte saken. Hensynet til likebehandling står også sterkt i ligningsbehandlingen, og søkes ivaretatt blant annet ved at Skattedirektoratet årlig utgir Lignings-ABC og andre retningslinjer til bruk for ligningskontorene ved gjennomføringen av ligningen.

Etatens eget saksbehandlingssystem og sentrale myndigheters retningslinjer vurderes kontinuerlig med sikte på å opprettholde en forsvarlig saksbehandling. Jeg har tillit til at dette arbeidet generelt utføres på en betryggende måte, og ser ikke grunn til å iverksette nye tiltak herfra rettet mot ligningskontorenes saksbehandling. Oppretting av mulige lokale feil i strid med generelle retningslinjer bør i tilfelle skje på grunnlag av dokumentasjon og forfølgning av slike feil.

Med hilsen
Kristin Halvorsen