Svar på spm. 983 fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen

Svar på spørsmål nr. 983 fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen

Jeg viser til brev datert 6. juni 2006 til finansminister Kristin Halvorsen fra Stortingets president. I brevet var spørsmål nr. 983 fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen vedlagt til skriftlig besvarelse.

”Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til Finansministeren:

I Stortingets debatt 16.05.06 om elavgiften hevdet Statsråden at en reduksjon i el-avgiften vil bli oppveiet av høyere strømpris. I replikkordskiftet sa Statsråden at hun ”ikke ville legge frem noe regnestykke på stående fot”, men henviste til ”enkel logikk” som sitt forsvar. Jeg ber derfor statsråden fremvise sitt regnestykke som viser hvorfor en elavgiftsreduksjon på for eks 5 øre/kwh i et halvt år vil bidra til en økning i kraftprisen på tilsvarende beløp i dagens situasjon?

Begrunnelse:

Det er enkel logikk at økt etterspørsel gir økte priser, men hvor stor økningen i prisnivået varierer fra varetype til varetype. Noen varer er ”nødvendighetsvarer”, hvor prisendringer har liten påvirkning på forbruket. Luksusvarer derimot er langt mer prissensitivt, og i noen rapporter fra SSB / Statnett oppgis priselastisiteten i husholdningene så lavt som -0,05. Også i "strømkrisevinteren” 2002/2003 såg man relativt liten reduksjon i strømforbruket til normalhusholdninger, mens industrien i større grad responderte på prisendringen.

En elavgiftsreduksjon påvirke direkte strømregningen kun for de kunder som betaler elavgift mens prisendringen som følge av endret strømforbruk påvirker alle, og vil gi motsatt effekt på forbruket i forhold til avgiftsendringen.

Statsråden bes synliggjøre elementene i regnestykket, som for eksempel hvor stor andel av forbruket man beregner betaler full elavgift, hvilken priselastisitet man bruker og hvor den hentes fra, hvilken gjennomsnittspris (inkl. avgift) man tar utgangspunkt i, og om man antar at strømkunden ser isolert på strømprisen når man justere strømforbruket eller om noe nettleie også skal inkluderes i beregningen.”

Svar:

I Dokument 8:39 (2005-2006) spør stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Tord Lien, Torbjørn Andersen og Gjermund Hagesæter om virkningen av å redusere avgiften på elektrisitet i perioder med høye strømpriser. I mitt skriftlige svar, og i debatten på Stortinget 16. mai 2006, ga jeg uttrykk for at det ikke nødvendigvis er slik at en reduksjon i el-avgiften vil føre til tilsvarende lavere priser til forbrukerne. Dette gjelder i perioder med lite vann i magasinene og knapphet på kraft. Med knapphet på kraft vil lavere avgifter til forbrukerne kunne presse opp produsentprisene. Kraftbrukere som betaler svært lav eller ingen avgift, kan da få enda høyere strømpris som følge av den reduserte el-avgiften. Dette gjelder f.eks. husholdninger i Nord-Troms og Finmark.

Jeg understreker at resonnementet overfor er et teoretisk resonnement, og at Finansdepartementet ikke har gjort konkrete beregninger knyttet til dette. Dette er like fullt mekanismer som gjelder i situasjonen beskrevet ovenfor. En nedgang i el-avgiften vil i utgangspunktet redusere strømprisene til forbrukere som betaler el-avgift. Etterspørselen etter kraft vil dermed øke. Når det er knapphet på kraft og produsentene ikke kan øke tilbudet, vil prisene økes for at markedet skal klareres. Dette vil også gå ut over forbrukere som ikke betaler eller har redusert el-avgift. De vil dermed få høyere strømpriser. Nettoeffekten for forbrukere som betaler el-avgift, er usikker.

Når det gjelder vanskelighetene med konkrete beregninger i dette tilfellet, viser jeg til mitt svar på spørsmål nr. 33, fra Finanskomiteen/ Fremskrittspartiets fraksjon, av 12.5.2006, vedrørende Revidert nasjonalbudsjett 2006.

I spørsmålet skriver du at i ”strømkrisevinteren 2002/2003” var reduksjonen i strømforbruket til normalhusholdninger relativt liten, mens industrien i større grad responderte på prisendringene. For husholdninger var strømprisene særlig høye i 1. kvartal 2003. Statistisk sentralbyrås årlige elektrisitetsstatistikk viser at husholdningenes årlige forbruk ble redusert med knappe 7 pst. fra 2002 til 2003. Kraftintensiv industri økte forbruket med drøye 4 pst., mens bergverksdrift og annen industri reduserte forbruket med knappe 8 pst.

Jeg kan ellers opplyse om at Finansdepartementet bruker en direkte priselastisitet på -0,2 for beregninger knyttet til endringer i el-avgiften. Dette innebærer at elektrisitetsforbruket blir redusert med 2 pst. dersom strømprisen øker med 10 pst. Elastisitetene i Finansdepartementets modeller er utarbeidet i samarbeid med SSB. Ifølge beregninger basert på SSBs foreløpige forbrukstall for 2004 er om lag 40 pst. av det totale nettoforbruket av elektrisk kraft fritatt fra avgiften etter dagens system. Det er for øvrig den totale strømprisen til husholdningene, inkludert nettleie, som er relevant i beregninger.

Med hilsen

Kristin Halvorsen