Svar på spm. 1077 fra stortingsrepresentant Hagesæter

Skriftlig spørsmål nr. 1077 fra Gjermund Hagesæter

Jeg viser til brev av 23. juni 2006 Fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentanten Gjermund Hagesæter:

”Etter nye vedtatte regler må oljearbeidere på sokkelen med inntekt over kroner 600.000,- betale skatt på mat. Stortingsrepresentanter og Statsråder fra andre deler av landet mottar matgodtgjørelse med kroner 169,- pr dag 11 mnd pr år. Med fratrekk for de dager som tilbringes hjemme er beløpet skattefritt uavhengig av om inntekten er over eller under kroner 600.000,-. Hva er den faglige og politiske begrunnelsen for at det ikke er en ekstra ”toppskatt” på matgodtgjørelse til politikere?”

Svar:

Jeg kan ikke akseptere forutsetningen om at det eksisterer en særskilt toppskatt for verdien av fri kost til sokkelarbeidere. Det er å snu problemstillingen på hodet, jf. nedenfor.

Det skattefaglige og -politiske utgangspunktet er at alle sokkelarbeidere som har fri kost under oppholdet på en sokkelinnretning har en økonomisk besparelse ved at de slipper å betale for den maten de ellers måtte ha kjøpt selv. En slik besparelse er i utgangspunktet en skattepliktig fordel. Denne besparelsen er, for 2006, fastsatt til 70 kroner per døgn for alle grupper ansatte. Verdien av den frie kosten (hva det ville koste å kjøpe og få tilberedt den maten som spises) vil som regel langt overstige 70 kroner. Forskjellen mellom verdien av maten og den skattepliktige besparelsen er et uttrykk for merkostnaden som oppholdet på sokkelen fører med seg. Arbeidsgivers dekning av denne merkostnaden er ikke skattepliktig.

I første halvår 2006 ble alle arbeidstakere, med unntak for sjøfolk, skattlagt i samsvar med dette. Det vil si at alle som fikk fri kost hos arbeidsgiver under pendleropphold, blir skattepliktige for en kostbesparelse (redusert privatutgift) fastsatt til 70 kroner per døgn. Fra 1. juli i år gjelder det et særskilt unntak fra skatteplikten for kostbesparelse for sokkelarbeidere som har lavere personinntekt enn 600 000 kroner.

Å fremstille et slikt særskilt skattefritak for en meget begrenset gruppe (sokkelansatte med inntekt under 600 000 kroner samt sjøfolk) som toppskatt for sokkelarbeidere med inntekt over 600 000 kroner er særdeles lite treffende, og etter min oppfatning kun egnet til å forlede.

Når det gjelder skattefritaket for utgiftsgodtgjørelse, følger skatteplikten samme prinsipp som for fri kost (naturalytelse). Dette innebærer at arbeidsgiver skattefritt kan dekke ansattes merutgifter til kost som følge av pendling. Også her er det fastsatt satser, men i dette tilfellet for hva som anses som merutgift. For 2006 er satsen 169 kroner per døgn for ansatte med kokemuligheter. Denne satsen er redusert med et beløp tilsvarende utgiftene som den ansatte ville hatt for mat til seg selv i hjemmet. (Uten slik reduksjon ville satsen anslagsvis vært 240 kroner per døgn, hvorav 70 kroner ville være skattepliktig kostbesparelse. Tilsvarende; dersom arbeidsgiver dekker den ansattes dokumenterte utgifter til mat under pendleropphold, skal det gjøres tillegg for kostbesparelse med 70 kroner per døgn.) Der arbeidsgiver gir kostgodtgjørelse innenfor rammene av Skattedirektoratets satser for kostgodtgjørelse, vil det følgelig ikke være snakk om dekning av privatutgifter, og heller intet grunnlag for beskatning.

Ut fra representantens spørsmålsstilling, antar jeg at han mener at den dekningen som stortingsrepresentanter og statsråder mottar som dekning for merutgifter til kost, overstiger de normale merutgiftene, slik at det bør vurderes å skattlegge denne gruppen for slik dekning i større grad enn i dag. Til det vil jeg bemerke at det ikke er noen særlige regler for beskatning av slike godtgjørelser for denne gruppen. Jeg vil imidlertid vurdere å se nærmere på om de fastsatte satsene for skattefri dekning av merutgifter til kost generelt ligger på et riktig nivå. I den forbindelse viser jeg til Skaugeutvalget, som på dette punktet tilrådde fjerning av skattefritaket for kostgodtgjørelse til pendlere.

Med hilsen
Kristin Halvorsen