Svar på spm. nr. 8 fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen

Spørsmål:
Finansdepartementet orienterer i St.meld. nr. 20 (2008-09) om hva departementet vil gjøre når det gjelder tiltak mot lukkede jurisdiksjoner, og konkluderer med forsterket eierstyring som virkemiddel. Betyr dette at det etter departementets syn vil være utelukket å be Etikkrådet gi anbefaling om mulig uttrekk etter individuell vurdering på dette grunnlag?

Finansdepartementets svar:
Regjeringen ser svært alvorlig på skadevirkninger som følger av praksis i lukkede jurisdiksjoner og gir arbeidet mot lukkede jurisdiksjoner høy prioritet. Som det framgår av redegjørelsen i St.meld. nr. 20 (2008-2009), har Regjeringen engasjert seg i mange ulike fora og satt i gang en rekke tiltak på myndighetsnivå for å bekjempe slike skadevirkninger.

Når det gjelder Statens pensjonsfond – Utlands forhold til lukkede jurisdiksjoner, er det i meldingen redegjort for de begrensningene som er lagt på eiendomsinvesteringer med hensyn til hvor unoterte eiendomsselskaper og –fond kan etableres. Som det vises til i spørsmålet, ønsker departementet å styrke innsatsen mot lukkede jurisdiksjoner gjennom økt innsats i eierskapsarbeidet. Departementet tar sikte på å be Norges Bank om å utarbeide et forventningsdokument som retter seg inn mot selskapers åpenhet og rapportering om sine betalingsstrømmer. Etter departementets mening vil denne typen tiltak, som er rettet mot selve spillereglene i finansmarkedene, være velegnet for å motvirke effekten av hemmeligholdet som lukkede jurisdiksjoner tilbyr.

Departementet har i meldingen lagt til grunn at det ikke vil være hensiktsmessig med et eget uttrekkskriterium for aksjeinvesteringer knyttet til virksomhet i, etablering i eller annet forhold til en lukket jurisdiksjon. Det er ansett at dette vil være lite gjennomførbart fordi det vil være svært vanskelig å avgrense og praktisere. Dette skyldes flere ting, bl.a. at det vil være en nærmest umulig oppgave å skulle vurdere i hvor stor grad et selskaps tilknytning til en lukket jurisdiksjon er legitim.  En har heller ikke funnet det hensiktsmessig å skulle utforme et kriterium knyttet til ”de verste former for tilknytning til skatteparadiser”. Dette betyr ikke at ulovlig eller uetisk selskapsaktivitet som skjer i skjul av hemmeligholdet som lukkede jurisdiksjoner tilbyr, ikke vil kunne medføre uttrekk fra investeringsuniverset. Etter gjeldende etiske retningslinjer vil økonomisk kriminalitet, enten i form av grov korrupsjon, eller virksomhet som på annen måte er så alvorlig at det kan medføre brudd på kriteriet om ”andre særlige grove brudd på grunnleggende etiske normer”, kunne føre til uttrekk etter tilrådning fra Etikkrådet.

 
Etikkrådet overvåker til enhver tid fondets investeringsunivers med tanke på å avdekke brudd på de etiske retningslinjene. Det ville bryte med dagens system og Etikkrådets uavhengige rolle om departementet skulle be Etikkrådet om å gi anbefaling om uttrekk av selskaper etter en individuell vurdering på grunnlag av forhold som ikke er formalisert som et uttrekkskriterium. Derimot forutsetter departementet at Etikkrådet på vanlig måte og i henhold til sitt mandat, vil avgi tilrådning om uttrekk dersom det avdekkes og kan dokumenteres at et selskap bruker hemmelighold i en lukket jurisdiksjon til å foreta handlinger som rammes av de etiske retningslinjene.