Svar på spm. 36 fra Finanskomiteen/Frps fraksjon av 15.05

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/2640

Spørsmål nr. 36, fra Finanskomiteen/ Fremskrittspartiets fraksjon, av 15.5.2006, vedrørende Revidert nasjonalbudsjett 2006

"Hva er provenyet av å gjennomføre endringer i mobilskatten slik det er foreslått i Dok 8:51 (2005-2006) om at skatteplikten for arbeidsgiverbetalte kommunikasjonstjenester (mobiltelefon og Internett) bortfaller."

Svar:

Innføringen av sjablonmetoden for skattlegging av arbeidsgiverbetalt telekommunikasjon i forbindelse med budsjettet for 2006, ble på usikkert grunnlag anslått å øke provenyet med 940 mill. kroner påløpt og 755 mill. kroner bokført, inkl. virkningen for selvstendig næringsdrivende. Et fullstendig skattefritak for arbeidsgiverbetalt telekommunikasjon i tråd med forslaget i dokument 8:51, vil gi et betydelig høyere provenytap enn en ev. reversering av innstrammingen fra og med 2006.

Et anslag på provenytapet av et fullstendig skattefritak vil være svært usikkert. Det er grunn til å tro at de aller fleste arbeidstakere på noe sikt ville ønske å få dekket telekommunikasjons-utgiftene sine av arbeidsgiver mot en tilsvarende reduksjon i bruttolønnen dersom en innførte et særskilt skattefritak for slike utgifter. Det vil alltid lønne seg å motta en skattefri utgiftsdekning av arbeidsgiver sammenlignet med å betale den samme utgiften med skattlagt lønn. Arbeidsgiverne ville også være tjent med dette fordi grunnlaget for å betale arbeidsgiveravgift ville bli redusert. Ettersom både arbeidsgivere og arbeidstakere ville spare skatt med et særskilt skattefritak for telekommunikasjonsutgifter, ville trolig et flertall av arbeidstakerne få dekket utgiftene til både mobiltelefon, bredbånd og ev. fasttelefon av arbeidsgiver. Dersom det ble innført et fullstendig skattefritak for arbeidsgivers dekning av telekommunikasjonsutgifter, ville det også være naturlig å fjerne begrensningen i utgiftsføringen av slike utgifter for selvstendige næringsdrivende (den vedtatte sjablonmetoden gjelder også for selvstendig næringsdrivende).

Allerede i dag får minst en tredel av arbeidstakerne helt eller delvis dekket utgiftene til telekommunikasjon av arbeidsgiver. Dersom en rent skjønnsmessig forutsetter at denne andelen øker til to tredeler med et fullstendig skattefritak, og at en tredel av alle arbeidstakerne ville få dekket de private utgiftene til bredbånd, samt at alle næringsdrivende med hovedinntekten fra næringsvirksomhet kunne trekke fra samtlige utgifter til hhv. mobiltelefoni, bredbånd og fasttelefoni i næringsinntekten, ville dette kunne gi et provenytap på i størrelsesorden 3,5 mrd. kroner.