Spørsmål nr. 88 fra Finanskomiteen/ Fremskrittspartiets fraksjon av 24. mai

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/2813

Spørsmål nr. 88, fra Finanskomiteen/ Fremskrittspartiets fraksjon, av 24. mai 2006, vedrørende Revidert nasjonalbudsjett 2006

"Viser til høringsnotatet fra Attføringsbedriftene til Finanskomiteen vedrørende høringene til Revidert nasjonalbudsjett for 2006, datert 24. mai 2006, der man bestrider realiteten i at Regjeringens foreslåtte bevilgning vil føre til 1000 nye plasser, og at den foreslåtte bevilgningen kombinert med nytt foreslått styringssystem vil føre til dårligere tilbud for brukerne og kutt i tiltaksplasser, mm.

Hvordan vurderer Finansdepartementet riktigheten av disse påstandene?

Hvor mye mener Finansdepartementet budsjettposten må økes med dersom man skal oppnå en reell økning på 1000 plasser?

Hva er de øvrige budsjettmessige konsekvenser (fordelt på kapittel og post) dersom man legger til grunn at påstandene i høringsnotatet er riktige?"

Spørsmålet er forelagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet som har gitt følgende svar:

Regjeringen har foreslått å øke innsatsen overfor yrkeshemmede med

1 000 nye tiltaksplasser i 2. halvår 2006 (kap. 634, post 71), noe som tilsvarer 55 mill. kroner. Videre styrkes personellressurser i Aetat med 10,1 mill. kroner tilsvarende 20 årsverk (kap. 630, post 01).

Behovet for arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede vurderes blant annet ut fra antall yrkeshemmede arbeidssøkere registrert i Aetat. Tall fra Aetat viser at antallet nye yrkeshemmede arbeidssøkere som er registrert i Aetat har flatet ut i løpet av 2005, og antall yrkeshemmede ser så langt ut til å holde seg stabilt i 2006. Samtidig er situasjonen på arbeidsmarkedet gunstig, noe som bør kunne gi gode muligheter når det gjelder å få flere yrkeshemmede over i jobb. I en tid med høy etterspørsel etter arbeidskraft er det naturlig at Aetat i større grad ønsker å fokusere på integrerende tiltak i ordinært arbeidsliv.

For 2006 har Stortinget, med utgangspunkt i bevilgningen under arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede (kap. 634, post 71), vedtatt et tiltaksnivå på om lag 26 300 plasser i gjennomsnitt.

Regjeringen ønsker å gjennomføre et gjennomsnittlig tiltaksnivå i Aetat på om lag 27 300 plasser i 2. halvår 2006. Bevilgningsforslaget til budsjettet er i tråd med dette. I tillegg til arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede, får mange yrkeshemmede tiltaksdeltakelsen finansiert over attføringsstønadene (kap. 2543, post 71). Attføringsstønadene er en overslagsbevilgning under folketrygden. Samlet sett vil om lag 70 pst. av de registrerte yrkeshemmede kunne delta i tiltak.

Aetat er gitt stor frihet til å vurdere hvilke tiltak som er hensiktsmessig og nødvendige for at den enkelte raskest mulig skal komme i ordinært arbeid. Slik vil en kunne ivareta målet om at det skal benyttes så riktige tiltak som mulig innenfor de rammer og retningslinjer som følger av departementets budsjettproposisjon og Stortingets behandling av denne. Aetat legger i bestillingen av nye plasser stor vekt på kvalitet og kompetanse hos tiltaksarrangør. Dette for å sikre et godt og variert tilbud til yrkeshemmede med ulike forutsetninger og behov.

Attføringsbedriftene er en viktig støttespiller i gjennomføringen av attføringspolitikken. Informasjon fra Aetat Arbeidsdirektoratet viser at om lag 80 pst. av arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede (kap. 634, post 71) er tiltak som enten organiseres av attføringsbedriftene eller Arbeidssamvirkenes Landsforening (ASVL). Denne andelen har vært relativ stabil de siste årene. For tiltak som organiseres av attføringsbedriftene gis det tilskudd per tiltaksplass etter faste satser.

I brevet til Finanskomiteen skriver attføringsbedriftene at nesten 29 000 personer står uten tiltaksplass. I dette tallet inngår både personer som har søkt om attføring, men ennå ikke fått sin søknad godkjent, personer som er under kartlegging av Aetat med tanke på å finne fram til hensiktsmessig og nødvendige tiltak, og personer som har fått vedtatt handlingsplan og venter på bestemte tiltak som kan ha en spesifikk oppstartsdato (eksempelvis opplæring i det ordinære utdanningssystemet).

Regjeringen vil fortsatt legge vekt på at det tas utgangspunkt i individets forutsetninger og behov samt situasjonen på arbeidsmarkedet når det vurderes hvilke tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for den enkelte, med sikte på arbeid. De økonomiske rammene for 2. halvår 2006 vil gi rom for 1000 nye tiltaksplasser for yrkeshemmede i forhold til vedtatt budsjett, og vil bidra til å få flere over i jobb.