Svar på spm. 939 fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr

Svar på spørsmål nr. 939 fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr

Jeg viser til brev datert 26. mai 2006 til nærings- og handelsministeren fra Stortingets president. I brevet var spørsmål nr. 939 fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyr vedlagt til skriftlig besvarelse. Brevet ble oversendt Finansdepartementet som rette departement.

”Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til Nærings- og handelsministeren:

Ifølge Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon vil nordmenn i år sette ny rekord i grensehandel. Årlig forsvinner ca. 10 milliarder kroner ut av landet på grunn av grensehandel. Dette er svært uheldig da dette er verdiskaping som kunne ha tilflytt norsk næringsliv. Hvilke konkrete tiltak vil Statsråden iverksette for å begrense den store grensehandelen?”

Svar:

På grunn av forskjeller i prisnivået mellom Norge og utlandet, er det privatøkonomiske gevinster ved grensehandel. De privatøkonomiske gevinstene ved å handle i utlandet må veies opp mot privatøkonomiske kostnader forbundet med tidsbruk og reiseutgifter. I tillegg til forskjeller i prisnivået er grensehandelen motivert ut fra forskjeller i vareutvalg.

Handel over landegrensene, herunder grensehandel, er i utgangspunktet positivt fordi det bidrar til økt konkurranse og effektivitet som er til fordel for forbrukerne gjennom lavere priser og bedre vareutvalg.

Grensehandel kan derimot være et problem dersom en stor del av handelen skyldes ulikheter i skatter og avgifter. Avgiftene på alkohol og tobakk skal bidra til å redusere helseskadelig forbruk og samtidig skaffe staten inntekter. Dersom avgiftene fører til at kjøp i Norge erstattes av kjøp i utlandet, vil både avgiftsinntektene og helseeffektene reduseres. Avgiftsfastsettelsen må derfor balansere ulike hensyn. For bidra til redusert forbruk og sikre statlige inntekter, må avgiftene ligge på et visst nivå. På den annen side må ikke nivået bli så høyt at negative og utilsiktede virkninger, f.eks. grensehandel, blir for store. Avgiftsnivået må derfor vurderes opp mot nivået i våre naboland. Departementet følger med på avgiftsutviklingen i disse landene.

Det er viktig å understreke at det foruten skatter og avgifter er en rekke forhold som påvirker det relative prisnivået mellom Norge og utlandet. Det generelle lønns- og kostnadsnivået har stor betydning for prisnivået i et land. Dermed vil det relative lønnsnivået mellom landene ha stor betydning for prisforskjeller. I tillegg vil graden av skjerming av landbruket og utformingen av støtteordninger for denne næringen ha stor betydning for prisforskjeller på matvarer. Videre vil endringer i valutakursen kunne gi opphav til prisforskjeller på kort sikt.

Myndighetene kan ikke direkte kontrollere nivået på grensehandelen. Endringer i skatte- og avgiftsnivået kan ha direkte innvirkning på prisfastsettelsen, men en vesentlig del av nordmenns grensehandel foregår med varer som ikke er pålagt særavgifter i Norge, eller varer hvor særavgiften utgjør en mindre andel av prisen. Grensehandelsutvalget (NOU 2003: 17) anslo at varer utenom alkohol og tobakk utgjør om lag 2/3 av grensehandelen. Kjøttvarer er den varegruppen som har størst betydning for grensehandlen. Beløpsgrensen for innførsel på 6000 kroner og innførselskvotene for kjøttvarer, alkohol og tobakk er med på å begrense grensehandelen.

Det knytter seg stor usikkerhet til anslaget for omfanget av nordmenns grensehandel, og anslagene varierer med beregningsmetode og hvem som gjennomfører beregningene. Regjeringen har ikke planer om konkrete tiltak for å begrense grensehandelen, f.eks. ved å redusere innførselskvotene.

Med hilsen

Kristin Halvorsen