Svar på spm. 20 fra Finanskomiteen/Venstres fraksjon av 16.05

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/2651

Spørsmål nr. 20, fra Finanskomiteen/ Venstres fraksjon, av 16.5.2006, vedrørende Revidert nasjonalbudsjett 2006

"Hva er provenyvirkningene av å innføre skattefritak på månedskort til kollektivtransport betalt av arbeidsgiver?"

Svar:

I gjeldende skattesystem kompenseres det for reiseutgifter mellom hjem og arbeid. Ugifter ifm. korte arbeidsreiser antas å være dekket av minste­fradraget. Ved lengre arbeidsreiser gis det i tillegg et særskilt inntekts­fradrag i alminnelig inntekt.

Provenytapet ved et skattefritak på månedskort betalt av arbeidsgiver vil bli betydelig, noe som ikke minst skyldes at den årlige utgiften til måneds­kort kan bli relativt stor. Månedskort i sentrale strøk på i størrelsesorden 1000 kroner pr. mnd., eller 12 000 kroner i året, er ikke uvanlig. Eksempelvis koster månedskort med Oslo Sporveier i underkant av 8000 kroner pr. år, mens et årskort på NSB for strekningen Oslo-Drammen koster i overkant av 15 000 kroner pr. år.

Verdien for den enkelte av en slik skattesubsidiering vil være lavest for dem med lav inntekt (7,8 pst. for dem med mindre enn 67 200 kroner i inntekt) og høyest for dem med høy inntekt (47,8 pst. for dem som betaler trinn 2 i toppskatt). I tillegg slipper arbeidsgiver å betale arbeidsgiveravgift. Et skattefritak på en årlig utgift på 12 000 kroner, vil redusere statens inntekter med om lag 6900 kroner, inkl. arbeidsgiveravgift, i de tilfellene skattyteren er i toppskatteposisjon (trinn 1).

I den nasjonale reisevaneundersøkelsen for 2001 gis det en oversikt over transportmiddelbruken ved arbeidsreiser. Ifølge denne undersøkelsen utgjorde reiser som bilfører 63 pst. av alle arbeidsreiser som befolkningen gjennomførte, mens 12 pst. av arbeidsreisene var med kollektivtransport, jf. tabell 1.

Tabell 1 Transportmiddelbruk ved arbeidsreiser. 2001. Pst.

Kilde: TØI-rapport 588/2002.

Ifølge reisevaneundersøkelsen har en stor andel av befolkningen begrenset tilgang til kollektivtransport. Tabell 2 viser andelen av befolkningen fordelt etter tilgang på kollektivtransport, hvor tilgangen er gradert fra svært god til svært dårlig. Hele 58 pst. av befolkningen har enten middels god eller dårlig tilgang til kollektivtransport.

Tabell 2 Tilgang til kollektivtransport ved boligen. 2001

Kilde: TØI rapport 588/2002

Tabell 2 kan indikere at kollektivtransport mellom hjem og arbeid for mange ikke er noe reelt alternativ til bil. Et skattefritak vil i så fall innebære en betydelig forskjellsbehandling mellom dem som har tilgang til kollektivtransport og dem som ikke har det.

Provenytapet av et ev. skattefritak for utgifter til kollektivtransport ifm. arbeidsreiser vil bl.a. avhenge av antallet arbeidstakere som i dag benytter seg av kollektivtransport til arbeidsreiser, og av hvor mange som vil gå over til å benytte kollektivtransport som følge av et skattefritak. Dersom en skjønnsmessig legger til grunn at 20 - 40 pst., eller 400 000 - 800 000 flere vil benytte seg av kollektivtransport ved et ev. skattefritak, at alle som i dag benytter kollektivtransport innretter seg slik at de får utnyttet skattefritaket, og at den årlige kostnaden for månedskort er 12 000 kroner, vil det isolerte provenytapet kunne bli på i størrelsesorden 3,3 – 5,5 mrd. kroner.

Når et relativt stort antall personer antas å gå over fra å bruke bil til kollektivtransport, vil dette netto redusere statens inntekter fra drivstoffavgiftene. Dersom en hensyntar dette i provenyberegningene, vil provenytapet kunne bli i størrelsesorden 3,8 – 6 mrd. kroner.