Svar på spørsmål nr. 301 fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter

Jeg viser til brev av 21. desember 2005 fra Stortingets President vedlagt følgende spørsmål til besvarelse fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter:

”Hvordan har finansministeren vurdert realisasjonsreglene for enkeltpersonsforetak i forhold til Grunnlovens bestemmelse om tilbakevirkende kraft, synes Finansministeren det er greit at en person som har avsluttet sin næringsvirksomhet på grunn av alderdom, og hever pensjon i form av vederlag for salg av virksomhet, får sine forutsetninger så til de grader brått og dramatisk endret?

Begrunnelse:

I brev til Skattedirektoratet av 14. november slås det fast at nye skatteregler for realisasjon av enkeltpersonsforetak (ENK) skal få virkning for gevinster i næringsvirksomhet som er avviklet før de nye reglene trer i kraft 1. januar 2006.

Etter disse reglene skal gevinster ved salg av virksomhet inngå i personinntektsgrunnlaget. Dette innebærer at inntekten blir gjenstand for trygdeavgift og toppskatt.

Dersom dette skal gjelde for næringsvirksomhet som er avviklet eller solgt før de nye reglene er trådt i kraft, vil regelen således få tilbakevirkende kraft og således kunne være grunnlovsstridig.

Svar:

I skatteloven § 12-10 annet ledd slik den lyder fra 1. januar 2006 er det presisert at det skal beregnes personinntekt av inntekt som er innvunnet i virksomheten, selv om inntekten tidfestes etter at virksomheten er opphørt. Dette innebærer at inntektsføring av en resterende del av gevinst- og tapskonto og inntektsføring av negativ saldo inngår i personinntektsgrunnlaget også der hvor virksomheten er opphørt før 1. januar 2006.

Personinntekt i enkeltpersonforetak skal beregnes med utgangspunkt i alminnelig inntekt fra virksomheten, jf. skatteloven § 12-11 første ledd. Med hjemmel i skatteloven § 14-44, jf. § 14-45, har skattyter anledning til å påvirke periodiseringen av alminnelig inntekt ved å føre inntekten på gevinst- og tapskonto. Ved å velge utsatt inntektsføring oppnår skattyter en skattekreditt, men må finne seg i at det skjer endringer i skattereglene som gjør at det ikke blir like fordelaktig å opprettholde den utsatte inntektsføringen som det var da gevinsten ble innvunnet. Eksempelvis må skattyteren finne seg i at det skjer endringer i både skattesatsen på alminnelig inntekt og prosentsatsen for hvor store beløp som årlig skal inntektsføres. Det samme vil gjelde i forhold til grunnlaget for beregning av trygdeavgift og toppskatt når alminnelig inntekt danner grunnlag for beregning av personinntekt. I dette tilfellet vil skattyteren kunne unngå økninger i skattesatsen ved å inntektsføre den resterende gevinsten i selvangivelsen for 2005.

Høyesterett har ved flere anledninger tatt stilling til spørsmålet om og i hvilken grad Grunnloven § 97 setter en grense for skattelovers tilbakevirkning. Det er bl.a. lagt til grunn at spørsmålet om tilbakevirkning må vurderes i forhold til det skattegrunnlag som den nye bestemmelsen knytter skatteplikten til. Jeg viser bl.a. til dommen i Rt. 2003 s. 60. I dette tilfellet knytter skatteplikten seg til alminnelig inntekt fra virksomheten, dvs. den periodiserte inntekten fra virksomheten, slik den fremkommer det enkelte år. Det innebærer da ingen tilbakevirkning i strid med Grunnloven § 97 om lovgiver vedtar endringer med hensyn til hvilke poster som skal eller ikke skal trekkes ut av den alminnelige inntekten før personinntekten beregnes. Også dommen i Rt. 2001 s. 762 støtter dette synet. I sistnevnte dom foretok Høyesterett en grundig vurdering av Grunnloven § 97, og uttalte at Stortinget bør ha stor frihet når det gjelder valg og vurderinger av hvordan skattebyrden best kan fordeles.

For øvrig vises det til omtalen av lovendringen i Ot. prp. nr. 92 (2004-2005) avsnitt 2.6.5.

På denne bakgrunn anser jeg det klart at den vedtatte lovendringen ikke er i strid med forbudet mot tilbakevirkende lover i Grunnloven § 97.

Med hilsen
Kristin Halvorsen