Stortinget har vedtatt en omlegging av regelverket for beskatning av privat bruk av mobiltelefon m.m. Endringen betyr en klar forenkling for de fleste som forholdt seg lojalt til det tidligere regelverket, og klargjør at alle som har en fordel skal beskattes for denne.

Etter det tidligere regelverket var privat bruk av arbeidsgivers mobiltelefon utover et bunnbeløp skattepliktig (bunnbeløpet var 800 kroner i kvartalet ved dekning av en tjeneste, 1600 kroner dersom en kunne sannsynliggjøre at en hadde behov for og fikk dekket to tjenester). Alle som fikk dekket utgifter utover dette, måtte dokumentere/sannsynliggjøre fordelingen av tjenstlig og privat bruk. Reglene omfattet ikke Internett-tilgang, som derfor måtte vurderes etter alminnelige regler for naturalytelser. De nye reglene gjør regelverket for elektronisk kommunikasjon mer robust for endringer i tilbudet av slike tjenester og gir fleksibilitet for arbeidsgivere med hensyn til valg mellom kommunikasjonsformer.

Det er ikke tvil om at det ofte har vært en ressurskrevende oppgave å gjennomgå spesifiserte regninger for å dokumentere fordelingen mellom tjenstlig og privat bruk for skatteformål. Erfaringer fra skatteoppkreverens og likningsmyndighetenes kontroll av arbeidsgivere tyder på at arbeidsgiverne forholdsvis ofte har unnlatt å foreta en slik vurdering av arbeidstakers private fordel. Det er derfor grunn til å tro at den tidligere ordningen medførte at arbeidsgivers dekning av telefonutgifter i betydelig grad ble unndratt fra beskatning.

Før jeg kommenterer enkelte av de forhold som har vært mest debattert, er det behov for å peke på et par viktige premisser for diskusjonen om de nye reglene. For det første mener Regjeringen generelt at en ytelse fra arbeidsgiver bør skattlegges dersom den benyttes til private formål. Dette gjelder selv om tjenesten/ytelsen også er et helt nødvendig arbeidsredskap. For det annet skal de nye reglene føre til en innstramming, i samsvar med forutsetningene for skattereformen om et bredt skattegrunnlag med lave satser.

Størrelsen på den skattepliktige fordel er beregnet til maksimalt 4000 kroner ved dekning av en elektronisk kommunikasjonstjeneste (som oftest mobiltelefon), og maksimalt 6000 kroner ved dekning av to eller flere elektroniske kommunikasjonstjenester, for eksempel mobiltelefon og internettabonnement. Den fastsatte fordel er beregnet med utgangspunkt i hva en gjennomsnittlig skatteyter selv ville måtte betale for å anskaffe tjenesten privat, herunder både eventuelle abonnementskostnader og samtalekostnader. Dersom arbeidstaker helt eller delvis betaler for privatbruken, vil inntektspåslaget bli redusert tilsvarende.

Som et eksempel ved bruk arbeidsgivers mobiltelefon kan nevnes at dersom en arbeidstaker får en samlet regning på 5 000 kroner eller mer, vil arbeidstakeren få 4 000 kroner i inntektspåslag (de første 1 000 kronene er en skattefri fordel). Beløpet som må betales i skatt vil utgjøre ca. 1 800 kroner per år med en skattesats på 44,8 (toppskatt trinn 1). Ofte vil arbeidsgiver dekke et visst antall kroner/tellerskritt, mens arbeidstaker selv dekker resten. Hvis det arbeidstaker selv har dekket beløper seg til 1 000 kroner, skal dette trekkes fra inntektspåslaget. Arbeidstaker får i så fall et inntektspåslag på 3 000 kroner. Her vil skatten utgjøre ca. 1 350 kroner, eller 110 kroner per måned. Dersom samlet regning er mindre enn 5 000 kroner vil inntektspåslaget bli tilsvarende lavere enn 4000 kroner. Eksempelvis vil en samlet regning på 3 000 kroner som i sin helhet dekkes av arbeidsgiver, gi et inntektspåslag på 2 000 kroner.

Arbeidsgivers dekning på inntil 1000 kroner kan skje skattefritt, noe som er et enkelt alternativ for ansatte med begrenset tjenstlig behov for slike tjenester.

Når dette er sagt, er det klart at det vil oppstå enkelte spørsmål om avgrensningen av virkeområdet for de nye reglene. Dette gjelder ikke minst fordi mange, som tildels uberettiget ikke har blitt beskattet tidligere, nå søker å finne tilpasningsmuligheter for fortsatt å unngå beskatning. Da det finnes svært mange ulike måter å regulere ansattes bruk av arbeidsgivers elektroniske kommunikasjonstjenester, og da særlig mobiltelefoni, må vi dessverre akseptere at det vil kunne ta noe tid før ligningsmyndighetene kan ta stilling til alle varianter. I den forbindelse er det greit å huske at de nye reglene er ment å virke slik at det må foreligge svært spesielle forhold for å anse det som sannsynliggjort at en arbeidstaker ikke har adgang til å bruke telefonen privat, og dermed unngå fordelsbeskatning for en mobiltelefon han kan bruke utenfor ordinær arbeidssituasjon.

Se også informasjon og eksempler på skatteetatens nettsider.