Svar på spørsmål nr. 1177 fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter

Stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter (Fremskrittspartiet) stilte i brev 11. september 2006, oversendt fra presidentskapet 13. september 2006 følgende spørsmål:

”Viser til diverse oppslag i DN senest 11/9-06 der det blir belyst at kunder som handler valuta og obligasjoner ikke blir gjort kjent med hva den reelle transaksjonskostnaden er. Det blir også vist til at en slik praksis er utenkelig i forbindelse med aksjetransaksjoner. Er Finansministeren enig i at dette kan være et problem og vil Finansministeren ta initiativ slik at valuta- og obligasjonstransaksjoner får en tilsvarende praksis og regelverk som gjelder for aksje transaksjoner?”

Svar:
Jeg vil for det første understreke at god informasjon om kostnader ved handel i finansielle instrumenter og valuta er viktig både for investeringsbeslutningen til kunden, og for konkurransen mellom de forskjellige tilbyderne i markedet.

Det er vesentlige forskjeller i hvordan hhv transaksjoner i aksjemarkedet og transaksjoner i valuta- og obligasjonsmarkedet gjennomføres. Mens verdipapirforetak og banker normalt opptrer som mellommenn ved omsetning av aksjer, opptrer de vanligvis som selgere og kjøpere ved omsetning av obligasjoner og valuta. Kravene til informasjon tar hensyn til dette. Dette er nærmere beskrevet i vedlagt notat.

Fra Kredittilsynet har Finansdepartementet fått opplyst at de ikke har mottatt innspill fra markedet som tyder på at obligasjonsmeglernes vederlagsform fungerer lite tilfredsstillende. Ut fra den informasjon som foreligger, er det etter min vurdering ikke grunn til å gjøre endringer i regelverket for handel med obligasjoner.

Avisoppslag som det refereres til i spørsmålet kan tyde på at kunden ikke er seg bevisst at ulike banker tar ulik kurs ved salg av valuta. En mulig løsning kan være at bankene må opplyse kunden om at kursen kan variere mellom ulike banker, at bankene ved salg av valuta må oppgi en felles referanse eller at ulike kurser framgår som en samlet prisoversikt f.eks. på nettet. Dette kan føre til at forbrukeren blir mer bevisst på at kursen vedkommende betaler avviker fra markedskursen og dermed gi insentiv til å sammenlikne kursen hos de ulike aktørene. Når det gjelder regelverket for handel med valuta, vil jeg i første omgang ta opp dette spørsmålet i et brev til Kredittilsynet, og deretter vurdere behovet for særskilte tiltak.

Med hilsen
Kristin Halvorsen

Vedlegg