Svar til Jan Tore Sanner på spørsmål nr. 5 vedrørende ansattes medeierskap i bedrifter

Svar på spørsmål nr. 5 til spørretimen 10.05.2006 fra representanten Jan Tore Sanner

Stortingets president

President

Gjennom arbeidsmiljøloven har de ansatte fått innflytelse og formell representasjon i bedriftens organer. At arbeid, ikke bare kapital, skal være grunnlag for innflytelse er en viktig del av den norske velferdsmodellen som denne regjeringen forsvarer og vil videreutvikle. At det nå vokser fram flere bedrifter hvor de ansatte også får innflytelse gjennom medeierskap er positivt, men jeg er skeptisk til at samfunnet skal stimulere til dette gjennom skattesubsidier, som både bryter med skattereformen og som har uheldige fordelingsvirkninger.

Det overrasker meg at Høyre nå kommer med forslag om å gjøre skattereglene for ansattes kjøp av aksjer gunstigere. Dette er stikk i strid med sentrale mål i den skattereformen som de selv satte i gang. Regjeringen Bondevik II gjennomførte en rekke innstramminger i skattleggingen av naturalytelser, med bl.a. den begrunnelse at disse bidro til å uthule skattegrunnlagene i skattesystemet. Forslag som nå fremmes av bl.a. representanten Sanner, bryter med disse prinsippene, og åpner igjen for å avlønne en avgrenset gruppe arbeidstakere med skattemessig gunstige ordninger.

Jeg vil minne om at målet med skattereformen har vært å sikre større grad av skattemessig likebehandling av personer på samme inntektsnivå, uavhengig av hvordan inntekten er opptjent. Forslagene til Høyre vil bryte med dette prinsippet, og føre til at arbeidstakere med ellers lik lønn betaler forskjellig skatt. Gunstige skatteregler for ansattes kjøp av aksjer, kan føre til omfattende forskjellsbehandling mellom skattytere som får tilbud om slik avlønning og de som ikke gjør det. Det er først og fremst høytlønte som har store økonomiske fordeler knyttet til opsjoner og aksjer i arbeidsforhold. En lempeligere beskatning av slike ytelser vil derfor gi størst lettelse for denne gruppen.

Som jeg har gjort rede for i svar av 16. mars, er det allerede i dag en viss stimulans i skattesystemet for at ansatte kan erverve aksjer i egen bedrift, ved at den skattepliktige fordelen kan reduseres med inntil 1500 kroner pr. år. Det er etter mitt syn liten grunn til å tro at bruken av aksjer og opsjoner blir for lav når skattereglene i stor grad likebehandler denne formen for avlønning med lønn. Etter mitt syn illustreres da også dette i redegjørelsen for bakgrunnen til forslaget som fremsettes i dok. 8:28, hvor det bl.a. pekes på at i bedriftene der ansatte har fått tilbud om å kjøpe aksjer, er de ansattes eierandel over 50 pst. i nær en tredjedel av virksomhetene.

Jeg vil også minne om at aksjer og omfattende opsjonsprogrammer kan ha negative virkninger. Bedriftsledelsen (og ansatte) kan få for sterke motiver til å fokusere på kortsiktig verdistigning av selskapets aksjer, både gjennom økonomiske disposisjoner og i regnskapsføringen. En skal ikke gå langt tilbake i tid for å finne eksempler på dette.

Jeg er åpen for at medeierskap kan ha så positive virkninger for både demokrati og verdiskaping at det kan være riktig å vurdere en sterkere offentlig stimulans til det, men altså ikke gjennom ytterligere skattesubsidiering av aksjer og opsjoner.