Forsinket skattefasit?

Statssekretær Geir Axelsen (Ap), Aftenposten 19.01.06

I en artikkel den 17. januar presenterer Aftenposten tall som de har fått fra Finansdepartementet. Disse viser at skattereformen fører til økt skatt på aksjeinntekter og redusert skatt på høye lønnsinntekter. På kommentarplass samme dag gis det inntrykk av at disse tallene sier noe vesentlig nytt sammen­lignet med det som står i budsjett­dokumentene.

Etter min mening er det viktigste nye her først og fremst at Aftenposten korrigerer for den forvirring som avisen selv har skapt gjennom tidligere oppslag om konsekvensene av skattereformen. Finansministeren har hele tiden pekt på at folk med høy lønn kan få skattelette og at folk med store aksjeinntekter vil få skatteskjerpelse. Summen av disse endringene medfører mer lik beskatning for like inntektsnivå (altså at arbeidsinntekter og kapitalinntekter beskatter likere). Men fordi aksjeinntekter er mer vanlig blant høyinntektsgruppene oppnås også en omfordeling fra de rikeste og til de fleste lønnstakere. Økt skatt på aksjeinntekter, skjerpet skattlegging av en del naturalytelser og omlegging av formuesskatten innebærer skjerpelser for de høyeste inntektsgruppene. Lavere toppskattesatser og mer i minstefradrag trekker i retning av lavere skatt for lønnstakerne i 2006. Derfor har vi god dekning for det som har vært hovedbudskapet helt siden budsjettfremlegget 10. november, nemlig at folk flest og folk med inntekter helt opp mot 1 mill. kroner, får lavere skatt i 2006 sammenlignet med 2005, mens folk med over 1 mill. kroner i inntekt i gjennomsnitt vil få en markert skatteskjerpelse.

I sum blir det en moderat netto skatteøkning (i direkte skatter for personer). Mesteparten av denne skatteøkningen betales av folk med høye aksjeinntekter og formuer. Ser vi på personer med inntekter over 750 000 kroner, får disse en samlet skatteskjerpelse på 2,1 mrd kroner sammenlignet med skatte­reglene i 2005. Dette er bare 3,4 prosent av alle skatteyterne, og disse må dermed dele på å betale en ganske stor skatteøkning. Selv om en tredel i denne gruppen bare har høy lønn, og dermed får en stor skattelette, vil det være mer og mer typisk at inntektene domineres av aksjeinntekter jo høyere opp man kommer på skalaen. Bildet er motsatt for folk med inntekter under 750,000 kroner. Disse vil få en samlet skattelette på 1 mrd kroner, altså en mer begrenset skattelette som fordeles på mange mennesker.

Jeg er selvsagt fornøyd med at Aftenposten er helt enig med Regjeringen (og et bredt flertall på Stortinget) i at det har vært viktig og riktig å gjennomføre skatte­reformen, selv om den fører til lettelser i skatten på høye lønnsinntekter. Det som er vanskeligere å forstå er hvilket ærend Aftenposten er ute i når den samtidig forsøker å henge ut finans­ministeren for å ha gjennomført reformen. Finansministeren og Regjeringen har aldri lagt skjul på hva formålet med og konsekvensene av skattereformen har vært.

Det eneste som strengt tatt er nytt i tallene som presenteres i Aftenposten sammenlignet med budsjettdokumentene, er at de gir informasjon om antall personer med inntekter over 500 000 kroner som får hhv. økt og redusert skatt som følge av skattereformen. Dette kan selvsagt være nyttig tilleggs­informasjon, men jeg har vanskelig for å se at disse tallene er nødvendige for å forstå konsekvensene av skatte­reformen.

Formålet med skatte­­reformen er å få likere skatt på aksje­inntekter og arbeids­inntekter. Dette har vært nødvendig for å kunne oppheve den omstridte delings­modellen og dermed få bukt med den omfattende skatte­tilpasningen som fulgte med denne – der høyt skattlagte arbeids­inntekter ble omgjort til aksjeutbytter med vesentlig lavere skatt. Skatte­reformen innebærer også at det innføres en generell beskatning av aksjeinntekter (utover skjerming), også for dem som før ikke var berørt av delingsmodellen. Aftenposten mottok også tall som etter min vurdering illustrerer formålet med og konsekvensene av skattereformen bedre enn de tallene som de valgte å presentere. Disse tallene viser at samlet skatt i prosent av samlet inntekt (gjennomsnittsskatten) etter skattereformen blir omtrent den samme for personer som i hovedsak har sin inntekt fra lønn og personer som har store kapitalinntekter. Fasiten på skattereformen er med andre ord at den fører til stor grad av likhet i beskatningen av personer på samme inntektsnivå. Dette har også positive fordelingsvirkninger, samlet sett. Akkurat som finansministeren har sagt hele tiden.