Svar på spm. 6 Finanskomiteen/fra FrPs fraksjon av 04.12

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/5884

Spørsmål nr. 6 fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe av 4.11.2006, vedrørende St.prp. nr. 31 Ny saldering av statsbudsjettet 2006

"Inntektene fra skatter og avgifter på fastlands-Norge ser iflg. St.prp. nr. 31 (2006-2007) ut til å bli 12,2 mrd. høyere enn tidligere anslått. Hvilken effekt på norsk økonomi ville det hatt om disse pengene isteden hadde vært skattelette gjennom 2006 og hva ville eksempelvis renten vært anslått til?"

Svar:
Statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge anslås til 553,9 mrd. kroner, som er 12,2 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. En betydelig del av denne økningen kan føres tilbake til konjunkturutviklingen og til at veksten i norsk økonomi ser ut til å bli sterkere enn tidligere lagt til grunn.

Norsk økonomi er nå inne i sitt fjerde år med økonomisk vekst over det langsiktige gjennomsnittet (”trendvekst”). Sysselsettingen har økt kraftig og arbeidsledigheten er lav. Den sterke veksten har bidratt til høye skatte- og avgiftsinntekter i 2005 og 2006. Den økonomiske aktiviteten varierer imidlertid over tid. I årene 2001 til 2003 var veksten i norsk økonomi lavere enn trendveksten. Dette slo ut i svak utvikling i betalte skatter og avgifter.

Regjeringen legger stor vekt på at budsjettpolitikken skal bidra til en stabil utvikling i norsk økonomi, i tråd med handlingsregelen. Dersom merinntekter på grunn av bedrede konjunkturer skulle få slå ut i økte utgifter eller lavere skatte- og avgiftssatser, ville budsjettpolitikken gi en ekstra stimulans til økonomien i gode tider. Tilsvarende ville budsjettpolitikken bidra til ytterligere å bremse veksten i dårlige tider, dersom lavere skatteinntekter på grunn av dårligere konjunkturer skulle få slå ut i høyere skatte- og avgiftssatser eller lavere utgifter. En slik politikk ville virke destabiliserende på den økonomiske utviklingen og bidra til å forsterke konjunktursvingningene.

Et flertall på Stortinget sluttet seg våren 2001 til retningslinjer for den økonomiske politikken som innebærer at petroleumsinntektene fases gradvis inn i økonomien, om lag i takt med forventet realavkastning fra Statens pensjonsfond – Utland. Retningslinjene legger til rette for en stabil utvikling i norsk økonomi både på kort og lang sikt. Handlingsregelen sikter mot en jevn og forutsigbar innfasing av oljeinntektene til et opprettholdbart nivå. Samtidig legger regelen opp til at konjunkturelle utslag i skatter og avgifter ikke skal slå ut i en konjunkturforsterkende budsjettpolitikk, ved at bruken av oljepenger måles ved det strukturelle og ikke det faktiske oljekorrigerte underskuddet.

Virkningen av budsjettpolitikken på renter og valutakurs i dag avhenger ikke bare av den løpende innretningen av politikken, men også av aktørenes forventninger om de økonomiske utsiktene og innretningen av budsjettpolitikken fremover. Troverdighet til den økonomiske politikken og til at Regjeringen vil føre en ansvarlig budsjettpolitikk er derfor viktig for utviklingen i norsk økonomi, også på kort sikt.

Bruken av oljeinntekter har i flere år ligget over forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland. Dette skyldes bl.a. at bruken av oljeinntekter økte under lavkonjunkturen i norsk økonomi i 2002 og 2003. Etter 2003 har aktiviteten i norsk økonomi tatt seg opp, og merbruken av oljeinntekter er redusert fra 22 mrd. kroner i 2003 til 7 mrd. kroner i 2006. Budsjettet for 2007 innebærer en bruk av oljeinntekter om lag på linje med forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland. Denne utviklingen understreker at regjeringen vil føre en ansvarlig budsjettpolitikk og styrker tilliten til retningslinjene.

Det vises for øvrig til svar på spørsmål av 22. november fra Høyre og Venstre i forbindelse med behandlingen av Nasjonalbudsjettet 2007.