Historisk arkiv

Svar på spm. 3 fra Finanskomiteen/FrPs fraksjon av 12.05.

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Anslagsendringer i folketrygden

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/2622

Spørsmål nr. 3, fra Finanskomiteen/Fremskrittspartiets gruppe, av 12. mai, vedrørende Revidert nasjonalbudsjett 2006.

"Tabell 1.1 i St.prp. nr. 66 (2205-2006) viser anslagsendringer i folketrygden, herunder sykepenger, på 1 525 mill. kroner for 2006. Hva er årsaken til denne økningen, og hvordan er dette tallet fremkommet?"

Svar:

Den samlede oppjusteringen av folketrygdens regelstyrte stønadsordninger på 1 525 mill. kroner er fordelt med 1 980 mill. kroner i økning på Arbeids- og inkluderingsdepartementets områder av folketrygden, mens anslagene for Helse- og omsorgsdepartementets og Barne- og likestillingsdepartementets områder er nedjustert med henholdsvis 275 mill. kroner og 180 mill. kroner.

Anslagene for sykepengeutgifter er oppjustert med 2,3 mrd. kroner, mens øvrige folketrygdytelser er nedjusert med snaut 0,8 mrd. kroner netto.

Anslagene som lå til grunn for St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) - og dermed saldert budsjett for 2006 - var i hovedsak basert på regnskapstall og statistikk pr. september 2005. De nye anslagene er basert på data pr. februar (og på noen områder t.o.m. mars) 2006. Det er således om lag et halvt år med ny informasjon om utviklingen i folketrygdens stønadsordninger som ligger til grunn for de nye anslagene.

De viktigste bevilgningsendringene som foreslås i forbindelse med RNB er:

  • Sykelønnsutgiftene (kap. 2650, post 70) oppjusteres med 2,3 mrd. kroner. Den viktigste årsaken til dette er at sykefraværsforutsetningene er endret fra 0-vekst (fra 2005 til 2006), som lå til grunn for saldert budsjett, til 8 pst. økning nå. Etter et sterkt fall i sykefraværet rundt sommeren 2004, var sykefraværet relativt stabilt fram til høsten 2005. Mot slutten av 2005 begynte sykefraværet å stige på nytt, og hittil i 2006 har det vært en markert økning i det folketrygdfinansierte fraværet. På denne bakgrunn er forutsetningene for sykefraværsutviklingen oppjustert til 8 pst. vekst på årsbasis. I tillegg påvirkes også sykepengeanslaget bl.a. av økte sysselsettingsanslag siden saldert budsjett.
  • Attføringspenger og attføringsstønader (kap. 2543, post 70 og 71) er nedjustert med til sammen 320 mill. kroner. Etter mange års vekst i antall motakere, har dette nå flatet ut og tidligere utgiftsanslag kan følgelig nedjusteres noe.
  • Tidsbegrenset uførestønad (kap. 2655, post 74) er oppjustert med 250 mill. kroner. Oppjusteringen skyldes tendenser til økt tilgang til uføreordningen.
  • Tekniske hjelpemidler (kap. 2661, post 75): utgiftsanslaget er nedjustert med 250 mill. kroner. Etter mange års utgiftsvekst falt utgiftene noe i 2005, og volumvekstforutsetninger og utgiftsanslag er nå nedjustert også for 2006.
  • Fødselspenger og engangsstønad ved fødsel (kap. 2530, post 70 og 71): utgiftsanslaget er nedjustert med 180 mill. kroner. Dette har bl.a. sammenheng med at nye befolkningsprognoser viser en nedgang i antall fødsler.
  • Stønad ved helsetjenester (programområde 30 under Helse- og omsorgsdepartementet) er samlet sett nedjustert med 275 mill. kroner. Utgifter til refusjon av egenbetaling (kap. 2752, post 70) og utgifter til legemidler (kap. 2751, post 70) står for det meste av denne nedjusteringen.