Svar til Peter Skovholt Gitmark på spørsmål nr. 22 vedrørende søkekriteriene i folkeregisteret

Svar på spørsmål nr. 22 til spørretimen 10.05.2006 fra representanten Peter Skovholt Gitmark

Stortingets president

President

Jeg gjør først oppmerksom på at representanten Gitmark tidligere har stilt meg dette spørsmålet skriftlig. Det skjedde 10. april i år, og han fikk svar 25. april.

Det er riktig at det er noe videre adgang til å utlevere opplysninger til offentlige myndigheter enn til private aktører etter gjeldende regler. Det skyldes at folkeregisteret ble opprettet som et felles register for ulike offentlige myndigheter, slik at disse slipper å føre egne separate personregistre. Folkeregisterets formål er således først og fremst å tjene offentlige interesser.

Folkeregisteret er avhengig av å motta opplysninger fra den enkelte borger for at det til enhver tid skal inneholde korrekte opplysninger. Den enkelte borger må ha tillit til at informasjonen som gis Folkeregisteret ikke videreformidles fritt til enkeltpersoner og private institusjoner. Ellers er det grunn til å frykte at det blir vanskeligere å få den enkelte borger til å melde fra om nye eller endrede opplysninger. Registerets behov for korrekte opplysninger er altså avhengig av at befolkningen har tillit til at opplysningene i det vesentlige benyttes i tråd med registerets hovedformål.

Personer og private institusjoner kan etter folkeregisterloven få utlevert ikke-taushetsbelagte opplysninger fra folkeregisteret dersom opplysningene er nødvendige for å ivareta lovmessige rettigheter og plikter. I forskriften til loven er det fastsatt at opplysninger om noen få ”navngitte identifiserbare” personer kan utleveres med mindre opplysningene kan røpe et personlig forhold.

Fødselsnummer alene er ikke ansett som nok til å identifisere en person. Fødselsnumre kan forveksles mellom personer, eksempelvis ved at andre personers fødselsnummer oppgis i kontrollsituasjoner eller at man ved feiltasting av et siffer kan få opp en annen persons identitet. Personvernhensyn tilsier således at man foretar kontroll mot flere kriterier enn bare fødselsnummer.

Av hensyn til personvernet og faren for forveksling av opplysninger, besluttet Sentralkontoret for folkeregistrering i 2003 å innskrenke søkekriteriene slik at fullt navn og fødselsdato eller fullt navn og fødselsnummer måtte være kjent.

Fra og med 15. mars 2006 er det imidlertid også mulig å gjøre oppslag på etternavn i kombinasjon med følgende elementer:

• fornavn
• adresse
• poststed eller kommune.

Av personvernhensyn vil opplysninger ikke bli utlevert dersom søkekriteriene gir treff på registrerte personopplysninger til mer enn én person. I et slikt tilfelle må søket spesifiseres ytterligere for å sikre entydig treff, eller man kan rette en henvendelse til Særregisteret (Sør-Hedmark likningskontor) for manuell behandling.

Finansdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet har nylig satt ned en arbeidsgruppe som skal foreta en bred gjennomgang av folkeregisterets rolle som det sentrale registeret på personinformasjonsområdet. Viktige oppgaver for arbeidsgruppen er å vurdere hva som skal være folkeregisterets formål og prinsippene for utlevering av folkeregisteropplysninger, både til private og til det offentlige. Arbeidsgruppen skal avgi sin sluttrapport innen 1. april 2007.